Fra Bør til Brodway

Søndag var det duket til et av årets høydepunkt her på Bjerget. Prinessas balettskole hadde årets danseshow. Jeg var såååå spent og gledde meg sånn.

Jeg hadde fått beskjed om at jeg ikke kunne forvente meg noe vinking og slengkyss, og roping "hei mormor, her er jeg" når hun entret scenen. For da måtte hun bare konsentrere seg om hva hun skulle gjøre, og ikke kunne jeg rope på henne heller, for husk vi er blant mange andre da, og hva ble det til hvis alle skulle rope og vinke.

Jaha, det er bra man kjenner sine pappenheimere og kan informere dem litt om hvordan man skal oppføre seg når man sitter i en spekkfull sal og venter på å se århundrets show. Må bare innrømme bittelitt, jeg hadde veldig lyst og rope "Prinessa, her er jeg", men jeg tok meg i det, og ropte det bare stillt inni meg.

Skal si at det var et forrykende show, og som vi kosa oss. Prinessa og de skulle danse til Christine`s rose fra Phantom of the opera., men før vi kom dit ble vi loset igjennom West side story, Mary Poppins, pause og så..... Phantom of the opera.

Det ble litt vanskelig å sitte stille, det var seks nr. før dem, men endelig kom det springende inn noen små røde nydelige roser på scenen. Publikum humret litt, de var sååååå skjønne. De trippet litt rundt, danset to og to, snurret, hopppet og var bare nydelige. Det var litt vanskelig å få øye på Prinnesa, men etter intens granskning fann vi henne.

Dere kan tro det var ei stolt mamma, ei stolt farmor og ei sprekkferdig mormor som satt med tårer i øynene og så på denne vidunderlige skapningen som hoppet og spratt der nede på scenen. Tilslutt skulle de hopp/danse over scenen en og en, Prinessa sto der så pent og ventet, Hendene i siden, rank i ryggen og det ene beinet strekt pent foran det andre med tåspissen nedover, vippeskjørtet vippet så pent da hun danset over senen. Det var like før jeg reiste meg opp og ropte, "HEI ALLE SAMMEN, DENNE ROSEN ER VÅR ASSÅ" Tro meg, det var bare såvidt.
Alle sammen var kjempeflinke, men det sier jeg nå bare, det var nå bare ei som var vår da. Og sånn er det nå bare med den saken.
Da forstillingen var slutt, og vi hadde hentet den lille stjernen, takket vi henne fordi hun var vår, og at vi fikk lov til å være med henne på noe sånt. Hun strålte og sa at vi kunne være glad fordi vi kjente henne ja.

Jeg kom hjem seint den kvelden, men ikke senere enn at jeg kunne ta på meg den rosa dansekjolen og sko og sveve litt over parketten, og innbille meg at jeg og danset på en scene med salen full av publikum

Aldri si aldri...

... lærte jeg engang at jeg aldri skulle si, men gikk det inn..... Nehei. I innlegget under så skrev jeg at jeg ALDRI i livet skulle være med i Pirbadet, og være der i mange timer. men hva skjedde?

Hørte at mammaen og de to små, skulle i Pirbadet, men ingen av dem hun hadde spurt ville bli med som hjelper.

Jeg hadde ikke hjerte eller samvittighet til å la de to små dra med mammaen sin alene i badet. Mammaen var litt fortvilet, hun hadde jo slengt med leppa og lovet de to små at de skulle dra og bade. Pappaen til de to små, kunne ikke være med, morfaren hadde ikke tid, han måtte jo sjekke hvordan det sto til på børsen, mormoren hadde jo sagt ALDRI i livet. Livet sto på vent en liten stund.

Men så, mormora angret seg og ringte å sa, ok, jeg blir med. Da ble det glede i Rosenes leir.

Men mormora hadde jo fått et problem, hva skulle hun ha på. Både mammaen og Loverboy mente jo at det ikke var noe problem, badedrakt såklart. Det skjønte jo jeg og, men saken var ikke så enkel likevel. Når man er sånn at en må ha alt klart på forhånd, så er det ikke bare å ta den første og beste badedrakten man finner i skapet. Ergo måtte jeg ha en liten mannequienoppvisning for Gubben. Jeg trakk på den ene etter den andre ( er man glad i å bade så har man jo et lite utvalg ) spradet rundt med sko som passet. Loverboy lurte på tilslutt hvor jeg egentlig skulle, skal du i Pirbadet eller skal du gå deg en tur på kaia spurte han sarkastisk. Det er jo bare og ta en badedrakt det, sa han som ikke skjønner seg på sånne dameting.

Her måtte jeg jo tenke på hva de andre hadde på, min skulle jo stå i stil til dem, og jeg måtte og føle på at det var den riktige dagen og ha den draktensompassetdendagen. ÅÅÅÅÅ, det er mye å tenke og passe på for en altmåklaffedendagendame.

Skulle jeg ta den røde, nei, jeg var ikke brun nok.

Skulle jeg ta den lyseblå...... nei den passet best på stranden, også var den penest når man var litt brun .

Skulle man ta en av de prikkete da? Valget kval var vanskelig.

Plutselig kom jeg til å tenke på, vi skulle jo være der i mange timer, skulle jeg ha med strikking?

Er det rart man blir sliten bare ved tanken på å gå i Pirbadet. Jeg ringte til datteren og lurte på hva hun skulle ha på, hva tror du sa hun, husk, sa hun, du er der for å bade å ikke for å ta deg ut.

Tenk det Hedda, det sa hun til mammaen sin.

Jeg la på røret jeg og satt og funderte litt for meg selv, ihvertfall skulle jeg ikke ta den svaretog hvitprikkete som ikke holdt noen ting på plass.

Slik satt jeg nesten hele natten, ingen hjelp og få av noen, jeg var helt skutt jeg da jeg ankom Pirbadet kl. 10 neste morgen.


Men da jeg kom nede i vannet var alle bekymringer glemt, hadde nesten helt glemt jeg hvor glad jeg er i å bade og svømme og kose meg i det våte element. Og i hverfall hvor koselig det er å svømme med en sprellende liten hvalross på ryggen som gjør det ytterste for å strøype en.

Gleder meg til neste gang vi skal dit, for jeg har kjøpt meg ny badedrakt. JIPPI

Midt i april...

...er vi allerede kommet. Skal si tia går. Vi er ferdig med påske og undertegnedes bursdag. Koselige greier begge to. I år som mange ansre år, har vi hatt den glede av å ha besøk sørfra. I år kom bare to av fire, men de var velkommen for det. Jeg syns vi kosa oss godt, og mormors eget Sussegull, er nå bare et stort Sussegull da. Han ville til Pirbadet, mormor hadde ikke lyst, ikke morfar heller, så mammaen måtte forbarme seg over sønnen og de var der i to dager og de var der i fem, sier og skriver fem stive klokke-timer hver gang. Skrekk og gru sa jeg, det er jo grunnen til at jeg ikke vil være med dere dit, makter ikke å være inne i en varm, bråkete, klorfyllt hall i fem timer jeg. Aldri i livet.

Bursdagen min ble feiret med brask og bram. Selv om den var på skjærtorsdag, fikk vi da samlet sammen noen gjester, så det ble et brukbart selskap.

Jeg bare ELSKER å ha bursdag, da blir man hovedpersonen, og alle dyrker en den spesielle dagen. Jeg oppdaterer fjern og nær om at snart er det 1 april, og da er det Lilledoras bursdag. Barnebarna er innprentet med at 1 april er neten flaggdag, og de vet at den som sitter øverst i Hieriativet (mulig feil stavemåte) har bursdag da. En forventer da at de sender en melding, enten på mobil, mail eller facebook, hvis en ikke har anledning til å komme på besøk. Sånn er det bare med den saken.

Jeg hadde kjøpt ny kjole for anledningen. Sort og rød, utringet og knekort. Syns jeg var fin jeg, med svart strømpebukse og røde høyhæltesko til. Døtrene mine spurte om jeg skulle servere øl, for de syns jeg så ut som ei Tyrollerjente, og de var litt bekymret for at farfaren deres skulle få hjerteslag, når han så utringingen min, så som den fromme mammaen jeg er, snørte jeg litt sammen, og spurte så den gamle om han syns jeg var for mye utringet. Men han bare sa at det var bra og ha noe pent å se på, så det så.

Fant ikke noe bilde med svart og rød kjole, så kjære leser dere får bare bruke fantasien og gjøre om på fargene selv. Husk at skoene er røde og da, og istede for krone på toppen så var det en svart rose i mitt diadem

Det er min dag i dag......

..... så i dag skal jeg bare sitte på pynt med nykjolen på.

men først må jeg jo lage frokost og rydde ut av oppvaskmaskina, og så må jeg begynne å forbrede middagen og finne fram påskeservice, og lage dessert, og sjekke at alt er ok.

Og når alt er gjort, da kan jeg slenge beina på bordet og bare la humla suse.

ha en fortreffelig 1 april alle sammen