tirsdag 23. juni 2015

Bakeren fra Vika

Kjære lille melkebart
på røde eplekinn
Tre somre har det blitt
og en liten virvelvind

Kjære lille melkebart
og vesle snurpetrut
Du har syltetøy i fjeset ditt
og gensern har blitt klut

Du har fått plass i barnepark
og hentes klokka 12
Mamma jobber halv dag
for sitt lille melketroll
I lomma har du småstein
I buksa har du sand
I håret har du tyggis
og i støvla har du vann

Når du ser
at mamma kommer
Må du løpe i en fart
For mamma skal få klemmer og et kyss
- med melkebart

og kjære lille melkebart
på røde eplekinn
Tre somre har det blitt
og en liten virvelvind

Kjære lille melkebart
vesle snurpetrut
Du har syltetøy i fjeset ditt
og gensern har blitt klut

http://www.louis-jacoby.com/
__________________

Mittsommeraften..

...er det sanneig i dag, og den er varm, det var 35 grader i dag tidlig d vi dro på marked. Det var marked her i Altea, og jeg skulle ha noen småting. Rossen sa ingening han, ble bare med, men sa at jeg er nå stor jente og kan passe på meg selv og pengene mine selv. Så han gikk og satt seg på en fortausresturant han og titet på folket. Du verden det er godt å gå på marked alene uen at noen puster en i nakken, og kremter hvergang du tar på noe. Rossen er jo s¨snill og grei, men hva Lilledora trenger og har lyst på tilenhver tid skjønner han ikke helt. Men jeg kan jo greie ut med sånne ting selv jeg. I dag trengte jeg et par duse rosa sandaler, et par helsesandaler til innebruk, noen truser (hadde jo bare med tredve fra dør)en blå og hvit Michael K veske og en klokke. Ikke noe å stresse for, bare nødvendige ing. Lilledora er flink slik. Det var varmt ja, og Lilledora liker jo å pynte seg litt så idag hadde hun tatt på en lys blå bluse og hvite knebuksser. Det ble litt i varmeste laget, for Rossen sa at hun å ut som en halvkokt hummer. Morroklumpen. a kl 5 i dag dro vi ned til stranda. Det hadde bgynt å skye litt over, men deet vaar godt og varmt. Vi satt nå der i stolene våe og tittet på folket og laget små historier om dem, noe som er ganske så fornøyelig. I dag så vi noen kajakkroere som vi tror var en far med o sønner. Å du verden for oen muskler faren hadde, og den elste sønnen. Sixpack og. Rossen trodde a de lå sikker hele dagen på treningstudiot og pumpet jern. etter at de tøffe hadde padlet sin vei, hoppet han ute i havet og kom opp og viste muskler, men jeg sier nå bare at han vise fram fiskeboller. Nå har han gått seg en tur oppe på bjerget for å riste litt i beinmusklene, og Lille dora må hoppe i dusjen. Så hasta la vista

mandag 22. juni 2015

Også prøver vi engang....

til. Nå har jeg skrevet noen lange innlegg, men før jeg får sukk for meg så forsvinner de, men jeg prøver igjen. Ok, her er det varmt. Kl. er nå 19 og det er 31 grader i skyggen. Vi klager ikke, men koseer oss glugg i hjel. Vi bader og Rossen svømmer så langt bort at Lilledora nessen blir redd for han. Hvorfor hun blir redd, det skal gudene vite, for ikke kan hun livredding, men hun likerå ha et lite øye på han. Det skal bli veldig varmt i morgen og, og da skal vi på marked først, så går vi å bader etterpå. Det dumme er at Lilledora får ikke til skikkelig fraspark når hun svømmer. Det gjør vont i det opr. kneet, men det er nå bare sånn. Rossenlurte på om jeg husker i fjor, da jeg nesten ikke kom meg av flekken, kunne bare gå en liten avsand såå måtte jeg stoppe, og i dag går jeg trapper, ikke lange, men dog, jeg går fra a til b og. Kjenner det i det ikke opr. knee, men jeg går. Men nok om det. På lørdag var vi på marked i Calpe, det var ikke på den vanlige lassen, men vi fant det. Kjøpte ikke noe særlig, et par blåe sko, og et nydelig armbånd i rosekvarts. De varr dyrt, men dog så lekkert. Klokka mi gikk sund i dag, så ba at vi er her da sa Rossen, å kan du kjøpe ei ny eei i morgen, og det skal jeg gjøre, og den må være rosa, for det er finesst. Ellers så er det dårlig med handlinga, Rossen er nesten bekymret, men som jeg sier, jeg er ikke den som handler bort alle pengene våre, jeg er en fornuftig kone.. Han ser bare på meg da, og sier ok, han skjemmes vel litt for han tape veldig mye på Alea aksjen på fredag, men i dag kom han smilende og sa, at nå kan jeg bare handlle fr nå var aksjen på vei opp igjen. Og det kan hende jeg tar han på ordet. Me sjåast ved nesse korsveg

fredag 19. juni 2015

Og plutselig var hun.....

..tilbake.  Dagene går så fort at jeg rekker ikke engang å skrive. Ikke at vi gjør så mye akkurat, men vi kosser oss, og har allerede vært både i Benidorm og i Moraira. Liker meg godt der på begge plassene.
Da vi hadde parkert i Benidorm, trodde vi at noen skulle stjle bila vår. Ja, jeg vet at jeg er paranoid, men at Rossen er likedan.....  Hvorfor skulle en fyr stille seg opp rett ved siden av bila og bare stå der, når han hadde hele gata og ta av. Ja, jeg bare  spør jeg.  Vi gikk et stykke bortover gata, tittet inn i noen butikker og kisen bare to og  tittet etter oss. Dette sRossen bort og satt bila et anne sted. Kisen så ikke hvor han parkerte, men jeeg fulgte med, og så at a Rossen kjørte av stedd, så gikk han over gata og forsvann. Rent mel i posen? Tror ikke det nei, men han var vel ikke klar over a Rossen og jeg hadd vært ut en vinter dag før.
Rossen er jo en så galant fyr, at Lilledora må sitte i bila til han har vært og hentet sånn parkeringslappe. Men han er jo ikke så lur besandig da, deet han ikke viste var at de hadde fått nye parkerings automater i Benidorm og han skjøne ikke hvordan han skulle gjøre det. Det sto jo bare på Spansk.  Han hanket inn en mann som hjalp han, men mannen skjønte ikke stort han heller, så det kom til en tredje mann. Tilslutt skjønte de det, og han kom glad tilbake til bila. Han forklarte hva de hadde gjort og da sa lilledora, hvorfor kom du ikke å henta meg da, for sånne automater har de på jernbanen. Lilledora vet mere enn Rossen tror hun. Men nok om det.
Ettr at vi hadde spit, gikk vi litt rundt og så oss om. På n resturant var det dans, fin danse musikk og en mann danset alene. Rossen gikk fort forbi, for han var redd Lilledora gikk opp og danset med mannen. Skal ærlig innrmme, at det var bar så vidt hun ikke gjorde det.  Vi satt oss ned og ok et glass øl, da kom det en tigger. Han var ok kledd, hadde en vanlig fot og en rar en. Han hoppet når han gikk, og vi så at det var slitsomt for han.  rossen ropt på han og ga han alle de småpengene han hadde i lomma, og det var ganske mye, mannen ble såååå glad, takket og bukket og velsigne Rossen. Det er første gangen jeg har seett at Rossen har vært så gavmild mot en tigger, jeg spurte om grunnen, men som han sa at her sitter vi masse mennesker og drikker øl og vin, da har vi vel råd til å avse noen småsings (sjøfolkuttrykk) til noen da. Pent .
I Moraira spiste vi endelig fisk og chips, nydelig. Nå har jeg spist de tre rettene jeg liker best, så nå er det ingen bråhast med å gå ut og spise mere.
Nå er ossen oppe så nå skal vi spise Frokost før vi går og bader.  Sees

søndag 14. juni 2015

DENNE DAGEN ET LIV

Hei og hopp dere. Her går dagene fort, skjønt vi kom i går, så syns jeg at vi har vært her lenge, men et hender jo så mye. Hør bare her
I går kveld skulle vi jo ut og spise. Lilledora fnt fram klæne sine, og tenkte at hun skulle ha de svarte øye sandlene på seg. Men fant hum dei. Hun lette og lette, og til slutt fikk Rossen skylden for at han hadde tatt e ut av kofferten hjemme.  Men hun tok på et annet par, heldigvis så hadde hun pkket ned noen pa, sånn i alle tilfelle.  Vi gikk lystelig i vei, vi skulle jo på yndlingsresturanen vår. Da vi kom ned i garagen, så var bila vår inneparkert. Rossen trodde han skulle besvime. Han ble så sint,  og ropte og ba seg, men til ingen nytte. Tilslutt sa han, bli her og så sprang han opp noen trapper. Lilledora måtte bare stå der da, i en mørk garage. Og hun som ikke liker slike gaager, for hun har jo lest om så mye drap og slike ting som kan foregå de. Hun prøvde døra ut til haven, men den var selvsagt låst.  Hun gikk da og stille og stilte seg i en krok.  hun tenkte nå litt på ossen og hvordan han skulle finne eieren til Hondaen. Hun tenkte litt på a hun skulle egentlig ha vært med Rossen, for hun kan jo slukke litt av sinne hans hvis det går overr sine bredder.  Etter en lang stund kom det endelig en mann ned med heisen. Han så snill ut så Lilleora ble ikke redd, men smilte sitt peneste smil og spurte om Hodaen var hans bil og pludret videre på engelsk om at han måtte flyte den osv.  mannen så på meg, gikk til bila vår og der på frontrut lå det en lappe, hvor det sto hvor han bodde osv, selvfølgelig på Spansk. Flause, vi hadde jo ikke sjekket noe frontruter vi. Jeg pludret videre om at jeg måtte ringe min mann, men heldigvis så kom han, og alt ordnet seg. Det var jo vi som hadde tatt feil parkeringsplass, selfen så tok vi den første og beste plassen vi fant, da vi kom, vi heter jo ikke fam. Glum for ingenting. Jeg lurte på hvordan han hadde fått tak i mannen, lurte på om han hadde ringt på alle ringeapperaene,men nei da, Rossen hadde stilt seg opp inne i gården og ropt Hello, så høyt han kunne. Respons til tusen.
Vi dro til Albir og til resturanen, og der ble vi møtt med håndtrykk og kyss på kinner og ønsket velkommen. Koselig.
Vi kjørte hjem etter en fortreffelig middag, da vi nærmet Alta Sierrra syns vi at det så så mørkt ut overalt. Joda strømmen hadde gått i området. Heldigvis så var garagporten åpnet, så vi fikk satt inn bila, men vi måtte gå opp alle trappene til leiligheten i stummene mørket. Det var skummelt det, og heldigvis fant vi taglys inne.  Strømmen var bort til i morges, men nå virker alt fortreffelig igjen, sier hun som fant igjen de svarte sandalene nederst i kofferten

lørdag 13. juni 2015

DA ER ALT VED DET GAMMLE

Da har vi ankommet leiligheten, og alt er ved det gammle. Rossen sover de uskyldigste søvn, og her
sitter jeg. Ja han har da vært flink før han la seg. Han ordnet opp med pc, og telefonene og ipaden, så nå er alt på stell. Det ska sies det at han hadde vært oppe hele forrige natt, Lilledora sov i 2 timer hun
og derfor trenger hun ikke mere søvn før til naten., men Rossen.....
Det gikk veldig greit å komme hit, vi satt ved midgangen i flyet. Jeg hadde et koselig ektepar ved min side, men Rossen... jeg må nesten le, selv om det er stygt. Bestandig før er det jeg om har vært uheldig med sidekamerater, så jeg syns det er rett og riktig at Rosen og får sitt. Han soms att ved siden av han var så stor a Rossen nessten ble skviset ut i midgangen, og han som satt foran hadde ned setet så  han satt som ei kråke alle fire timene. Men som plsr på såret, kjøpte jeg både kaffe og vann og mat til han, så han ble da blidere eter hver.
Vi har ei finbil, helt ny, skal legge ut bilde av den senere. Vi har handlet og spist lunch og etterpå skal vi ut å spise på  yndlingsresturanten vår, det bli koselig det,spørs om denne tøtta tenger mere øl i dg d, hun har allerede drukket to,  og ble ganske så  lystelig sies det, men er man på ferie så er man på ferie.
Lapptoppen er litt ekkel å skrive på den hopper hele tiden, så nå må jeg gå og finne noe å ha på meg, jeg har jo bare en koffert ompakket og stappfull, men kanskje la jeg ut av, akkurat det jeg skulle ha på i kveld?  Time will show. På gjenskriv

fredag 12. juni 2015

DET NÆRME SEG, DET NÆRME SEG.....

....avspark. Nå er kofferten min lukket, med mye ståk og ....
Lurer bare på hva Rossen sier når han løfter på sen. Men jeg kan jo ikke gå naken heller, og jeg liker å skifte sånn dann og vann.  Det skal bli seg et liv. Men nå er kofferten pakket og funnet for tung, så nå tar jeg meg en kopp kaffe og prøver å slappe av og ikke tenke mere på klær og sko og alt slike ting. Hasta la vista

onsdag 10. juni 2015

OG PLUTSELIG VAR HUN TILBAKE





Tenk det er 11 mnd siden sist jeg skrev. Tia går fort, og det er nå på tide at jeg igjen skjerper mine skriveferdigheter. I dag er det onsdag, og det er Ask sin dag, tenk 10 år. Syns ikke det er lenge siden han ble født jeg. Han er en fin gutt. Høflig, snill, omtenksom, tankefull,humørfylt, vittig og ja you name it.  Vi skal i bursdag i dag, har strikket grå Marius jakke til han og kjøpt PC skjerm. Han blir i hvertfall glad for skjermen.
På lørdag morgen, tidlig, drar vi igjen til solfylte Spania. Gleder meg. Kofferten er delvis pakket med 10 badedrakter og masse tunikaer, Rossen kommer til å få anfall, men er man på ferie, så er man på ferie.  Har bare å legge i litt klær til, så strikking og litt stasj. Heldigvis skal ikke Rossen ha med så mye, han trenger jo bare noen kortbukser og litt undertøy og treningsklær han. Det er bra det er forskjell på folk.
Leste igjennom det jeg hadde skrevet i fjor, og ser at alt nesten dreide seg om et vondt kne. Håper at det er bedre i år, for kneet ble opr. 1 des., og er i grunnen ok, men jeg har jo ett til, men jeg skal prøve å ikke fokusere så mye på det i år. I år skal jeg bare sole meg, gudene vet at det trengs, bade aog drikke øl, og være snill og grei.  Har sagt at jeg ikke skal dra på så mange marked og handle, men jeg krysset fingrene bakpå ryggen da jeg sa det, vet ikke om Rossen så det, men han tror vel ikke så mye på det allikevel.
Da sier jeg bare HASTA LA VISTA, og på gjenskriv