25 og 26 april...

...ble noen aldeles nydelige dager.

Skjønner godt jeg ja at Bjørnson skrev:

Jeg velger meg april!

I den det gamle faller,

i den det ny får feste

det volder litt rabalder,

-dog fred er ei det beste,

men at man noe vil.

Jeg velger meg april,

fordi den stormer, feier,

fordi den smiler, smelter,

fordi den evner eier

fordi den krefter velter

-i den blir somren til!

Ja, også har jeg jo bursdag på 1 april, tror nok at mamma lå og

deklamerte dette diktet, mens jeg presset meg ut.

Fredag var så god og varm, og vi fikk ettermiddagsbesøk.

Nye regndresser lå og ventet på de to små, og selvfølgelig

måtte de prøves. De tok dem på og der satt de.

Lørdag var og aldeles nydelig og varm. Hagen og gata runt huset

skulle rakes og pyntes. Vi måtte hyre arbeidsfolk

Men heldigsvis, så trenger ikke vi hyre inn Svensker eller Polakker,

for vi hyrer bare Prinessa vi, og ikke er a så dyr heller, billig i kosten er a og.

Lørdag er jo den store bakedagen i følge noen (les Ugla), og je

vil jo aldri være dårligere enn andre, så da vi hadde hyret inn

arb.folk så kunne vi jo likegodt bake, arbeidsfolket og jeg.

Og vi bakte og vi bakte, mens vi sang finnepåsanger og lo, og

akkurat da vi hadde tatt ut det siste brettet ut av stekeovnet

kom det andre arb.folk, og da skal jeg si at bakverket fikk bein å gå på.

Prinessa ble jo helt fortvilt hun, hun skulle jo ha med det i matbokse

på mandag og hun skylte på Gubben, men ble blid igjen da hun fikk lønn

for arb.

Årets første jordbær...

...ble innkjøpt sist helg. De så aldeles nydelig ut, røde, store og bare nydelige.



De var fra Belgia, og smakte ingenting

Nå som våren...

...gjør sitt inntog for fullt, har jeg lyst til å viser dere litt av Lilledoras nyinnkjøpte vår og sommer sko.

Disse nydelige skolettene er gode på foten og er like fine til skjørt som til bukse. Fin hælhøyde er det også.

Disse rosa sommerskoene må jeg si at jeg ble litt usikker på. Syns ikke de satt som de skulle, kan hende er de litt for stor, men de hadde ikke halv nr. Får kanskje trøste meg med at føttene hovner litt opp om sommeren når det blir GODT og VARMT.

Men så kjære leser, kommer de tøffeste skoene jeg har sett på lenge. Disse er bare et must

Våren er .....

...kommet til Lilledoras hage. Se så fint Blåveisen blomstrer

Travle tider...

... syns jeg det er blitt. Før da hadde man bare en blogg, hvor man skrev om hva man laget og la inn bilde av produktet. Men nå. nå opr. man med flere blogger og man syns, etter at man har fordyper seg i mange andre blogger, at man må komme opp med noe glupt, noe spesifikt, noe som alle syns er interesant. Men hva skal man skrive om da. Her jeg sitter en formiddagstund kommer jeg ikke på en skit. Vel, har jeg gitt Prinessa sjokoladepålegg på brødet, selv om det ikke er lørdag. Det er hemmelig altså, ingen må få vite om det, det er jo bare onsdag i dag.

Prinessa ja, hun har sovet her i natt, midt i uka, at det går ann, og tenk, det har bare vært oss to i hele natt, for gubben er bortreist på jobb. Det er jo veldig kjekt å ha henne her, hun er veldig pratsom, hjelpsom ( det går litt fort av og til , så det hender at det går litt galt, men uhell kan jo bestandig skje)og stort sett blid. Alt går jo hennes veg da, så det er ikke rart at hun er som ei lita sol. ÅÅÅÅ, jeg er så glad i deg kan hun plutselig komme og si, ja de er rare disse barna.

Litt kulturelt må vi få ut av denne dagen, så nå tenker jeg at vi prøver å ringe noen og så går vi på kafe`, oog så svir vi av de siste pengene vi har.

Ha en flott dag, alle dere ut i den store verden

Fredag 11 april..

er og en dag, men hva skal/kan/bør man bruke den til. Kl. er 16 og en god del av dagen har gått
allerede og hva har jeg fått utav den?
Jo det er masse det, ser i hvertfall slik ut hvis man ser på handleposene mine. Jo, jeg har riktig kost meg skikkelig i dag. har vært på shopping og handlet masse, både til meg selv, og til to som snart har bursdag. Har snakket med flere i tlf. opptil flere ganger med visse personer og satt litt ut i solen og nippet til min fornøydmedinnkjøpeneminekaffe på terassen. Så dagen har vært en utrolig festlig dag. Mest fornøyd med det jeg kjøpte til meg selv er den røde vesken, passe akkurat til de røde skolettene mine.

Ja, da sitter jeg her da og pønsker på hva jeg skal gjøre med "Lilledoras verden", skal jeg bare skrive å fortelle, eller skal jeg vise hva jeg fordriver tiden med, eller skal jeg bare være impulsiv og la "humla suse". Merk det kjære lesere. jeg skrev humla, og ikke Homla. Tror det blir best med det siste jeg.

I er det fredag, den store gjørereintdagen, ifølge min mor. Hver fredag ( ikke bare fredager da) tok mamma fram vasketingene sine og begynte å vaske. Hun hev ut matter og tepper, dro fram skap og alt det andre som sto langs vegger. Smøg under tepper på beina på de tyngste møbler og dro de rundt i rommet. Så da vi andre kom hjem etter skoletid, kom vi inn i et nytt rom. Hun elsket og vaske og flytte om, og koselig ble det, okkesom. Jeg har prøvd å flytte om jeg og, men her vi bor nå er det ikke så greit. Møblene havner tilbake på de samme plassene etter at jeg har dratt de rundt på ei matte. ( Er det rart man sitter her med vonde hender) Men nede i kjellerstuen der leker jeg meg og flytter om av og til, da får jeg høre "Leker du Lille P.... nå?

Da kom jeg tilbake til mamma igjen, raske fåraltunnaienfei mamma.

Nå sitter hun der på sykehjemmet og stirrer bare ut i rommet. Hun strekker ut en hånd til de som går forbi, og får et raskt håndtrykk tilbake, ja, rett skal være rett, noen stopper og slår av noen ord med henne da. Hun lyser opp i øynene når vi kommer, blir glad når vi skreller litt frukt til henne og hun deler gjerne med oss, vi snakker sammen, de dagene hun er "med" og høreapperatet er inntakt, forteller vi om dagen og dagene som kommer og litt om gamle dager, Vi snakker litt om hun som bor litt langt unna og hva hun og hennes driver med. Vi synger litt, hjelper hverandre med å finne de rette ordene i sangene og prøver å kose oss så best vi kan. Så kommer avskjeden, da slukkes lyset i øynene, og man blir tung om hjertet. Men så sier jeg, jeg må skynde meg hjem for jeg må vaske litt klær og dra over gulvet før jeg legger meg. Dette skjønner hun og sier : skynd deg.

De dagene hun ikke riktig er "med" sitter vi bare der og holder hverandre i hånden og er bare glade i hverandre.

Best av alt er når et lite oldebarn kravler oppe i fanget hennes og bare riktig knusklemmer henne, da ler hun godt.

10 april

..det nå vel bare være en merkedag for meg. For da laget jeg meg ny blogg.
Hurra