Innskrivning på skolen...

...ja da var dagen der, og Prinessa ble innskrevet på skolen. Endelig var hun offisiell storpi, ifølge henne selv. For nå var hun skolejente, så kom ikke der.

Det var passe mange barn som skal begynne sammen med vår Prinesse, 46 stk. Flott antall sa rektor. I dag var det delt opp i to puljer og vi var i annen pulje, 22 barn ganske mange mødre og fedre og ei mormor. Man trenger vel ikke si så mye om hvem den mormora var, alle skjønner vel hvem det var.

Det ble nå bare sånn da, pappaen kunne ikke komme fra, mammaen var først på jobb, måttte hentes på jobb og Prinessa var på helgaovernattingsbesøk. Sånn var det med den saken, men jeg syns det var greit, jeg sitter jo øverst i Hiriaktivet, så da sa vel saken seg selv.

Mye har forandret seg siden jeg ble skrevet inn, da sa vi bare navnet vårt på et kontor på skolen på ettermiddagen da, og det tror jeg nesten mine to døtre gjorde og den gangen de ble innskrevet. Men nå, nå var barna litt pyntet, spent og de fikk bevertning. Rektor gikk og tok hver og en i hånda og sa Velkommen til .........skole. Så ble det tent et lys for hvert barn, så tilslutt sto der 22 skolelys framme på katetret. Kult.

Prinessa satt sammen ei barnehage-venninde og de hadde det veldig koselig de. Midt under talen til rektor måtte bare Prinessa vise fram at hun hadde mista ei tann, venninda så med stor innlevelse inne i munnen hennes.

Da alt var over dro vi for å drikke kaffe og kose oss litt. Prinessa snakket masse om skolen, men mest om når hun skulle få lov til å begynne å ta skolebussen. Den kunne hun faktisk begynne å øve seg på så snart som mulig, kanskje i morgen. Men da mammaen sa, at det første året kom hun sikkert til å bli kjørt av pappaen sin, ble hun litt betenkt.

Tror nok tanken på å ta skolebussen alene, var mere stas enn selve skolen, ihvertfall for vår lille store Prinesse. Gla i dæ, Prinessa vår