Det er okt. og her.....

...sitter jeg og mimrer. Mye vann har det blitt i havet siden jeg satt og skrev i Lilledoras verden. Mye har passert, mye har gått i glemmeboka og mye har klistret seg fast. Kamera ledningen min har gått seg vill, så jeg får ikke lagt inn noen nye bilder, men jeg fann et par stk. som jeg har lyst til¨å dele med dere.

Det første er tatt for et par uker siden., (har har stjelt det fra Homla). Prinessa

har begynt på Rideskole og selfen mått hun ha utstyr. Jeg sa at du mangler jo pisk.

men da fikk jeg høre så øra flagret. Rossen var og hentet henne sist søndag,

de omkring kunne ikke si hvem som var stoltest, hun som satt rakrygget og stolt på hesteryggen, eller han som sto på bakken. Stort øyeblikk for begge.

Som før nevnt så er det blitt okt. og på tide med å ta fram vinterskoa.

Jeg fann jo fram et par, men Rossen steglet igjen, som vanlig. Er dette sko
du skal gå på i vinter spurte han, mens han hisset seg opp mer og mer.

Hiss deg ned og tenk på Bl.t sa jeg, han har jo aldri hatt høyt bl.t men det er bedre å være føre var. Har ikke sagt jeg at jeg skal bruke disse til hverdags, men jeg må jo få ta dem fram, for de ser så god og varm ut, og det kan jo hende at de er de eneste jeg har. Skulle bare vise de fram jeg så han fikk se hvor fornuftig jeg var som hadde kjøpt slike varme gode sko, men alat skal han nå hisse seg opp over og.

Dette bilde syns jeg er så koselig. Ser dere hvor godt Prinessa og Nissen klemmer hverandre. Det er fra sist jul, og vi var så heldig at vi fikk besøk fra en liten krumbøyd Nisse som snakket Oslo språk av alt i verden. Han var passe stor, litt krumbøyd og hadde litt lealøs mage. Akkurat passe stor til at Prinessa og Prinsen kunne klemme godt runt han. Ja det var en veldig koselig og høflig Nisseman.

Sitter nå her og mimrer, snakket med Rossen i sted om Spania. Gud hvor jeg gleder meg til det igjen blir juni og vi kan pakke kofferten og dra sørover. Ned til sol og varme. Bade i Middelhavet og gå og shoppe vesker og sko og alt mulig. Sitte på små fortaus-resturanter og drikke øl, og bare ha det på G.

Kjøre rundt på steder vi aldri har vært og kanskje dukker det opp en La Puta langs veikanten og, ei som sitter og titter på bilen og håper at det er en som stopper og vil forlyste seg en liten halv-time. Ja man vet aldri.

La Puta ja, må fortelle litt om dem. Første gang jeg la merke til dem (merk, det var jeg som først så dem) var ved en liten innkjørsel i nærheten av kjøpesentret vi pleide å handle ved. Der sto det to oppdolla jenter, de sto bare rett opp og ned. Venter de på bussen lurte jeg på første gang, er jo ikke noe bussholdeplass her. Tenkte ikke noe mere på det, men så dukket de opp flere og flere ganger, og helst i de tider da det var masse biler på veien.

Andre ganger så vi oppdolla jenter sittende i fluktstoler flere steder når vi var ute og så oss om. De satt ved veikanten, stylet til tusen og smilte til alle bilene og viftet med beina. Ganske løylig å se på, men jeg har ikke villet vært i deres sko.

Rossen trodde ikke på meg da jeg ført fant det ut, men da han og begynte å få øynene opp for de oppdolla jentene sittene i fluktstoler på de til tider øde veistrekninger innrømmet han at nok engang hadde Lilledora rett i sine antagelser.

Nå har kaffen min blitt kald, Rossen roper og jeg må igjen gå til mine huslige sysler.