søndag 23. november 2008

Vær beredt....

...alltid beredt. Det er vel et speider slagord, men det passer likså godt på meg, for jeg er alltid beredt, ihvertfall når det gjelder sko og lignende ting. Sånn er det nå bare. Hør bare her.
Her en dag for ikke lenge siden, tenkte jeg at jeg skulle gå meg en tur på kjøpesentret nær meg. Gubben var borte og skulle ikke komme hjem på lenge, og jeg følte meg litt alene. Da kom jeg på hva mammaen min alltid sa og gjorde når hun var sånn litt ensom og hadde noen kroner til overs. Hun gikk og kjøpte seg noe som hun hadde glede av og som tenkt så gjort. Jeg gikk først innom en klesbutikk og der hang det jammen en ytterjakke som passet meg bra, hadde enda litt til overs, så jeg gikk innom en skobutikk og hva fant jeg der. Jo tenk disse fine vinterstøvlene, ligner litt på de som jeg har fra før, men disse var litt tøffere og man trenger nye sko hver vinter (barnelærdom)


Fikk enda litt litt overs, så kom jeg på at jeg skulle jo ut på en liten ferie tur, og når man skal ta fly, da må man jo ha noe snerten på bena, og som er godt og varmt hvis man kommer ut for kaldt vær, valget ble ikke vanskelig, disse sto jo bare og ropte på Lilledora


Hadde enda litt itl overs og da disse var på salg, tenkte jeg at disse var grei og ha til våren til arb.sko.


Så gikk jeg hjem og hadde fred med Gud og enda litt penger i banken

2 kommentarer:

Fivrel sa...

hoho, DET visste eg ikkje, at skohandling gjev fred med Gud ;-) Men elles tykkjer eg du gjorde fleire kupp, og ingenting er så fint som å gjere kupp og få orntleg fine ting. Her førre veka slentra eg innom ein fin klesbutikk berre fordi eg var nysgjerrig og tykkjer dei har så mykje fint (NoaNoa). Og der hang den mest silkemjuke, florlette krem- og svartfarga omslagstunikaen med kvit underkjole inni, perfekt shabbychic og ....til 1100 kroner. Too bad - hadde det berre ikkje vore for at det hadde kome ein ny prislapp på, oransj og alt, og der stod det 200 kr. O lykke og framleis pengar i banken :-)

Ugla sa...

Du må ha eit stort hus, Lilledora, med alle dei skoene og støvlettane du har. Men sjølv så kallar du det "Det lille røde huset på myra". Ja, no trur eg og det er lite. Sidan du må setje støvlettane dine i sofaen. Vonar at det ikkje var sludd og slafsever då du tok dei inn. Du hadde nok tørka godt av dei. Får vi vone.