lørdag 8. januar 2011

Dagen i dag, er en

trist dag, den er min.


Og hvorfor den er så trist?


Jo, det skal jeg si deg kjære venn. Natt til i går ble jeg syk. Skikkelig syk, med feber og hele greie. Ikke noe nattesøvn, lå bare og kastet på meg, men på jobb skulle jeg. Sto opp kl.5 og ventet på at kl. skulle bli så mange at jeg kunne dra. IDIOT, ropte Gemalen, du er SYK.


Neida, ropte jeg tilbake, bare litt ruskete i halsen, ropte og ropte fru Blom, det kom bare noen hvese lyder ut av munnen min.



Gi meg heller en kos, istede for å kjefte hveste jeg fram. Tror dere jeg fikk den kosen?


Jeg frøs som bare f... da jeg kjøret nedover, men jeg sa til meg selv, snart blir den lille sølvgråe varm, og da blir det bare velstand.


Jeg kom meg på jobb, der ble jeg en stund, måtte så bite i gresset og dra hjemover igjen. Slike ting takler ikke Lilledora så godt. Hun nesten gråt da hun kjørte hjemover, hater å være syk, ennå værre er det ¨å innrømme det, og så å høre Gemalens HVA SA JEG



Jeg kom meg hjem, skiftet på meg rene nye ullklær og satt meg ende ner. Der satt jeg til husets Gemal kom. Tror han syntes litt synd på meg, for han kokte vann og ga meg honning og citron og ba meg legge meg. kanskje han ville ha meg utt av veien for selv ikke å bli syk selv?









Så her ligger jeg da, synes litt synd på meg selv, har grueleig vondt i halsen, springer ofte på do og har ibux glasset stående ved siden av meg. Det lukter honning over hele rommet og jeg suger på frisk i morgen. Opptimist må man være.





Vi fikk tilbud om å ta influensavaksine, men jeg var jo så tøff og takket nei. Lurt?







I fjor tok jeg svinevaksinen og da fikk jeg lungebetenelse, så i år skulle jeg stå imot alt. Ikke skjønner jeg at jeg er blitt syk heller, langermet ullundertøy har vært på plass siden krigen, dynejakke og varme sko har jeg hatt på hver dag. Så nå har jeg fått mitt.
Gråter nesten her jeg sitter for jeg og de små skulle på juletre fest i dag
. Ny tunika er innkjøpt for dagen og se på disse lekkerhetene da, som skulle smykkee mine ben


Livet er ikke noe dans på roser nei

2 kommentarer:

Ingalill. sa...

Stakkars deg da.
- du får legge skylda på pastellpolyestertrøyene :-)

Gå og legg deg!

Ugla sa...

Stakkars dæ!!
Lilledora, du må stundom bite i sure eple. Kanskje hjelper det. Men det måtte vere innmari å ikkje kome på joletrefesten - med dei skoa. No held du deg inne og let Gemalen stelle fint med deg. Han kan jo. Ser du vel. Eg har stor medkjensle med deg. Kanskje eg må sende deg ei sjukegåve. Det hjelper. Hadde eg berre hatt adressa di.