fredag 27. august 2010

Nå er sommeren på helll...

... og det er jeg ikke så glad for. Den kom fort, men forsvann nesten fortere. Men vi har da hatt en fin sommer, først lenge i Spania, så jobb også bryllupe. Ja, bryllupet er jo et kappitel for seg selv, nydelig vær, nyselig sted, nydelig brudepar, nydeliag mat, ja alt var bare topp, også alle de nydelige menneskene da.
Men hverdagen kom fort, og med den alle de hverdagslige tingene vi pleier og selfølgelig liker å gjøre. Det første jeg bestemte meg for å gjøre var å stusse håret mitt. Nå er jeg jo egentlig mørk, men jeg liker så godt å være lys, for da kan man gjøre litt bommerter av og til, og si så: Hallo, jeg er bare kjøpt blond jeg asså.
Sist jeg klippet meg var i Spania, og jeg må jammen si at jeg var veldig fornøyd med den klippen. Jeg var lys foran, mørk bak med lyse tupper, og så klippet de meg i rufsefrysere. Glimrende. Selv Gemalen syns jeg var fin på håret, og det er sjelden han er. Men nå hadde det vokst slik at jeg så slik ut på håret:

Det var jo et svare arb. hverdag, med å style det opp. Og med det arb. jeg har da, står jo nesten hele tiden på bad, med masse damp, etter endt arb. dag så jeg jo slik ut:


Så noe måtte gjøres. det er ikke så enkelt å gå til frisøren, de hører jo sjelden etter hva vi sier, tror de vet og kan alt selv. Jeg hadde ikke blitt forundret i det hele tatt jeg, hvis jeg hadde kommet ut slik fra salongen.






Men jeg mannet meg opp, gikk inn og fikk time. Jeg fortalte nøyaktig hvordan det skulle være, viste meg fram, og sa at de skulle klippe så og så mye og at det skulle være rufsete med volum. Ja sa de, vi skjønner det, sett deg bare bort til vasken du. Ok, tenkte jeg nå har jeg gitt informasjonene inn med T-skj, så nå må de klare resten selv. Dama begynte å klippe og tynne ut og ordne, så jeg sa, hallo, hva skjer, vi må tynne litt sa spetakklet, du har så mye hår, og tynnet ivei. Stopp en halv sa jeg nå er det nok. Jeg var jo nesten skallet, og alt det lyse blonde sexye håret mitt var gone with the vind. Du blir så fin så sa de og fikset og ordnet. Jeg betalte og gikk. Første stopp var butikken hvor de solgte hårbleking, så skynte jeg meg hjem og håpet at Gemalen ikke var kommet hjem enda, men hvor lenge var Adam i Paradis. Hva har du gjort ropte han, du ser ikke ut, du som var så fin på håret. Jeg sprang opp på badet og klemte og ristet og hadde oppi smurninga i håret. Skulle sitte med kliss klasse i 45 min. sto det på pakken, men jeg satt i 1 og en halv time, og da var det så gult som en smørblomst. Jeg hadde i anna stasj og fønet det opp, fikk rufsehår men det var et kort rufsehår, ok, sa Gemalen du er ikke så fin som sist, men jeg venner meg nok til det, og fordelen med dette er jo at vi sparer strøm, for du lyser jo opp så fint, og så kan du sette deg på bordet og leke smørblomst sa han, IDIOT sa jeg. Så nå skal jeg spare på håret og anlegge slik frisør, tro om han liker meg litt bedre da?

4 kommentarer:

Kello sa...

Fine bilder.... gleder meg til å se deg igjen. Jeg skal jo til Spania først...kanskje jeg skal prøve en klipp der....

Ingalill. sa...

(hehe)
Får håpe det har vokst litt til du skal ut å reise. Vi er så lettskremte her i dalen.

Fivrel sa...

Hahaha, ikkje berre du som dett av stolen Lilledora, dette var så fornøyeleg å lese at eg humrar og ler her eg sit åleine i huset :-) Eg er einig at det er noko skummelt med frisørar - eg klyppte meg også for eit par veker sidan, var tøff og sa jatakk til alt friserdama føreslo (nuvel, ho var klok nok til ikkje å føreslå farging, permanent eller piggsveis) - og det vart jammenmeg så rocka og fint, MED LUGG. Det har eg ikkje hatt sidan Ola Polsatida, men det var fint! Med sota auge og svarte klede kunne eg sklidd rett inn som rocka babe (ikkje kjælegrisen). MEN kva trur du skjedde etter fyrste hårvask?! Hårstråa låg ikkje lenger der dei skulle, dei låg på skrå og på tvers og eg kan jo ikkje style hår, prøvde med litt skum og litt sånn, men resultatet var skuffande.

Så no er eg attende til å feste luggen trygt på plass - eg ser godt, eg ser ikkje så verst UT, og det kjem korkje blod eller gørr oppi luggen når eg bøyer meg ned over sjuklege dyrekroppsdelar lenger. Det gamle og kjende er ofte det beste :-) Ha ein fin dag og forresten har eg ikkje fått sagt TUSEN takk for superduper kjøkenmaskin! Det var jo ei knallfin gåve, og eg GLER meg til å ta henne i bruk :-) Eg tippar ho kjem til å få ein del plass i bloggen framover, for eg kjende eg vart veldig husmor-ambisiøs med same den der maskina flutte inn i huset :-) Klem

Ugla sa...

Ja, eg har halde meg borte frå frisøren i 3 år no. Og resultatet er deretter. Har høyrt det er dyrt å gå til frisør, men er det difor eg held meg borte - eller er det latskap - eller er det plutseleg tanken på kva som ein gong skjedde meg. Eg vart klipt i øyret ein gong i barndomen av hu frisørdama i Gardemonsgata!! Det e fali,det - å få staila opp håret.