tirsdag 23. september 2008

livets strikketøy

Livets strikketøy



Den gang vi kom til verden da fikk vi en presang,

et nøste med vår skjebne, og ingen vet hvor lang.

Da la vi alle masker opp til livets strikketøy,

der vil det stå i mønsteret når vi jukset og vi løy.



Hver maske er en dag, og hver omgang er et år,

og alt vi gjør og sier i strikketøyet står.

Og mistet vi en maske og lot den rakne ned,

det var kan hende venner vi aldri mer fikk se.



Noen har et strikketøy med varme farger i,

det er de gode strikkersker som kjærlighet kan gi.

Men alle må vi strikke med det garnet vi har fått

selv om det av og til kan virke kjedelig og grått.



Og når vi så blir eldre da tenker vi som så;

“Hvor mye er tilbake av livets strikketråd?”

Vi håper at det holder slik at vi kan felle av,

så tomme strikkepinner blir korset på vår grav.



Og møter vi St. Peter som vokter himmelens port,

vi gir ham strikketøyet med alt som vi har gjort.

Da gransker han det nøye og sier

“Kjære barn,her oppe har vi bruk for en mengde opprekksgarn.”



Da vasker himmelens engler vårt garn så reint og hvitt,

de glatter det og ordner det til det blir knutefritt. Det Det legges så på lager, så mykt og fint og bløtt,

- kan hende det skal brukes til barna som blir født?
__________________
Dette diktet fant jeg på Hobbyboden, fint ikke sant?

søndag 21. september 2008

Bilkjøring.....

.... det kan være både skummelt og dyrt det. Hør bare her;
Jeg har vært en uke på Østlandet jeg nå, og i går kjørte jeg hjem. Jeg liker å kjøre bil, og syns det er helt greit å kjøre helt alene. Jeg koser meg i bilen, enten med radio, spiller musikk, tlf. og spiser epler og drikke vann/pepsi. Jeg synger og danser med overkroppen. Kort sagt jeg koooooser meg.
Jeg kjører fort og jevnt, Syns selv jeg er en "exellent driver", og har kjørt bil siden jeg var 24 år og det er lenge siden det. Men så til saken.
Det hele begynte med at jeg var uoppmerksom et bittelite øyeblikk og ikke tok av veien ved riktig avkjørsel. Jeg pleier å kjøre Østerdalen, men denne gangen ble det Gudbrannsdalen. Grei nok den, masse og se , så både avkjørselen til Gausdal og avkjørselen til Heddalen, og alle andre avkjørsler, men den til Trysil, gikk jeg glipp av. (IRRITERENDE) Ok, der kom Lilleddora kjørende, hadde kjørt en god stund og tenkte at på Dombås skal jeg stopppe, strekke på beina og kjøpe en kaffekopp. Det var bra traffikk på veien, noen ganger var det noen som kjørte veldgi fort og tok noen skumle forbikjøringer, men dem om det. Men så, veien var slakk og fin, Lilledora var litt i sine egne tanker, så plutselig på speedometeret, å hjelp, bremset ned litt, tittet opp og hva så hun der et stykke i det fjerne.
Joda, midt i veien sto der en sånn svart mann med gule striper på og vinket meg inn, HERREMIN, sa jeg til meg selv og kjente at hjerte forsvann nede i magen. Den svarte smilte og hilste han, Lilledora dempet musikken, strøk hendene fort igjennom håret og tok på seg sitt mest søteste smil og sa HALLO.
Ja, du vet vel at du kjørte i raskest laget nå, sa han og smilte sjarmerende.
" Vil du se deg selv på opptak kan du få det", jeg takket høflig nei, og tok opp lommeboka. "Du kan ikke bestikke meg" sa han, "bestikkke, jeg skulle bare gi deg førekortet mitt jeg sa jeg, så søtt og blidt som bare Lilledora kan når hun er i det hjørnet. Men det hjalp ikke, der sto han og skrev ut en lapp, jeg tok imot den, den Svarte ønsket meg god tur videre. Takk, sa jeg og smilte mens jeg svingte meg ut på veien og sang; TRAMP; TRAMP; TRAMP PÅ HVER PURK; TRAMP DEM NED OG TØRK DET BORT; TRAMP; TRAMP; TRAMP PÅ HVER PURK
Det ble en lang tur hjem, jeg passet på som en smed at jeg holdt fartsgrensa.
Men nå er det en ny herlig dag og alt det vonde og leie er lagt bak meg. Men inni meg surrer TRond Viggos TRAMP TRAMP TRAMP PÅ HVER, ikke smurf men, PURK

søndag 7. september 2008

Show and tell

Som dere sikkert vet, så var Gubben og jeg i Spania i sommer. Der hadde vi det fint, badet, solte oss, drakk masse San Miguel og spiste god mat. Selvfølgelig gjorde vi det Lilledora syns er morsomst i verden, nemelig SHOPPING.
Her er et lite utvalg av klokkene jeg kjøpte. Noen er allerede gitt bort, noen ligger litt histen og pisten, noen er gått sund,men her er de som jeg fann i farten

Fine ikke sant. (ikke så godt bilde da)

I fjor var vi i Frankriket og da kjøpte jeg masse sko og bare noen vesker. Jeg liker godt at sko/støvletter/skoletter matcher, så her fann jeg det jeg manglet. Men rett skal være rett, noen har jeg allerede gitt bort, noen ligger igjen litt histen og pisten, men her er de om jeg ikke har lagt bort enda.

Flesteparten er små, og det er flott, for da blir det ikke så mye rot i veska. Bare plass til nøkler, mobil og kortet. JUHUUUU

I går var Gubben ut en liten tur og plukket tyttibær. Plukket dem veldgi fort, men jeg tror det går seinere å renske dem. Vet ikke om jeg skal tilby meg å hjelpe, jeg er ikke så fink til å renske eller plukke bær. Syns det er kjedelig og så går det såååå seint. Jeg er av den typen at det skal gå fort, fort fort. Men litt kan jeg vel renske, vi får se litt senere på dagen.

De er jo røde og fine, bare syns at de ikke er fiks ferdig i bøtta. Må bare si, at de er pluket med hendene og ikke bærplukker. Det er viktig, sier Gubbisen

Søndag

Fikk en tlf. i dag tidlig, Lille-Prinsen måtte såååå snakke med mormor. Det var Gubben som tok tlf. og han lurte på om ikke han kunne gjøre samme nytten, men nei, mormor måtte det være. Ja, jeg måtte kravle meg ut av senga da og snakke med mormors lille gull. Jo, saken var sånn at de skulle på Haukvannet og han lurte stort på om jeg ville være med. I dag måtte jeg takke nei, selv om han sa at han skulle komme og hente meg, det var fristenes, men heldigvis forsto han da jeg sa at jeg ikke var helt i form og at de skulle komme på middag her etterpå. Han er sååå innkluderende, den lille, alt det som er gøy skal mormor være med på, heldige meg som har en sånn, liten koseklump, men rett skal være rett, de andre tre er likedan de og. Heldige Lilledora.

lørdag 6. september 2008

"Every day is a Pearl Day"

Som fortalt fikk jeg jo tre armbånd av Gubben. Inne i smykkeposen lå det en liten brosyre om MarMalaid:
Shop for a Cause
Everbody knows that happiness can not be bought. When you buy from MarMalaid you really buy with your heart. -MarMalaid help financially inprojects working for a better life for homeless women. Every year we also design a special necklace where all the profit direcly goes to one of these projects.

Så står det:
Every piece of jewellery is uniqe, just like every woman.
Så jeg bærer mine armbånd med stolthet.

onsdag 3. september 2008

Dagen i dag....

.... var og er en veldig god dag. Ja, alle mine dager er jo så og si gode da, men jeg syns denne har vært litt ekstra god. Ja hele den siste uken forresten.
Sist mandag var jeg på et lite smykkeparty sammen med datteren. Det var så mye lekkert. Det var så vanskelig å velge, men tilsutt falt valget mitt på dette, smykke med arbånd. Stener og sølv.

Nydelig om jeg skal si det selv. Tror nok det blir flere slike partyer på meg ja.

Gubben kom hjem fra Tyskland like før siste helg. Dagen før har kom, ringte han og sa at han ikke hadde hatt tid til å kjøpe noe til meg pga av alle møter/jobbing og spising med kunder, men sa han etter en liten pause, jeg fant noe til deg på flyet nedover hit. Se hva jeg fikk da

Tre nydelige armbånd fra MarMalaid. Jeg ble kjempeglad og har brukt dem hverdag, for de er grei og bruke på jobb. hain e no en likanes kar da.

Men se på dette da folkens, har dere sett noe så lekkert, må bare si jeg at det er noe av det lekreste jeg har sett på lenge.

Gubben syns de var fine han og. Trallalalala, IT MADE MY DAY