Jeg ble vekket av tlf, kl 2 om natten. Det var fra sykehjemmet, mamma hadde blitt syk, muligens hjerneslag, og de sendte henne nå på sykehuset. Kunne jeg komme nedover??? Det var litt vanskelig det, jeg som var langt, langt sør i Spania.
Jeg fikk tak i mine søsken og den natten var den tristeste natten i Lilledoras liv. Der satt jeg, på en veranda langt, langt borte og så på månen som forsvann i havet mens jeg tenkte på mamma og drakk litervis med kaffe.
1 kommentar:
Har tenkt så masse på deg og dine!
Selv om det er livets gang, passer det aldri å miste noen.
Masse klemmer fra meg til deg.
Legg inn en kommentar