Det er min dag i dag....

.. herregud for en herlig dag.
Ja, ja , han er nå ikke så herlig da, her jeg sitter og er tett både i nese, hode og ører og det piper i brystet. Men allikevel da, dagen er min, og det hagler inn med meldinger på tlf. og pc`en. Koselig det og jeg har allerede fått en presang fikk den i går og det var selvfølgelig fra søstra mi. Tusen takk. En veldig fin og innholdrik pakke som vanlig og som man blir veldig glad for.
Fikk bare så lyst til å vise dere noen som har fulgt meg nesten hele mitt lange liv, og som betyr ganske mye for meg.
La meg så presentere Bamseliten:


Husker ikke når jeg fikk han, men jeg vet hvem jeg fikk han av, nemelig Gudmoren min. Det vises at han har fått masse kjærlighet igjennom et langt liv. Han sov sammen med meg leeeenge, men så plutselig ble vel jeg for stor til å sove med bamser og han havnet oppe på en hylle. Årene gikk og jeg tenkte ikke så mye på Bamse, jeg fikk barn og de fikk egne myke bamser. Jeg fortalte dem om min kose-bamse som og var veldig god å kose med selv om han var stappet med sagmugg og var lyse-blå. De lurte veldig på hvor den var og spurte mormor om hun hadde sett den.
Til jul, et par år senere, lå det en pakke under treet som var til Lilledora fra en god venn. Spent var vi alle på hva det var i pakken, og gjett hva som kom fram? Jo en nyvasket Bamseliten med rød sløyfe. Mamma hadde lett og lett oppe på loftet og hun fant den, fikk skumvasket og reparert han og spandert en ny rød sløyfe på han. Stor stas. Nå sitter han på senga mi, på stas. Barnebarna syns han er så hård, men de ser at han er gammel, og de tror han har hatt slag, for han er så skjev i ansiktet, men de koser litt med han, sånn for syn skyld.

Mens man er i det nostaligiske hjørnet og viser fram ting fra bardommen kan jeg jo og vise fram Ingeborg Karoline Louise Grete Marit. Populært kalt Ingeborg.
Det er og var ei stas dukke det. Fikk den av onkel Harry som kom hjem fra sjøen (han reiste i utenriks fart) og ikke hadde kjøpt noe til den lille Gudatteren sin, for han hadde tenkt at hun skulle få velge noe selv.( Tenk de, vi fikk gaver bestandig, denne gangen fikk søstra et smykkeskrin med musikk og en dansende dame, brore fikk ei jakke fra Japan) Dagen etter han tok han med meg og pappa inn i byens fineste leketøy butikk, Einar Lehn på Nordre. Der skulle jeg få velge hva jeg ville ha, for et tanke, trodde jeg var i himmelrik. Tror jeg var 6år, og ganske bevist på hva som var pent eller ikke. Vi var oppe i andre etage og der satt det masse nydelig dukker på rekke og rad, og tittet ned på meg. Jeg så med en gang hvem jeg ville ha, DEN, sa
jeg og pekte på den nydeligste og helt sikkert dyreste dukka på hele butikken. Der satt den i rosa krinoline kjole og var bare helt skjønn.
Anne-dukken hadde nettopp blitt så populære og pappa og ekspiditrisen kom fram med flere Anne-dukker og snakket om hvor greie og populære de var og at de hadde hår som kunne kammes. Nei, sa jeg, jeg vil ha den, sa jeg og pekte på den rosa skyen på hylla. Syns jeg ser meg, tramper sikkert bestemt med føttene også. La jenta velge hva hun vil sa onkel og bladde opp penger. Hvordan vi kom oss hjem eller hvordan hun var innpakket husker jeg ikke, men at jeg var lykkelig....
Her sitter hun i dukkevogna og har klær mamma har laget. Mamma var flink til å sy og strikke til dukke barna, så de hadde masse klær.
Ingeborg hadde ikke hår, men jeg var ikke snauere enn at jeg limet på henne en parykk



Er hun ikke nydelig?