I dag har det så og si regnet i hele dag. Riktig et sånn, skynd å gå i butikker og kjøp av deg all tristheten dag. Og som sagt så gjort.
Dette er gammel barnelærdom, mammaen min sa bestandig, Lilledora hvis en dag du føler deg trist, så gå deg en tur i butikken og kjøp noe du har lyst på, så skal du se, at verden igjen smiler til deg. Mamma pleide å gjøre dette, og man skal/bør/må vel gjøre som mammaens sier, ikke sant?
For å være helt ærlig så hadde jeg en slik dag i går og, fikk da handlet litt, men jeg var ikke riktig fornøyd. Så derfor sa jeg til meg selv, prøv mammas visdoms ord i dag og du Lilledora, så kanskje verden blir litt lysere, og jammen ble den det.
Enda lysere ble den da jeg fikk pakkelapp i postkassa mi. Og da jeg kom for å hente pakken, sa dama at det var kommet enda en pakke. Er det rart jeg begynte å stråle.
På butikkene jeg gikk innom fikk jeg kjøpt både ditt og datt og enda litt til. Jeg måtte gå flere turer for å få med alle pakkenellikkene inn. Nesten julekvelden da jeg sto på kjøkkenet og pakket opp. Livet var herlig, og igjen smilte verden til Lilledora.
Jeg var ikke trist bare på grunn av alt regnet, men jeg er så lei av å være alene. Gemalen har vært borte på ukesvis nå, og jeg savner han. Har jo ingen å kjefte på for å klage på rot, ingen å be om at oppvaskmaskina bør tømmes ol. Men heldigvis så kommer han hjem nå en av dagene og da skal han være hjemme hos meg.
Slenger med en nostalgisk låt jeg med det sammme
http://www.youtube.com/watch?v=BCiXKdatuRs&feature=related
Men nå skinner solen, og Lilledora sminker seg og hiver på seg noen klær og går for å møte vennindene sine. Hun traller og danser bortover gulvet mens hun skynder seg ut for å sette seg inn i den lille sølvgråen.
