mandag 29. desember 2008

Noen hjemmelaget gaver

Ja, det er vel ingen jul uten noe hjemmelaget, her er et lite utvalg av de som ble ferdige. Ja jeg har noen uferdige og, og jada masa jeg driver på, de skal nå bli ferdig de og. Bare ikke i år....



mens julefreden senket seg...

..i Norges land, ble det mer og mer livat hjemme hoss oss. For nå skulle Prinessa ha konsert, hun ordnet med stoler på rekke og rad, og passet på at alle skulle se og at hun hadde fri adkomst til å springe ut og inn av "scenen" Hun ba om stillhet og annonsert hva som skulle komme. Hun sang og danset og Sussegullet hev seg og inn i dansen og han ble bakgrunndanser til noen av numrene og fordanser til andre og solodanser. Prinessa sang og danset og var helt i en annen verden. Publikum koste seg og lo så de lå nesten flate og tørket tårer. Det var kostelig

Jula 2008 kom...

...så og svant. Nei, det stemmer nå ikke helt da, den er jo ikke ferdig riktig ennå, men det kjennes faktisk litt sånn. Det er stilt her i heimen, de langveis farende dro hjem i går, etter å ha vært her en hel uke sammen med oss. Ikke rart at det er stille, for de gjør litt utav seg. Men det var et koselig besøk, og de er hjertlig velkommen tilbake. Bare så synd at tuppelupp og jeg ble/er syk.
Men over til noe annet. Noen var ikke så sikker på om julenissen kom i år, hadde alle vært snille, alle gikk inn i seg selv og tenkte nøye. Facktisssk, så hadde Lille-Prinsen vært veldig snill, det var han absolutt sikker på. Prinessa var ikke i tvil, hun var jo bestandig snill, men plutselig sa hun "Dere vi har et problem, Lille-Prinsen dytta meg før jeg reiste til Syden og da husker jeg at jeg så at Nissen så oss. Men jeg gjorde ingenting jeg" Vi så bare hvor Prinsen krympet seg og leppen begynte å bevre og frøken Snusfornuftig hevet hodet høyt mens hun sa. DU får kanskje ingenting du, mens jeg får masse. Da grep Gubben inn og sa at en dytt gjorde ingen verdens ting, og freden var igjen opprettet i rosenes leir.
Men vi var ennå ikke så sikker på om HAN kom eller ei så vi tok likegodt et bilde av veranda nissen vi



Men plutselig mens vi satt der og pratet og ventet på at maten skulle bli ferdig, så hørte vi sånn leven utenfor i hagen, vi styrtet til veranda døren, og hvem var det som sto utenfor og veivet med armene og hoiet og ville inn, jo, akkurat det var nok denne karen det

Så kom han til oss allikevel da, stor jubel

Hvis/når Julenissen kommer til oss så har han med bare en pakke hver til barna som er fra han selv, for resten av gavene er jo under treet og det er jo fra slekt og venner det, og det slipper han å dele ut, for han har jo det så travelt som skal overalt og besøke alle snillle barn

helga før jul...

...ville denne krabaten komme og være hos oss. Det var sååååå lenge siden han hadde sovet over, hele 14 dager, så han syns det var på tide at det var hans tur nå. Ja, hvem hvem kan/tør vel nekte selveste Kaptein Sabeltann noe, i hvertfall ikke jeg, ikke en Sabeltann med DE øynene og smokke

onsdag 17. desember 2008

Med hilsen fra fjellet....

Jeg er i det melankolske hjørnet i dag. Grunnen, jeg har vært i begravelse igjen
i dag. En mann i sin beste alder, far til en vi er glade i, farfar til to av mine barnebarn, en likanes kar, ble begravet i dag. Han etterlater seg en stort tomrom.
Nederst nede på dødsannonsen sto dette;

Det glitret i stryket,
det blinket i vak,
og gleden i brystet mitt bruste.
Over aurete botn storfisken rak,
mens fjellbrisen vasskorpa kruste.
Dette passet sååå på han, at jeg tar med resten av diktet og jeg.

Med hilsen fra fjellet,
jeg kommer med bud ;
det lyste så herlig der inne.
På fløene vogga myrduna brud,
mens vindene lekte så linne.

Det let i kvar busk, det var slikt et kor,
og sang til mitt øre seg søkte.
Og rypa, min elskede møtte mitt spor,
hvor sti langs med bekken seg krøkte.

Det glitret i stryket, det blinket i vak,
og gleden i brystet mitt bruste.
Over aurete botn storfisken råk,
mens fjellbrisen vasskorpa kruste.

Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg,
men nevera trivelig smilte..
Og under dens lauvheng med glede jeg såg,
at villreinen stille seg kvilte.

Med hilsen fra fjellet - det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann,
kun der får jeg fred og blir rolig.
Jon Østeng Hov

Hyldnings dikt til Selma

En av damene inne på Hobby-klubben har nedkommet med en liten Selma.
Hva passer ikke bedre enn dette nydelige diktet av H. Wildenwey

Og det er en liten Selma,
hun er ærlig verdt en sang.
Det er henne, som jeg elsker,
det er Selma denne gang!

Hun er vårens unge, Selma,
som himmelen fikk sitt blikk,
drysser nye, gyldne stjerner
over hver en vei jeg gikk.

Hun svermet gjennom hager
og i sommermarken grønn.
Hun har lært i livets skole
å bli svikefull og skjønn.

Og hun synger glade sanger
om en kjærest hist og her,
og det er mange, mange
som har Selma mektig kjær.

Og jeg elsker også Selma,
skjønt hun bryr seg niks om meg;
men det er samme pokker,
for jeg elsker henne, jeg!

Og gud bevare Selma!
Det blir all min salmesang.
Navnet skjemmer ingen,
Det er Selma - denne gang.

Herman Wildenwey

fredag 12. desember 2008

I denne søte førjuls tid...

...driver vel alle skikkelige husmødrer og vaske og baker. Ikke jeg, men så er ikke jeg som alle andre heller jeg da. Gudskjelov for det. Her sitter jeg og koser meg med nyyyyydelig musikk og mimrer. Gubben er veldig forkjøler og han er SYK, har jeg hørt ørti ganger siden jeg kom hjem fra jobb. Ok, sier jeg sånn lett henslengt, så han skjønner at det er ikke så mye sympati å få fra min side.
Sjekk ut denne linken da;

http://www.youtube.com/watch?v=v3DXyfL3HX0

Den er noe av det nydeligste jeg vet og jeg har hørt den ganske mange ganger for det er nemelig den Gubben spillte for meg når han kom hjem etter å ha vært borte veldig lenge, og det hender at han spiller den etter en krangel og han har lyst til å bli venner.

Willy Nelson er noe av det herligste jeg vet og jeg har vært på flere konserter med han og ja, jeg har tom fått klem og kyss av han. Det er STORT det, Gubben var der og og han ble nesten missunelig fordi Willy bare så meg og ikke han. (fnis fnis)

søndag 7. desember 2008

.Peperkakehuspynting....

hadde vi i går. Den elste hadde ansvaret med å sette sammen huset, (hun har jo brent seg så mange ganger før, at det går for det samme), den nest elste hadde ansvaret for melisen , den nest yngste hadde ansvaret for pyntingen og den minste bare spiste gotteri. ÅÅÅÅÅÅå, som han spiste
Slik så huset ut før pynting


og slik ble det etter pyntingen

Ja, det er et hus under all denne godisen ja

Lille-Prinsen....

liker ikke å bli fotografert for tiden. Han syns det er et mas uten like og er blitt veldig snar til å holde opp noe foran ansiktet sitt enten det er en heste eller


en gaffel

Vinter i Bartebyen

Vi har hatt vinter en stund her hjemme nå. Litt kaldt og bra med snø. Gubben var en snartur hjemme og Prinessa var da på plass. Da han var ute og måkket snø var hun og ute og lurte på om han ikke kunne hjelpe henne med å lage en snømann. Ingen i dette land kan stå for Prinessa, og Gubben er ikke noe unntak. Det ble laget en snømann i full fart og prinessa ble så gla at hun måtte gi Kalle en kos.


Som nevn i et innlegg skrevet i mars så trenger vi ikke å hyre inn polakker eller svensker for å hjelpe oss med snørydding og div. Vi har Prinessa vi, som er en ivrig hjelper og som før er hun billig, både i kosten og ellers.

Julegave på forskudd

Da jeg var på min årlige september tur, halte elste datteren meg inn på en garn-butikk for å vise meg en nydelig genser som hun ønsket seg til jul. Det var en Marius-genser strikke i alpakka ull og med rundt bærestykke. Ettersom det var mange år siden jeg hadde strikket noe til henne sa jeg ok. Vi kjøpte garn og mønster der og da, og hun pushet på så jeg måtte begynne å strikke med det samme vi kom hjem til henne. Det gikk veldig greit å strikke genseren, og den ble for ferdig, så jeg hadde den med da jeg reiste dit i nov. Jeg var litt spent på om hun likte den og om den passet. Hun ble så glad og tok den i bruk med en gang. Du skal få strikke mere til meg du, og rett som det er dukker det opp en mail med noen fine oppskrifter.

November tur

Som kjent så har jeg vært på min årlige nov. tur. Denne gangen gikk turen pr. fly, Lilledora har ikke lov å kjøre så mange mil med bil. Gubben syns Lilledora kjører for for, (og det fikk han jo bevis for, (kontra min tur i sept,) og han liker ikke at hun kjører over fjellet i snø og kulde. Det er jo greit og fly også da, det går fort og man kan ta seg en liten dupp, mens man reiser. Det er noenting som er ganske rart, når jeg er ute og reiser, det være seg både fly, tog eller båt, da snakker jeg ikke med noen. Jeg kobler ut omverden, og er bare i Lilleddoras verden. Jeg syns det er helt greit. Søstra mi derimot, hun snakker med alle og treffer sååååå mange koselige reisende, sier hun. Jeg er like utadvent som henne og kommer egentlig lett i kontakt med mennesker, men akkurat på mine reiser passer det meg mest, bare være meg selv i min egen lille verden. Jeg har det ganske koselig der jeg sitter, tenker på hva jeg skal gjøre og hva jeg har gjort. Kan hende jeg sitter og ler og, ihvertfall smiler. Men nok om det, som før sagt så var jeg sørpå en liten tur i slutten av november. Mormors eget Sussegull fylte 10 år. Tiden går så fort , og tenk at nå er den lille sjarmisen blitt en stor gutt på 10. Han er like kjærlig og høflig, snill og lur som han var da han var liten. Ja, jeg innrømmer det glatt, jeg lar meg snurre rundt lillefingeren av han, og det vet vel både han og jeg.
Må bare fortelle, at da mammaen hans spurte han om han hadde hatt en fin bursdag og om han var fornøud med presangene, svarte den store sjarmisen, Den fineste gaven var nå at mormor kom og feiret sammen med oss. Er det rart jeg lar meg snurre??

mandag 1. desember 2008

Advent



Syns denne engelen var så søt og at den symboliserer den tiden vi har gått inn i. Jeg liker advent veldig godt jeg, liker det stresset den gir meg, liker å sette lys i vinduene, pynte utsiden av huset, henge opp lys i trær osv. Også selvfølgeig å henge opp nye gardiner. Det er så koselig her på kjøkkenet nå, jeg sitter borte i spisekroken, har bare adventstakene på og lys over pc`èn. ( jeg har tre vinduer her, og jeg sitter i hjørnet av to, så jeg har lys). Nye gardiner har jeg sydd og hengt opp, rødrutete, litt tykk bomull med hvite kapper. Nydelig. (fnis, fnis)

Har nettopp snakket med Prinessa, og hun var så lykkelig over at hjelperne hadde vært der i natt og hengt opp masse pakker. Hjelperne vet jeg ikke hvem er egentlig, men det kan godt være nissens hjelpere eller noe annen. Hun var overlykkelig, og hun hadde fått en matboks som det sto noe engelsk på. Hun lurte veldig på om jeg hadde fått meg en kalender, men jeg måtte bare tilstå at det hadde jeg ikke. Kanskje du ikke har vært snill nok sa hun tenksomt, men jo foresten, du er jo veldig snill, så DE har nok bare hatt det så travelt at DE (hjelperne) ikke har rukket å komme til deg ennå. Trøst er en god ting. Jeg må vel ut i morgen og kjøpe meg en kalender da, slik at hun ser at DE har vært her og.
Kalender ja, tenker på de kalendrene barna i dag har, og de vi hadde da jeg var barn.
Vi søskene måtte dele på en kalender , ikke var det sjokolade i den heller, (det var skadelig for tennene) men bitte små plast ting. Vi er tre søsken, jeg er yngst, så selvfølgelig skulle lillesøster få åpne første like, det var de to andre så enige om. Jeg skjønte ikke jeg , hvorfor det aldri ble min tur til å åpne på julafen, for det var den største luka og den største plastingen. Det tok meg flere år tror jeg før jeg forsto "snillheten" til mine søsken, de åpnet jo julaften annet hvert år de, men jeg fikk bestandig 22 desember. Dette er et av mine barndoms minner som jeg aldri glemmer, ikke for det at jeg bærer nag til de to andre, men jeg har minnet dem på at det er stygt å lure de som er mindre og godtroende