Denne dagen, et liv...

... sa farbror Melker.  Jaja, sånn går no dagan, dvs, veldig fort.
I dag er det St. Hans, og vi har bare slappet av,  ja misforstå rett nå, vi har vært ved havet, vi har vært i solen og vi har vært på strandresturanten og drukket vår dose med øl. Men ellers så har det vært bare Allers. Vi har og strikket litt, spist og Rossen sitter nå og ser på sport på tv, og drikker kaffe og spiser is. Vi har snakket litt om planene for i morgen, men det blir et annet kappitel.

I går var det lørdag og da var det marked i Calpe. Vi dro glade og lykklige avsted, men plutselig ser jeg at ennå engang har man skiftet markedsplass. Kan tro vi ble skuffet, vi likte oss så godt der det hadde vært før, det var stort og ganske luftig, ihvertfall så luftig man kan få det til i ca 30 grader c. Nå var  det å gå opp  noen bakker og så ta av til høyre. Det var bare og ta en støyt ventolin det og gå på med krum hals.
Det var varmt, trangt og masse folk.  Rossen begynte med engang å klage, jeg sa bare, vi tar det med et smil, så går alt så mye lettere.  Han hang bakpå meg som en klegg, prøvde å riste han av noenganger, men han kleip seg fast. Hallo sa jeg, går det an å få litt space her. Han sarte ikke , så jeg gikk bare vidre, handlet litt og så mitt snitt til å bøye meg litt ned og så spurte litt avgårde. Snudde meg om, så han ikke og pustet lettt ut. ( Nå må jeg bare si a i begge har med mobilene og har avtalt hvor vi skal møtes hvis vi kommer bort fra hverandre.) Jeg ristet litt på skuldrene og skulle til å bevege meg opp til den neste sko.sjappa, da så jeg opp og der sto han og lo. Nånå sa han jeg passer på deg. Hvorfor skal du pase på meg sa jeg, jeg greier å passe på meg selv. Å, neida sa han, du blafrer med penger og du slipper al du har i hendene når du ser noe du liker og alle tiggerre kommer bort til deg og du gir og gir, så noen må passe på deg, og foresten, hvem var de som mista pengboka si på flyplassen. Jeg giddet ikke å svare, men bare gikk videre.
Vi fikk handlet litt, noen vesker og et par gaver, og Rossen kjøpte seg shorts.  etterpå dro vi et sted vi liker og spiste lunch.  Det var varmt så vi dro hjem, slappet litt av, dusjet og stelte oss og dro så ut for å spise middag. ro på kinaresturanten i Albir og spiste akkar og stekte reker, nydelig. Tro dere ikke jeg ble igjen kjent der og. For ca 2 år siden kom det ei dame og snakket med oss om handicapete barn og ba om et tilskudd, så fikk vi en kjøleskap magnet igjen.  Jeg støttet henne da og jeg støttet henne nå igjen. Hun visset vi var fra Norge, for det hadde vi fortalt sist sa hun, og hun igjen fortalt noe jeg hadde fortalt henne for 2 år siden. Så jeg hade nok gjort inntrykk. Det er jo ikke noe rart sa Rossen, for de andre ga vel bare småpenger, men du gir jo så det suser etter.
Da vi skulle betale så la jo Rossen opp det han trodde det var og sendte det ut med kelneren, kelneren kom rask tilbake og sa at Rossen hadde gitt han 10E forlite. Det var et kostelig øyeblikk. Rosseen ble flau og beklaget seg, jeg lo og sa at de bare måtte unnskylde en gammel mann som så dålig (hadde vl fått for mye øl og martini innabors)bDet var løyelig, tenk at han som aldri gjør feil, i sine egne øyne, gjorde en slik bommert.  Den lever jeg lenge på, må vite