Det er okt. og her.....

...sitter jeg og mimrer. Mye vann har det blitt i havet siden jeg satt og skrev i Lilledoras verden. Mye har passert, mye har gått i glemmeboka og mye har klistret seg fast. Kamera ledningen min har gått seg vill, så jeg får ikke lagt inn noen nye bilder, men jeg fann et par stk. som jeg har lyst til¨å dele med dere.

Det første er tatt for et par uker siden., (har har stjelt det fra Homla). Prinessa

har begynt på Rideskole og selfen mått hun ha utstyr. Jeg sa at du mangler jo pisk.

men da fikk jeg høre så øra flagret. Rossen var og hentet henne sist søndag,

de omkring kunne ikke si hvem som var stoltest, hun som satt rakrygget og stolt på hesteryggen, eller han som sto på bakken. Stort øyeblikk for begge.

Som før nevnt så er det blitt okt. og på tide med å ta fram vinterskoa.

Jeg fann jo fram et par, men Rossen steglet igjen, som vanlig. Er dette sko
du skal gå på i vinter spurte han, mens han hisset seg opp mer og mer.

Hiss deg ned og tenk på Bl.t sa jeg, han har jo aldri hatt høyt bl.t men det er bedre å være føre var. Har ikke sagt jeg at jeg skal bruke disse til hverdags, men jeg må jo få ta dem fram, for de ser så god og varm ut, og det kan jo hende at de er de eneste jeg har. Skulle bare vise de fram jeg så han fikk se hvor fornuftig jeg var som hadde kjøpt slike varme gode sko, men alat skal han nå hisse seg opp over og.

Dette bilde syns jeg er så koselig. Ser dere hvor godt Prinessa og Nissen klemmer hverandre. Det er fra sist jul, og vi var så heldig at vi fikk besøk fra en liten krumbøyd Nisse som snakket Oslo språk av alt i verden. Han var passe stor, litt krumbøyd og hadde litt lealøs mage. Akkurat passe stor til at Prinessa og Prinsen kunne klemme godt runt han. Ja det var en veldig koselig og høflig Nisseman.

Sitter nå her og mimrer, snakket med Rossen i sted om Spania. Gud hvor jeg gleder meg til det igjen blir juni og vi kan pakke kofferten og dra sørover. Ned til sol og varme. Bade i Middelhavet og gå og shoppe vesker og sko og alt mulig. Sitte på små fortaus-resturanter og drikke øl, og bare ha det på G.

Kjøre rundt på steder vi aldri har vært og kanskje dukker det opp en La Puta langs veikanten og, ei som sitter og titter på bilen og håper at det er en som stopper og vil forlyste seg en liten halv-time. Ja man vet aldri.

La Puta ja, må fortelle litt om dem. Første gang jeg la merke til dem (merk, det var jeg som først så dem) var ved en liten innkjørsel i nærheten av kjøpesentret vi pleide å handle ved. Der sto det to oppdolla jenter, de sto bare rett opp og ned. Venter de på bussen lurte jeg på første gang, er jo ikke noe bussholdeplass her. Tenkte ikke noe mere på det, men så dukket de opp flere og flere ganger, og helst i de tider da det var masse biler på veien.

Andre ganger så vi oppdolla jenter sittende i fluktstoler flere steder når vi var ute og så oss om. De satt ved veikanten, stylet til tusen og smilte til alle bilene og viftet med beina. Ganske løylig å se på, men jeg har ikke villet vært i deres sko.

Rossen trodde ikke på meg da jeg ført fant det ut, men da han og begynte å få øynene opp for de oppdolla jentene sittene i fluktstoler på de til tider øde veistrekninger innrømmet han at nok engang hadde Lilledora rett i sine antagelser.

Nå har kaffen min blitt kald, Rossen roper og jeg må igjen gå til mine huslige sysler.

21august 2011

Trenger jeg å si mere.

Jeg skal snart dra ned på kirkegården, med roser og lys. En rose fra alle oss som savner henne og er glade i henne. I år blir bukketten en rose større, Lille Åslaug

7 juli

Først av alt må jeg få ønske vårt lille nye fam.medlem velkommen til verden. Tenker at søstra mi er trålende fornøyd nå, endelig er det hennes tur til å bli GOME. Jeg unner henne det av hele mitt hjerte,men vil også si at vi og vil ha en liten del av henne. Her er det ingen bønn, alle vil ha en liten del av kaka. Vi har vært med på og vente på henne i flere mnd, og er litt glad for at det var akkurat henne som kom, og ikke han som så mange andre går ennå og venter på, selv om han var her engang for et par tusen år siden.

Men nok om det, her er noen biler fra en av våre utflukter. Vi kjørte langt oppe i fjellet, veiene var litt mere svingete enn veien til Dalen, og vi stoppet flere ganger underveis for å se nedover

Her er det en avkjørsel og det ser ut som Rossen er på tur bak nova, eller skal han bare bort å lese på den andre siden av stativet, ja ikke husker jeg.

Denne kaktusen var særlig fin syns fotografen, ja ja mangt kan man ta bilde av også

Lilledora er sliten, har hun sittet for lenge i bila, eller vil hun bare sitte på en benk og vifte med sine gamle hvite sko, skal hun kanskjeviseRossen at det er på tide med nye sko. Men ha skuer mitt øye litt nedenfor den venstre fot, en sigarett stump. Lilledora, du har vel ikke begynt med gamle laster, eller er det han som satt på benken før deg som griser til naturen.

Her er vi i Moira, vi sitter nede ved havet og ser på dette toget som ingen ville ta, vi satt der i ca 2 timer og ingen togpassasjer steg på. Litt synd, for toget så veldig heftig ut det

Etter en lang dag på tur, er det godt å kaste seg ut i Middelhavet. Her er det vel Lilledoras lyse hodet vi ser, langt til havs. Det virker som hun koser seg der ute blandt fisker og bølger. Kanskje hun har vært en havfrue i et annet liv, ja jeg spør bare jeg altså. Mora hennes kunne jo bare ti tak, så gikk hun under, så svømmegenen har ikke Lilledora arvet fra henne nei, hun greier jo minst 20

Dette bilde måtte jeg bare vise fram. Ser det ikke herlig ut?

....Blått hav så langt du ser

Nydelig

Hola

Ja jeg vet at jeg ikke er så flink til å oppdater her på bloggen, men vi har det så travelt med å gjøre ingenting og det går så sein å legge inn bilder. Det blir ikke slik jeg vil ha det heller. Men slik er det med denn saken. Her sitter Rossen på en av strand promenaden i Benidorm. Det er bare høyhus så langt øyet rekker og sååååå masse varm, brennende sand. Syns det er ok å være der og titte, men du verden hvor mye bedre jeg liker svalberg og det motsatte av langgrunnt.

Det er veldig koselig å sitte på en av strand-resturantene og ta noe godt å drikke, uno cerveza til passasjeren og uno sin alcehol til sjaføren, og jeg er ikke sjaføren. Har aldri drukket så mye øl på engang jeg som i år, men så har det vært varmt her og da. Og øl er godt i varmen

Mange artige strand butikker er det og, man kan finne mye, hvis man har tid og mange E. Rossen tror at jeg tror at E vokser på trær. Jeg gidder ikke å svare engang, lar han bare være i den troen.

Det er ikke så langt mellom byene her, de ligger på rekke og rad og venter på solhungrige turister. Vi har hørt noen nordmenn, mange engelsk menn og tyskere. Vårt språkvokubalar utvikler seg, så nå kan vi litt mere enn å si hola, kan si god dag og god kveld og nå på spansk og litt til. Ja, Tuppelupp, tror nok ikke at hverken Rossen eller jeg har fått 6 i Spansk, men man kan få mye til med et smil og en sammenblanding av litt engels og tysk.

Hasta la vista

28 juni

Mye vann er rent i havet siden den gangen Don Ross og jeg var en tur i kirka, men jeg må jo bare si at årene de har gått fort. Det har denne dagen og, selv om det ikke ble kaffe på senga i morges eller noen pakke, men jeg lever ennå i håpet. Man kan jo tro på julenissen selv om man har fått noen år på baken.

Vi har vært på marked, kjøpte meg røde sandaler, to klokker , en bag, ei lita veske, tøy sko til ei, og ikke noe annet. Som vanlig fikk jeg et anfall av grådig het og lot et par nyyydelig skoletter i bers og rosa stå igjen, de kosta 45 E, mannen sa at de var egentlig myyyye dyrere, og det skjønte jeg, og de var bare såååå lekre. Skal tro om de er der neste tirsdag.
Ellers så har vi vært en tur på stranda, det blåste veldig der i dag, men det er varmt.
MP3 spilleren min gikk tom for batteri, hører på Fjellet nå, vinterbyen ble det bare tull med. Så da det ikke var noe å høre på blir det fort kjedelig, jeg greier ikke bare sitte/ligge der bare for ingen ting liksom. Rossen driver å leser en Læckberg bok, men han sier den ikke er noe god, Ulykkesfugelen.
Nå skal jeg ta en is og bare roe ned tenker jeg, ta en ny MP3 spiller og se om det er noe interesant der, strikke litt, må bare si at jeg har strikket veldig lite denne gangen, men har rekt opp masse. Plutselig så er jeg her igjen med nye bilder. Hasta la vista

Tre år...

Den fyrste song eg høyra fekk

var mor sin song ved vogga

dei mjuka ord til hjarta gjekk

dei kunne gråten stogga.

Dei sulla meg så underleg

so stilt og mjukt te sova

dei synte meg ein fager veg

opp fra vår vesle stova

Den vegen ser eg enno tidt

når eg lar augo kvila

der står ein engel, smile blidt

som berre ei kan smile

Og når eg sliten trøytnar av

i strid med alt som veilar

eg høyrar stilt fra mor si grav

den ting som allting heilar.

Per Sivle

På tide med en liten oppdatering....

...kanskje.

Sist tirsdag var vi på marked igjen,(elsker det) blir salig bare av folke, luktene og all

travelheten. Don Ross sier at han hater det, men han blir nå villig med da, så enten

syns han det er ok, eller så er han redd for at Lilledora skal bli sint og sur, og inegen vil vel
feriere med ei sur Lilledora..


Men som sagt, vi dro på marked i Altea, det var masse biler

og folk overalt, gater var stengt, så vi måtte finne en ny parkerings-

plass, og der er Rossen flink, han finner bestandig noe. Denne

plasssen lå slik til ata jeg fikk til å ta et fint bilde av kirka i Gammelbyen

Dere klikker vel på bildene så de blir store og fine?







Inne i en hage var det et stort tre med tørka appelsiner, entetn så

har de glemt å vanne, ellers så liker de kanskje tørkede appelisner.

Det er poliser der som hjemme, skriver ut bøter og tar med

seg feilparkerte biler. Tenker denne karen fikk seg en overaskelse når han kom for å hente bila, men hvem er det som parkerer nesten inne i et kryss og da. Dumme folk

Denne muren var simpelthen bare vakker

Da var vi kommet ned til markedet. Ser ut som Rossen har siktet seg
inn på en bod. Ser han kankje noe han skal glede Lilledora med?
Men bare for opplysningens skyld så nevner jeg at Lilledora har flust med E selv hun, så hun kan kjøpe sine nødvendigheter selv.

Sånn er det bare med den saken.


Det var en delilig dag på markede, vi fikk handlet og. DonRoss

ivisterte i nye shorts og Lilledora kjøpte både ditt og datt, men mest datt. Hun prutet også, og Rossen syntes hun ga seg alt for lett. Då nå er hun innhaver av en ekte fake D&G veske.

Lucky her.

Tilsist vil jeg vise tre bilder av Don Ross tilo havs. Han er nesten

som en delfin, der han svømmer omkring, men bare nesten altså.








Se hvor han koser seg, og se hvor flott Middelhavet er, ingen bølger, bare blått, kjempesalt vann. Å, så lett som det er å

svømme i det,








og se der, der snur han seg for å se om Lilledora passer på.


Hun sitter der og vokter og ser at alt går skikkelig for seg, roper

ikke for langt ut nå Rossen, da kan jeg ikke berge deg, og han bare vifter og har det på G. Så kommer han inn, og da er det


Lilledora som kan leke seg i det blå, blå havet.

LIVET ER SOM ET PUST I SIVET
ET VELL AV KREFTER

SOM HIGER ETTER
EN
EVIGHET