Aldri si aldri...

... lærte jeg engang at jeg aldri skulle si, men gikk det inn..... Nehei. I innlegget under så skrev jeg at jeg ALDRI i livet skulle være med i Pirbadet, og være der i mange timer. men hva skjedde?

Hørte at mammaen og de to små, skulle i Pirbadet, men ingen av dem hun hadde spurt ville bli med som hjelper.

Jeg hadde ikke hjerte eller samvittighet til å la de to små dra med mammaen sin alene i badet. Mammaen var litt fortvilet, hun hadde jo slengt med leppa og lovet de to små at de skulle dra og bade. Pappaen til de to små, kunne ikke være med, morfaren hadde ikke tid, han måtte jo sjekke hvordan det sto til på børsen, mormoren hadde jo sagt ALDRI i livet. Livet sto på vent en liten stund.

Men så, mormora angret seg og ringte å sa, ok, jeg blir med. Da ble det glede i Rosenes leir.

Men mormora hadde jo fått et problem, hva skulle hun ha på. Både mammaen og Loverboy mente jo at det ikke var noe problem, badedrakt såklart. Det skjønte jo jeg og, men saken var ikke så enkel likevel. Når man er sånn at en må ha alt klart på forhånd, så er det ikke bare å ta den første og beste badedrakten man finner i skapet. Ergo måtte jeg ha en liten mannequienoppvisning for Gubben. Jeg trakk på den ene etter den andre ( er man glad i å bade så har man jo et lite utvalg ) spradet rundt med sko som passet. Loverboy lurte på tilslutt hvor jeg egentlig skulle, skal du i Pirbadet eller skal du gå deg en tur på kaia spurte han sarkastisk. Det er jo bare og ta en badedrakt det, sa han som ikke skjønner seg på sånne dameting.

Her måtte jeg jo tenke på hva de andre hadde på, min skulle jo stå i stil til dem, og jeg måtte og føle på at det var den riktige dagen og ha den draktensompassetdendagen. ÅÅÅÅÅ, det er mye å tenke og passe på for en altmåklaffedendagendame.

Skulle jeg ta den røde, nei, jeg var ikke brun nok.

Skulle jeg ta den lyseblå...... nei den passet best på stranden, også var den penest når man var litt brun .

Skulle man ta en av de prikkete da? Valget kval var vanskelig.

Plutselig kom jeg til å tenke på, vi skulle jo være der i mange timer, skulle jeg ha med strikking?

Er det rart man blir sliten bare ved tanken på å gå i Pirbadet. Jeg ringte til datteren og lurte på hva hun skulle ha på, hva tror du sa hun, husk, sa hun, du er der for å bade å ikke for å ta deg ut.

Tenk det Hedda, det sa hun til mammaen sin.

Jeg la på røret jeg og satt og funderte litt for meg selv, ihvertfall skulle jeg ikke ta den svaretog hvitprikkete som ikke holdt noen ting på plass.

Slik satt jeg nesten hele natten, ingen hjelp og få av noen, jeg var helt skutt jeg da jeg ankom Pirbadet kl. 10 neste morgen.


Men da jeg kom nede i vannet var alle bekymringer glemt, hadde nesten helt glemt jeg hvor glad jeg er i å bade og svømme og kose meg i det våte element. Og i hverfall hvor koselig det er å svømme med en sprellende liten hvalross på ryggen som gjør det ytterste for å strøype en.

Gleder meg til neste gang vi skal dit, for jeg har kjøpt meg ny badedrakt. JIPPI