Trallala, jeg er så

...glad i dag. Ja, jeg er stort sett glad alle dager jeg da, men i dag er jeg ekstra glad. Selv om jeg sitter her alene og det snør og blåser orkan utenfor vinduene mine.
Hvorfor jeg er glad, jo jeg har vært på shopping, (skal vise fram hva jeg har kjøpt i et annet innlegg) og så får jeg overnattings besøk i morgen og så fant jeg dette typiske tullebilde av mamma. Mamma elsket og tulle med barnebarn og oldebarna. Her har hun hatt på seg en Ole Brum hjelm, til stor glede for de små. Jeg blir rett og slett glad når jeg finner slike bilder, får så masse gode og artige minner så jeg må nesten le.


Jeg har mye av mamma i meg, både av godt og vondt, blir mange ganger nesten litt skremt jeg, når jeg merker at jeg gjør slike mamma ting på mammas måte. Gubben liker at jeg gjør mamma ting, for mamma var en kvinne etter hans smak, (i grunnen ikke rart at han valgt meg da vel), og som alle sier og har sagt, så er jeg jo mammas uttrykte bilde.

Ja, ja

..så har det skjedd igjen. Vi har hatt data-crash. Har hatt litt trøbbel den siste uka, Gubben har stadig drevet og "mekket" og ordnet, men på fredags kveld sa den takk for seg. Vi hadde kopiert bildene, men alt det andre som jeg hadde lagret der. Ja, ja det var nå bare døde ting da, men veldig viktige Lilledoras ting, slike ting som Lilledora trenger i hverdagen (hun er jo en utolmodig sjel, så nå ma hun begynne å lete igjen). Gubben drar bort i morgen og blir lenge borte, for å bevare husfreden har han instalert kjellerstuedataen på kjøkkenet, slik at Lilledora kan sitte og surfe når hun kommer hjem fra jobb. En ting som er velidg kjekkt med denne maskinen er at vi har jo så myyyyye kjempebra musikk nedlastet her. Jeg sitter nå her og lytter på mine yndlingsanger og koser meg tross alt.

Legger inn et "gammelt" bilde av ei nydelig lita Prinesse, hjerte flommer jo over av alt som er godt og varmt når man ser slike små tupper

Mimring

I dag gjorde jeg noe som jeg av og til gjør, når jeg er i det melankolske hjørnet.
Jeg kjørte inn i min bardomsgate og titte opp i vinduene der vi, søskene mine og jeg, vokste opp, og øynene mine dvelte lenge opp mot de vinduene mamma flyttet til på -80tallet. Satt der så lenge og tittet og mimret at til slutt syns jeg nesten at jeg så henne komme ut på verandaen og vinke og smile til meg "der stend ein engel smiler blidt, som berre ei kan smile". Hun smiler og ned til meg fra veggen her jeg sitter, så jeg har henne rundt meg. Jeg savner henne, selv om jeg har Gubben, jentene og deres fam, så er det noe som mangler, men det er vel prisen en må betale for at man har vært glad i noen.

http://www.youtube.com/watch?v=YE0-KWo_dhs
hør på denne klasikeren da

Mens vi er i det melankolske hjørnet kan dere og godt øre på denne:
http://www.youtube.com/watch?v=2yDXWehBQt4&feature=related

Måtte ofte synge denne til Lottemor jeg, når verden hadde gått i mot ei lita jente, og hun savna pappaen sin, krøp hun opp i sofaen med kosedyna og sa, Mamma, syng Vesleblakken til meg, for jeg har lyst til å gråte.

Søndag 1 mars

Jippi, nå er det VÅR måned, endelig. ja, jeg skal gladelig inrømme det, jeg er lut lei av snø, glatte og dårlige brøytete veier. Jeg vil ha sol, varme og bare veier.

Det snør det snør,
fiddelig bom,
det er det, det gjør
fiddelig bom,
nå snør det enda mer enn før,
fiddelig bom og hutte meg tu.

Denne sangen satt Lille.Prinsen og sang på onsdags kveld da vi kjørte han hjem til Vika. Det snødde sånn at vi så ikke en hånd foran oss, skumle greier.
Det snør ute nå og, men nå er det bare sånn lette små hvite fnugg.
Det er innevær, gubben sitter og ser på 5-mila og jeg veksler imellom tlf. og pc`en.
Tlf. ja, jeg snakket nettopp med søstra mi, og vi (les jeg) kom inn på BH`er. Jeg lurte på hvilken str. hun brukte, for jeg skjønte at hun brukte gal str. (jeg er opplært av min elste datter, som sier at en hver kvinne med respekt for seg selv, vet
hvordan gode BH`skal være/sitte. Søstra mi, skjønner ikke dette helt, og mente at en BH var en BH. Vi fikk en liten diskusjon om dette, og det endte med at jeg fikk henne til å hente målbandet sitt, og ta div. mål, mens jeg satt i den andre enden og noterte. Jeg begynte å le, for det minnet meg sterkt om en gang for lenge siden da jeg var utsatt for slike stygge tlf.oppringinger. Det ringte en mann hjem til meg og og ville ha div. opplysninger og mål, men det han ikke visste var at jeg gjennomskuet han og gå ta banen hva han fikk igjennom gå, han satt bare i den andre enden og stammet tilslutt han.
Søstra mi lurte på hva jeg lo av, om målene hennes var helt idiotiske. Jeg forklarte henne saken og hun lo godt hun også. Men sa hun, man kan jo være aldri sikker, er du nå helt sikker på at du er søstra mi, og ikke en gal person som er ute etter målene til middelaldrene kvinner. Ja, man kan aldri vite sa jg kaldt og la på røret.