Haukvannet

Ble oppringt lørdagsmorgen om at mitt nærvær var ønsket på Haukvannet, Det var fint vær ganske kaldt men med strålende sol. Jeg skyntet meg allt jeg kunne, men da jeg kom fram hadde de jeg skulle være sammen med allerede begynt på turen rundt vannet. Jeg så dem ingensteder, men heldigvis for disse mobil tider, jeg ringte og fikk svar at jeg kunne bare springe litt så rakk jeg dem igjen. Som sagt så gjort. Men i skyggenes dal lå det snø og det var glatt og Lilledora hadde veldig glatte sko på så det gikk seint, Jeg ringte igjen opp og da ble vi enige om at jeg skulle gå motsatt vei også møte dem. Tror det ble litt misforståelser for jeg gikk tilbake til utgangstedet, fann meg en benkt i solskinnen og hadde alt på G. Men jeg syns de andre var sein. Etter en lang stund (selv om sola skinte varmt så ble en kald i rumpa av å sitte på en benk) så jeg noen som lignet på mitt turfølge og ropte og hoyet., de fikk øyet på meg de også og hoyet tilbake og da de kom nærmere ropt de, har u sirup i rompa eller??? Da hadde de sittet på en annen benk et stykke unna og ventet på meg. Ja, ja slik kan det gå. Men jeg vil bare ha sagt det her og nå: JEG HAR IKKE SIRUP I RUMPA.
Lar disse bilder tale for seg selv