Lilledoras små herligheter

I blogg-verden er det mangt å lese om. Det er moro å lese om hva folk er opptatt av og hva de liker å lese og skrive om. Noen liker interiør, noen bøker, noen blomster noen skriver om litt av hvert, noen bruker bloggen sin til treningsdagbok, noen liker å gi oss annmelders av bøker de har lest, og det liker jeg, for da ser jeg med engang om jeg vil lese den boka eller ikke. Jeg har bestemt at min blogg skal være slik som meg. Opptatt av ymse ting, litt (hm, hm) rotete, livlig, men en person som elsker familin sin overalt i verden, og er veldig opptatt av garn, smykker servicer og ikke å forglemme sko. Og det er sko jeg vil dere med dere i dag. Det er en kjent sak at Lilledora kan snart åpne egen skobutikk, og at Gubben hennes går av og til på veggen i frustrasjon over at han snubler seg igjennom en mengde sko hvis han kommer seint hjem en kveld. Men det skal og opplyses at her i huset finns det en mengder av joggesko/løpesko og de er ikke i str. 36/37. Og hvem sine kan så det være????

Men over til Lilledoras vår og sommerinnkjøpte sko:
Vi starter med disse rålekre skolettene, de er bare skjønne, gikk lenge og tittet på dem, kjøpte meg en veske som passet, og da jeg skulle kjøpe skoene, så var de der ikke. Kan tro Lilledora fikk langt ansikt da. Men etter en god stund så sto de der i hylla igjen og da var de nedsatt en god slump. Lilledora var ikke sein med å dra fram pengepungen.


Disse her er og kjøpt på yndlingsbutikken min, nemelig Bianco. Jeg har hatt indianer sko tidligere, men da var de i ruskinn og jeg syns de ble fort stygge. Disse er i mykt herlig skinn. ÅÅÅÅ Æ bare ælske dæm.


Vet ikke hva jeg skal si om disse, de er brune og jeg måtte bare ha dem, fordi jeg har en veske som matcher, og at brune sko har man bestandig bruk for


Disse her heter Wild flower, mamma pleide bestandig å si at svarte spasersko var et must. Og av og til så må de svarte fornyes, derfor er nå disse små lekkerhetene i min forvaring


Om sommeren må man jo ha et par nye hvite sko, og disse er veldig anvendelige. Ikke noe hæler heller (det kunne man ikke tro at Lilledora går i lavhæla sko), de er nydelige å gå i, så man kan bruke de til arbeidsko også

Kjøpte et par svarte også av denne sorten, da de er veldig anvendelig både til tights og vanlig bukse og til shorts også


Disse kjøpte jeg i Spania, de er så gode og myke, veldig godt skinn, tror nesten det var bare det paret sko jeg kjøpte der i år, men jeg kjøpte ei stilig veske som passer til (har jo ingen røde vesker fra før, bare ørti)


Så krumtappen da, er de ikke bare herlige. Disse har jeg siklet på lenge, er man ikke trøngen, men kan vente så blir man bønnhørt. Da de ble nedsatt litt, vips så var de i min eie. Tålmodighet lønner seg nesten bestandig

Ja dette var det jeg hadde lyst til å vise dere i dag. Håper dere har kost dere, og kanskje fått litt lyst på nye sko dere og. Vi tastes

Har dere sett noe...

... så nydelig. Er ikke noe rart at mormorhjerte flommer over. Han er det yngste barnebarne mitt og det kommer vel ikke flere etter han heller, så mormor må få lov til å dulle litt ekstra med han. Han er sååååå snill og lur og farskat som slike små prinser skal være og mormor sier til han: You are the rose of my heart, and the love of my life. Da blir han glad da....

21 august...

..har alltid vært en merkedag i familen, nemelig mammas fødselsdag. Det er litt over et år siden hun døde, men ennå savner vi henne svært. Det er alltids noe som minner oss om henne, noe vi ser, sier eller spiser. De små savner henne og snakker om henne og det syns vi er godt, så da har de minnene om henne ennå i seg.
I fjor på denne dagen ble urnen hennes satt ned og jeg satt 10 røde roser på grava og vi tente et lys. I dag la jeg og ned ti røde roser, en rose fra hver av mine døtre,og svigersønner, en rose fra hvert av mine barnebarn, som var veldig glad i Oldepyen sin, og en rose fra Gubben og meg. Ti røde roser til henne som vi var og er fryktelig glade i og som vi aldri glemmer. Jeg tente og et lys på grava hennes og jeg sa gratulere med dagen. Sola skinte , det var godt og varmt og det luktet sen- sommer. Mamma likte så godt slike varme fine augustdager, slike varme fine dager som var perfekt for bursdagselskap ute i det fri.
Etter kirkegårdsturen kjørte jeg inn i min barndoms gate og tittet opp til jeg fant hennes vindu og veranda, ventet litt til og tilslutt så jeg:
der stend ein engel, smiler blidt,
som berre ei kan smila.

Helga besøk...

...er vi så heldige å ha. Jeg vann bare så vidt å komme hjem fra jobb og hadde akkurat fått stelt meg litt, så var han der, med ny fjellreven-sekk og fortalte at han skulle ligge over i helga. Så klart han får det. Han hadde med flere filmer i sekken som mormor ikke hadde sett, og det regnet ute, så vi kunne sitte sammen og kose oss og se på film mente den lille. Jeg var enig jeg, men først måtte vi en tur på butikken og proviantere, for når man får slike småkarer i huset, så må man ha litt av hvert. Prinsen var enig i det og vi sprang uti i regnet og kjørte i full fart mot kjøpesentret. Prinsen liker å gå på kjøpesenter med mormor, for hun blir som regel med å titter på alt han ønsker seg til jul, bursdager, eller når mormor har fått fylt opp pengepungen sin. I dag var det lettbåten til Sabeltann han skulle så fryktelig gjerne ha hatt. Han hadde jo allerede alle de andre båtene hans så en slik båt hadde vært mitt i blinken. Han tenker og leker sjørøver og pirater, og kan alt om Sabeltann og synger og sier alle de pene og ikke alltid så pene kommentarene som SAbeltann lirker av seg. Han ser opp på meg med de store blå øyne og spør pent om jeg har sååå masse penger, han hadde blitt såååå glad. Og ingen mormor i verden kan vel stå imot Lille-Prinsen når han er på sitt mest innsmigrende, ihvertfall ikke denne mormora. Så lettbåten, Sabeltann og Langemann ble med oss hjem de.



Slik ser en glad liten Prins ut når han må posere med et påklistret smil

Sokkebølge...

Det er en kjent sak blandt mine kjære at jeg er en strikkerske av rang. Jeg er rask og jeg strikker nesten alt hva hjerte begjærer, utenom en ting, kanskje det viktigste her i Norge, nemelig sokker. Der har jeg meldt pass i mange år, et kjedelig og nødvendig "plagg" er ikke noe for Lilledora nei. Ikke fikk jeg til hælen heller. Men så, inne på Hobbyboden strikkes det sokker i hauger, store hauger. Det er tom en som lager sine egne og deler mønster ut blant de som vil ha. Snille Tone M.
Ok, Lilledora ble litt smitt og heiv seg på Røde skjeve sokker, de ble ferdige om ikke sså fine. Tone M kom med et nytt mønster Havskum, og Lilledora strikket dem og hun, og jammen fikk hun til hælen og. Stolt.
Her er de skjeve sokkene:


Havskum:


Sjekk ut denne hælen da


Må nesten fortelle at de grønne sokkene er strikket med forsterket hæl, og etter en skrevet fådetinnmedT-skjeoppskrift. Hertelig takk til Tone M og Synnøve på Hobbyboden

Og så var helga.....

...over for denne gang. Vi har hatt et nydelig vår, tilbrakt masse tid ute med litt hagearbeid, dvs jeg har jo mest vannet jeg da og komandert Gubben hit og dit. "Jeg rekker jo ikke å bli ferdig med enting, før du maser om noe annet " sa han i går og hivde saga fra seg og gikk inn. Jeg gikk bare etter han jeg og sa han noen salige ord, så han kom da ut igjen og tynnet ut litt flere trær så sola kunne kome inn og skinne på hans kjære Lilledora.
I dag ble det nesten forvarmt å sitte på terassen så jeg flyttet ned i hagen med lydboka mi og strikking. Driver på og strikke slike skjeve sokker (oppskrift av Tone M på hobbyboden), greit nok arbeide men noen sokkestrikkerske blir jeg nok aldri. Syns det er kjedelig jeg, det er mye mere gøy og strikke ullbukser, syns jeg. Jeg greide å høre på to lydbøker i dag, de var ikke så lange, Amalie Skrams Lucie, har ikke lest den på år, gama, og ei krim bok, Farlige hvetebrødsdager av A. Kielland. Så jeg syns jeg har hatt en innholdsrik dag, og Gubben har drevet og ordnet i hagen, som før fortalt, og han har og lest litt, sett på tv, og så undersøkt om aksjene har gått opp eller ned. Så summasumarum, vi har hatt ei grei helg, selv om alle er på ferie og vi er ensomme og forlatte.