Noroviruset har inntatt vårt hjem

Det ser ut som jeg bare skal blogge slike triste innlegg nå. Slike som handler om sykdom og om ensomhet. Kanskje er jeg en syk ensom sjel.
I hvertfall i dag.
Ble syk i natt, grusomt, prøvde å mane det bort, men kl. 4.15, måtte jeg gi tapt. Inn på badet, bare så det kost etter og der ble jeg en stund.. Mens jeg var der, brettet jeg likesågodt noen håndklæ, vasket meg og kledde på meg. Kl. var nå begynt å nærme seg fem. Gikk ned trapp, og plutselig så måtte jeg bare spring, og ut av min søte, pene munn kom middagen fra i går. Sannelig alle mine dager, aldri skal jeg mere spise skinkesteik.
Jeg tuslet opp igjen og vekket Gemalen. Du sa jeg sånn litt forsiktig, jeg er hvist syk jeg. Han skvatt opp, hva ropte han, er det Noro-syken, vik fra meg. Han spratt opp og inn på badet og ut kom han ferdit påkledt, drar på jobb jeg sa han, ringer deg
Så der ble jeg sittende alene. Store blanke tårer rann nedover mine ferskenlignende kinn
. Hvor ensom og forlatt jeg var. Ringte jobben, og sa ifra og gikk deretter opp for å sette meg foran tv og ta livet med ro. Hadde med en stor vannflaske, jeg duppet, og hvergang jeg åpnet de store blå gluggene mine, så var det værvasling på tv, og blomster Finn som drev på med noe blomster. Jeg ngikk inn og la meg i senga, trakk dyna over hodet og gråt en skvett for meg selv. Hvorfor skulle jeg bli syk i dag, I dag da jeg hadde planlagt at jeg og Gemalen skulle gå ut for å spise, og for å se etter en hendig liten presang til meg. Jeg skulle ta på den nye lekre kåpa

Skulle ha på disse lekkerhetene eller de nye
laange semskede .


Istede sitter jeg her med ullklær fra topp til tå








Nei akkurat i dag er livet urettferdig, ringte mine døtre og fortalte ståa, de syns syns på meg. Den ene sa at jeg måtte se på det som en renselse, den andre sa uff, stakkars deg, men kom ikke hit.
Gemalen ba meg holde meg langt unna han, er det rart at store blanke tårer lager striper på de fersked lignende kinn