Og plutselig var....

...hun tilbake.
Først av alt må jeg vel unnskylde alle skrivefeilene mine, men dette her går litt for fort i svingene og det er ikke alltid Lilledora har briller på, sa sånn er det med den saken.
Dagene går så fort, jeg rekker ikke å legge innn bilder engang, men de kommer, de kommer.  Hva vi har gjort siden sist, jo vi har badet, spist solet oss og badet litt til. Så har vi vært på butikken og kjøpt øl, juice, brus brød og litt pålegg. Rossen liker godt spekepølse, men Lilledora foretrekker syltetøy. Vi spiser middag ute, og middag kan være både hamburgere fisk og kjøtt og salat.  I går var vi og spiste fish and chips og mintes gamle dager da vi gikk på Skottland. Da fikk vi maten i avis papir.  Koselig minner.
I dag tidlig da jeg satt i sola med min kaffekopp, lydbok og strikking, kom Rossen ut til meg og spurte om jeg var klar. Klar til hva, spurte jeg. Herremin sa han, har du glemt at det er lørdag, og hva gjør vi da?
Særlig, ingen glemmer vel markedsdaqgen i Calpe vel.  Vi dro, var i godt humør og tøyset og lo, ja det vaqr vel mest jeg som både tøyset og lo da, Rossen hadde det  mest travelt med å informere meg om å passe på pengene mine og ikke gå meg bort.  Særlig, si noe slikt til meg da. Vi prøvde å parkere der vi pleide, men det var fullt overalt. Rossen ble litt ergelig, men tilslutt fant han en liten plass så han fikk skviset rotta inni.  Vi dro med godt mot oppover bakkene til markedsgata, men hvor var markedet?  Vi leita på kryss og tvers, men intet marked..  Vi måtte stoppe og ta en pust i bakken, Rossen trøstet, vi finner det nok, bare vent og se.  Men hadde Lilledora tid og vente, spør denne gubben ropte hun ut, og Rossen så gjorde.  Men som før sagt, Rossen snakker lite spansk og den han spurte ristet bare på hodet.  Vi spurte en til og han pekte nedover. Kom sa jeg, vi går nedover og over den store gata. Lilledora kjente at hun nesten begynte å sipe, tenk om vi ikke finner det, hun så ei dame som sto og ventet på bussen, spurtet bort til henne og spurte henne om hun visste hvor det Mercandillos var. Å Tenk damen visste det, hun forklarte på tysk og Lilledora skjønte hvert et ord. Vi gikk raskt bortover, så til venstre, så til høyre og så rett fram og der lå markede og for et market.  Det var såååååå langt, og litt til.  Vi koste oss der vi gikk, så på ting, luktet på tang og handlet litt.  Vi så masse sko, kjøpte bare et par ordentlige innesko, men så på masseslikeLilledoraliker, men hun holdt seg klar. Så masse fine vesker, prutet på den dyreste, og de to andre bare hoppet opp i en plastpose og ble med hjem. Rossen hadde tatt med  seg pengeboka i dag, for han kjøpte bade ny badebukse, ny singlet og caps. Det var så varmt at vi måtte kjøpe limonade, og så måtte vi se litt til. Det var et ordentlig koselig marked. Rossen sa at det var stort og luftig, og det var jo bara at han liker markeder han og. Derfor sa jeg at han kunne få lov til å klatre opp til toppen av Calpe-fjellet hvis det falt seg sånn. Men vi fikk se, først måtte vi gjøre unna alle Lilledora tingene.
Vi dro innom en resturant og spiste lunch.  Så dro vi hjem, hvilte litt og badet så i badebassenget.  Da det begynte å kveldes dro vi inn til Albir og den kinaresturanten vi liker så godt og spiste stekte reker og andre godsaker. Nydelig. Lilledora drakk øl, og portvin, Rossen drakk vann.  Tidene har endret, før var det Lilledora som drakk vann og kjørte, men så snudde det og takk for det.  Nå er det snart sluttten på fotballkampen på tv, men Lilledora tar nå med seg lydboka si, litt drikke og kanskje strikkinga og går ut på terassen og setter seg og ser utover havet og tenker på gamledager da hun bare så hav, hav og atter hav.