Nok en dag er....

...til ende, men for en nydelig dag.
Vi har vært på marked i Benidorm i dag, og himmel for et marked. Vi sløyfet marked i Calpe i går, for Rossen trodde det ble for hardt til kneet mitt. Markede der ligger i en bakke og det er ganske langt å gå fra parkeringsplassen. Han er nå så omtenksom og da. Vi trodde det var marked i Alfas i går, men der var det på fredag, så Rossen sa at i Benidorm der er det sikkert bra. Og gjett om han fikk rett da. Vi kjørte litt for å se etter parkering, men vi fant en plass til slutt, ikke så langt å gå.  Det går greit å gå, hvis jeg får gå i mitt tempo, og deet ikke er noe bakker eller trapper der. Kantsteinene er så høye at jeg må nesten snu meg og gå baklengs ned, med gofoten først. Men tilbake til markede. Det var rad på rad med boder, med nesten bare slike ting Lilledora elsker. Rossen sa etter en liten stund at han trodde at >Lilledora måtte gå alene i dag, for det var så varmt og han kunne sitte på en luftig bar og passe på ting og tang. Selfølgelig, fikk han det, så Lilledora vandret lykkelig rundt omkring, prutet  litt her og prutet litt der. Da hun hadde ganske mange plastposer å bære på, gikk hun tilbak til Rossen, så han kunne passe på dem, for enda var det masse å se. Ok, etgikk noen E, men er det ikke deerfor vi har dem da, pengene skal sirkulere pleide mammaen min å si.  Så så mye jeg kune ha kjøpt, men jeg lot det være. Tenker ennå på det rosae ballerina skjørte som hadde passet akkurat til ei lita jente på tre år, men jeg lot det henge, kanskje hvis jeg finner det igjen neste gang, havner det i min pose. Time will show.  Eter jeg hadde vandret opp og ned i enogenhalvtime ringte tlf. min. Er du ferdig snart, jeg holder på å tisse i buksa var det en stemme som sa. Ok jeg kommer sa jeg, men du lover å komme tilbake en annen søndag. Ok, svarte han, men skynd deg.
Lilledora var lykkelig, ikke hadde hun gått igjennom hele markede, men hun hadde fått med seg mye, og litt måtte det være igjen til en annen gang. Vi dro så til en plass så rossen fikk late vannet, Lilledora fikk en øl, og at hun bare kunne slå ut armene  og rope JIPPI, slik  bare en lykkelig kvinne kan rope.
Da vi  satt der på fortausresturanten kom vi i snakk med et engelsk par, jeg lurte på om jeg skulle spørre dem om de ville være vennene våre, men Rossen ville ikke det. Mens vi satt der og konverserte kom det en gate selger forbi, han solgte veesker. Vi skulle ikke ha noen, men plutselig dukket han. Har han mistet noe lurte jeg på, men nida svarte de andre, det var ei policebil som kjørte forbi, og han har  ikke lisenc, eller så er det tyvgods.
I går var vi på stamresturanten vår, der var det ei dum dame som ville at eieren av resturanten skulle sette opp et forbudt skilt for slike gatesellere, hun var skikkelig sint og jeg var nesten enda sintere på henne, de må jo få leve de og.  Etter en stund kom det en mann og ei ung jente og spilte trekkspill og kastanjetter, skikkelig koselig, dama ble sint da og, men hun så at jeg klappet og ga de penger.
Da vi drev på med pakkingen hjemme spurte jeg Rossen om han skulle ha med labbene jeg hadde strikket til han, men neida, vet du ikke at vi skal til varmen sa han, dumingen.  Her i leiligheten vår er det fliser på gulvene, og de er kalde. Rossen har frøset mange kveldeer på føttene og lurt på hvorfor jeg ikke hadde pakket ned labbene hans. Fordi du sa nei, lirket jeg av meg, og skal være så tøff og liksom ikke trenger labber, derfor pakket jeg de ikke ned. D ble han stum.
å bare fortlle at i dag, var det 30 grader og overskyet da vi kom hjem, Rossen tok på seg joggebuksa og joggesko,capsen og vannflaska og sprang ut. Var borte i ca en time og var blaut som en blautfisk da han kom hjem.  Galning, sier nå jeg da.
På gjensyn