Halloisen

Lenge siden sist, men nå er jeg her  igjen og skal prøve å oppdatere så ofte som jeg kan, men det kjære leser, avhenger av Rossen. Han må jo ta meg med på nye eventyr, så jeg har noe å blogge om.

Jeg må bare fortelle dere om avreisen til fam. Glum.
Dette med streiken har jo hengt over oss en stund, men at det skulle tråppes så opp på fredag, var en stor strek i regninga vår.  Rossen hadde feriedag på fredag, han hadde jo så mye å ordne med, jeg var på jobb, men fulgte nøye med på nyhetene.  Ringte til Rossen og sa at vi kunne overnatte foran skranken på Værnes, da mente jeg at vi ihvertfall kom med.  Den store nedturen kom kl. 18 fredag ettermiddag, da sa de jammen at Værnes skulle stenges. Da ble det liv i det lille røde huset. Rossen fikk nesten hjertetrøbbel, ringte histen og pisten, men fikk bare svar at han måtte vente og se.  Også litt over 19, tvungen lønnstrik, stor jubel, og feriegleden kom tilbake for fullt.  Men så, da kom det store spørsmålet, når skulle vi dra innover. Flyet gikk kl. 6, vi skulle være der ca 2 timer før, men nå kanskje vi måtte dra ennå tidligere.  Ergo, huset ble ordnet og vi selv og, og var kl. så mang at det ikke var tid til å sove. Vi bestemte oss å dra til flyplassen og vi kom fram dit var kl ca 2. Det var flere som tenkte som oss, vi stilte oss opp og sto og hang i 2 timer før vi kom oss igjennom gaten. Ikke en stol, bare sto rett opp og ned.  Men det gikk det og, vi kom oss igjennom, satt oss ned på cafen og tok en kopp kaffe og slappet av. Vi kom oss på flyet og yours truly sovnet med engang og sov så og si hele veien hit.  Og så. Dette året hadde Rossen leid en bil fra et fremmed firma, men hvor hadde det firmaet standen sin. Vi lette og lette, spurte folk, men nesten ingen kunne engelsk. Lilledora ble utolmodig og da tenker hun raskt og ikke helt rett bestandig. Men raskheten hennes hjalp oss på rett vei, kluet var jo at firmat hadde skiftet eier og oppererte under et annet navn, hvem kunne skjønne det. Vi kan jo ikke så mye spansk. Det sto en mini buss og ventet på oss, kjørte oss dit vi skulle og der fikk vi ei bil. Men hvordan skal vi finne tilbake dit når vi skalo levere bila. Ja, Lilledora har fått streng beskjed om ikke å begynne stresse opp Rossen med noe som skal skje 4 uker fram i tid, nå skal vi bare slappe av og kose oss har jeg fått beskjed om.
Rossen sluknet som et lys da vi kom opp i leiligheten og skulle slappe, han har sovet i mange timer, Lilledora har gjort litt forskjellig, og nå skal vi kjøre til Albir og spise middag og Lilledora skal drikke øl, hente seg litt penger og kanskje se på noen butikker. Så jeg sier bare tuddelu og plutselig er jeg igjen tilbake