lørdag 20. februar 2010

trallala, jeg er så glad...

...fikk nettopp en tlf. om at to av de fire vakreste her i verden kommer på beøk, og skal være her ca ei uke. Det skal bli så koselig, gleder meg så. Venter bare på at Loverboy skal komme hjem nå, han er som vanlig på trening, pumper jern, skulle på apoteket og hente ut med. for Afrika reisen, og på postkontoret og hente passet sitt. Så skulle han kjøpe litt mat, så sitter jeg nå her da for å se hva slags mat han har med hjem. Det kan jo hende det bare blir potetgull og øl, for han husket ikke resten. Men slike bagateller bryr vi oss ikke om i dag, nå må han komme hjem snart, for Lilledora skal ut og proviantere til disse to som kommer i morgen. Hun må jo og bake boller, med anis.
Imens jeg venter på Loaverboyen så hører jeg på denne sjarmisen, hør på denne duetten da dere, Jan Fredrik viste hva han gjorde da han fikk Elin inn i stallen sin


Lytt og nyt

fredag 19. februar 2010

Dagen i dag...

..har vært en innholdsrik og meget kald dag. Jeg var først til legen, deretter handlet jeg litt, kjørte hjem og prøvde ut det jeg hadde handlet, tok meg en kopp kaffe og satt og ventet på at kl. skulle bli tannlegetid. hadde nemelig mistet en liten del av en plomme, og jeg ville repare den med engang, ville ikke ha noen gjentagelser fra sist, da jeg ventet og så brakk tanna og det ble så mye styr og slikt. Så Lilledora ringte og fikk time med engang hun. Greit med slike tannleger, som slipper inn gode kunder raskt. Ja, for det siste året har han tjent godt på meg. Men nok om det. Etter tannlege besøke skulle jeg inn i Vika for der skulle G.........barnehage ha Ol-avslutning, og jeg var innvitert. Selfen måtte man være med på noe sånt. Mammaen var på jobb, og kom ikke ifra, så jeg skulle møte pappaen. Jeg kom først, men oppdagen da at jeg hadde glemt boblejakka, idiot, hvisket jeg stille for meg selv. Gortexene hadde jeg tatt med meg, det var jo enda bra, byjakke kunne vel gå an, men hadde jeg kommet med gråe fine bysko, da hadde ikke væla stått til påske. Hadde en tynn genser og ei skjorte under byjakka, skinnhansker på fingrene, men heldigvis for strikkasjalet rundt halsen. Knestrømper, olabukse og gortex, mormor var kledd for minus 7 og kuling og OL-avslutning. Det var gøy, tross kulden. Vi fikk pølser og kaffe og så.....
Fin OL-musikk over høytaleren, barna kom marsjerende, etter hverandre, med plakater hvor de hørte hjemme og forskjellige farger på T-skjorte. De minste var gule, så var det rosa og de største var grønne. De største barna bar OL-flagget. Høytidlig. Tilskuerne ropte hurra og gaulet, ihvertfall ei av dem. Hun er litt hes nå, om det skyltes kulden eller ropinga, ja det kan diskuteres. moro var det. Hver avd. ble ropt fram, hvert barn ble ropt opp og fikk medalje, stor stas. Tale ble og holdt, det eneste som manglet var den Olympiske ild.


Det var bare så synd at det var så kaldt at undertegnede ikke fikk til å ta bilder, hun frøs så på fingrene. Plutselig var alt ferdig og vi måtte skynde oss, Prinessa skulle på baletten, mammaen sto og ventet på og bli hentet og mormora måtte hjem og legges i bløt for opptining.

Takk for at jeg fikk dele denne dagen med dere, selv om jeg frøs så hadde jeg det kjempemorro.

søndag 14. februar 2010

Valentine

Fikk en utfordring av http://boklesebloggen.blogspot.com/ om å skrive ned det fineste kjærlighetsdiktet jeg vet. Det ble ikke vanskelig, Tor Johnson`s Når du er borte, er eneren for meg, kort og enkelt og sååååå nydelig

NÅR DU ER BORTE
Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik
- Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte
Av susing frå vind og foss.
Nå ligg ein bortgøymd tone
Og dirrar imellom oss.
Tor Jonsson

lørdag 13. februar 2010

Lørdag...

..er somregel handledagen min. Da står jeg opp tidlig, må være på butikken ca kl. 9, for ellers er det kulumulig å få parkeringsplass.
I vårt nærområde er det flere kjøpesenter. Noen små og et stort et. Når jeg skal handle mye, drar jeg på det store. Der er det så mange forskjellige butikker, og de fleste butikkene er slike jeg elsker. Bianco er jo der, og det sier det meste. Var innom der en tur i dag og tittet. De er så hyggelige de som jobber der. De viser fram nyheter og forteller litt om ditt og datt. Har et par gråe skoletter i kikkerten, jeg trenger de ikke, derfor syns jeg de er litt dyre, så jeg bare går og venter på at de kanskje kan bli nedsatt litt. For da kan de lett få bli med meg hjem. Syns selv jeg er ganske så fornuftig når jeg tenker sånn, har prøvd å forklare det til Loverboy og, men han bare blåser av meg. jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri kjøper noe jeg ikke trenger til full pris, men hvis tingen er nedsatt.....

Ja, jeg skulle vel bare ønske alle mammaene der ute i den store verden, god morsdag jeg, og håpe på at alle får kaffe på senga i morgen, også til alle andre HAPPY VALENTINE, kanskje det blir et spennende kort eller noe sånt i posten i dag (ikke fra meg, får jeg har glemt det jeg). Ha også en fin fastelaven.

mandag 8. februar 2010

Innskrivning på skolen...



...ja da var dagen der, og Prinessa ble innskrevet på skolen. Endelig var hun offisiell storpi, ifølge henne selv. For nå var hun skolejente, så kom ikke der.
Det var passe mange barn som skal begynne sammen med vår Prinesse, 46 stk. Flott antall sa rektor. I dag var det delt opp i to puljer og vi var i annen pulje, 22 barn ganske mange mødre og fedre og ei mormor. Man trenger vel ikke si så mye om hvem den mormora var, alle skjønner vel hvem det var.
Det ble nå bare sånn da, pappaen kunne ikke komme fra, mammaen var først på jobb, måttte hentes på jobb og Prinessa var på helgaovernattingsbesøk. Sånn var det med den saken, men jeg syns det var greit, jeg sitter jo øverst i Hiriaktivet, så da sa vel saken seg selv.
Mye har forandret seg siden jeg ble skrevet inn, da sa vi bare navnet vårt på et kontor på skolen på ettermiddagen da, og det tror jeg nesten mine to døtre gjorde og den gangen de ble innskrevet. Men nå, nå var barna litt pyntet, spent og de fikk bevertning. Rektor gikk og tok hver og en i hånda og sa Velkommen til .........skole. Så ble det tent et lys for hvert barn, så tilslutt sto der 22 skolelys framme på katetret. Kult.
Prinessa satt sammen ei barnehage-venninde og de hadde det veldig koselig de. Midt under talen til rektor måtte bare Prinessa vise fram at hun hadde mista ei tann, venninda så med stor innlevelse inne i munnen hennes.
Da alt var over dro vi for å drikke kaffe og kose oss litt. Prinessa snakket masse om skolen, men mest om når hun skulle få lov til å begynne å ta skolebussen. Den kunne hun faktisk begynne å øve seg på så snart som mulig, kanskje i morgen. Men da mammaen sa, at det første året kom hun sikkert til å bli kjørt av pappaen sin, ble hun litt betenkt.

Tror nok tanken på å ta skolebussen alene, var mere stas enn selve skolen, ihvertfall for vår lille store Prinesse. Gla i dæ, Prinessa vår

søndag 7. februar 2010

Tannfeen



Tenk, i natt har vi faktisk hatt besøk av tannfeen. Vi tror det var Terje Tannfe som har vært her. For det var akkurat han vi ville ha besøk av. Vi hadde gjort alt så greit for han. Hadde satt glasset med vann og tann på spisebordet, godt synlig. Hadde ryddet bordet, så glasset var godt synlig. Stor var derfor spenningen i dag tidlig, hadde han vært her?
Morgentoalett gikk raskt unna, klærne ble slengt på, trappa ble tatt i et jafs, og inn på kjøkkenet bars det. Og, himmelske skaper, tenk, på spisebordet, litt fra der vi satt glasset, sto det der, med vann og penger i, ikke papir-penger, men blanke "sølv"penger. Jippi, jubelen var stor, tenk at tannfeen hadde funnet fram, himmelske skaper, livet kunne ikke ha vært bedre. Tenk at slike tannfeer greier å holde rede på hvor alle medløsetenner oppholder seg til enhver tid også. Ja slike tannfeer er mirakeløse. Og vi skjønte at det nettopp var Terje som hadde vært her, hvorfor spør du? Jo, for det var mynter i glasset, ikke papir penger, for Terje har jo sånn myntapperat på magen han hvor han trykker ut pengene som slike tannløse mennesker skal få. Dobbelt juhu.
http://www.youtube.com/watch?v=Df_EdfcFfFg

Prinessa kaset seg over telefonen og ringte hjem, de i Vika måtte jo og få høre nyhetene. Alle hjerter gledet seg, for nå var det den fjerde tanna hennes som hadde falt ut. Dere trodde vel ikke at det var mine eller Lover-boys tenner som driver på å "detter" ut?