I fjor på denne dagen ble urnen hennes satt ned og jeg satt 10 røde roser på grava og vi tente et lys. I dag la jeg og ned ti røde roser, en rose fra hver av mine døtre,og svigersønner, en rose fra hvert av mine barnebarn, som var veldig glad i Oldepyen sin, og en rose fra Gubben og meg. Ti røde roser til henne som vi var og er fryktelig glade i og som vi aldri glemmer. Jeg tente og et lys på grava hennes og jeg sa gratulere med dagen. Sola skinte , det var godt og varmt og det luktet sen- sommer. Mamma likte så godt slike varme fine augustdager, slike varme fine dager som var perfekt for bursdagselskap ute i det fri.
Etter kirkegårdsturen kjørte jeg inn i min barndoms gate og tittet opp til jeg fant hennes vindu og veranda, ventet litt til og tilslutt så jeg:
der stend ein engel, smiler blidt,
som berre ei kan smila.
4 kommentarer:
Bursdagen står fortsatt på kalenderen - påført uten videre av tupsi.
Så de var ferdig med å pusse opp parken hennes nå. Den var blitt så fin, hun hadde sikkert kost seg der. Hver gang vi kjører forbi huset hennes ser vi opp mot vinduet hennes. Det er rart. Vi snakker mye om henne. Vi savner henne veldig.
Det var vemodig og rørande å lese bloggen din, Lilledora. Gullungen og eg tala og om henne, og vi mintes mangt. Fødebyen er ikkje den same lenger!
Ja det er dag som berører dere alle og som det er knyttet mye følelser til. Så mye godt hun gjorde for mange! Gode minner å ha med seg for liten og stor.
Legg inn en kommentar