fredag 5. juni 2009

Må bare fortelle om...

...hvor glad jeg ble i dag da jeg kom hjem fra jobb. Som vanlig (nesten da) ringte datteren og sa at de kom for å spise middag med oss i dag, det er jo fredag), da ble jeg glad. Kastet meg inn i bilen og suste ut på veien, men som tidligere nevnt, så er det fredag og alle skulle skynde seg hjem. Etter å ha kjørt i skrittgang i 30 min., stoppet jeg foran postkasse vår for å hente litt av dagens høydepunkter. Så med engang at det var et tykt og deilig brev fra søstra mi. Sprang inn og reiv av meg arbhabbiten, en rask tur på w, for da og riktig sette meg rolig ned for å se innholde i dette tykke brevet. Kan tro jeg ble overasket, for der var det teksten til mange av de sangene jeg lærte som barn og elsket og synge, skillingsviser. Jeg har og sungete dem til søstra mi, men hun liker ikke så godt slike triste sanger, (hun likte foresten ikke bøker som endte med at noen døde eller hun, og slikt elsket jeg9,har sunget dem for barna mine og jeg har nå prøvd dem litt ut på Prinessa og, Lille-Prinsen, og det ser ut som om de faller i smak. Takk kjære søster jeg ble veldig glad, så nå skal jeg synge om Gale Truls og lille Ragnhild, og i en sal på hospitalet og den lille ungen som sulten måtte gå. Jeg elsker dem, og vil gjerne vite hva slags sangbok du har funnet dem i. Thats made my day.

2 kommentarer:

Unknown sa...

Fint at du ble glad kjære mor, selv om jeg personlig mener at de triste sangene der skulle vært forbudt i dette land!
Snoppen spurte hvorfor du bare måtte synge sånne triste sanger, har du glemt det??

Ugla sa...

Så bra for deg at nokon har samla desse yndlingssongane dine mellom to permar. Skal tru om det ikkje er Elin Prøysen? Skal sjå om eg ikkje kan hjelpe deg med dette. På det lokale biblioteket mitt får ein svar på det meste.