hjemme var ok. Litt kaldt, men det gikk. Du verden hvor kaldt det var i huset vårt da vi kom hjem. Rossen måtte skru på ovner, både her og der.
Det så ikke ut i haven, plena så ut som et villniss, der må noe gjøres fort. Syrinen blomstret så fint og det gjorde fagerbusken og, men duft skjærsminen, hadde bare knopper, og det hadde mange av rosene også.
Det var 17 grader, da jeg sto op, jeg som er vant til at det er nesten tredve grader på morraskvisten, men man venner vel seg til det og.
Flyturen var ikke så mye forsinket, så det gikk greit. Vi kjørte innom Vika på vei hjem, og der var det grillings, godt og koselig. Alle fem barnebarna var der, han lille var littsjenert til å begynne med, gjømte seg bak mammaen, men etter et minutt kom han stormene og villig ga ut klemmer og kos. Han er så fin, ja det er de alle sammen da. Anker skulle sitte ved siden av mormor når vi spiste, og han kom og viste meg den nye politi bila og motorsykkelen han hadde fått seg dagen før.
Sitter nå her mutters alene og venter på Bonanza. Ser tre stappfulle kofferter som må pakkes ut, sorteres og klær henges på plass. Det e kjedelig arbeid det. Tenker og på alle de fire ukene, hvor fint vi hadde det og hvor godt og varmt det var. Må si at jeg var ganske god i hender og knær, men kjenner det godt nå. Hoster også, det liker jeg ikke.
Minner om de fire uker passere gjennom hodet. Må nesten le når jeg tenker på når vi var hos frisørdama for å klippes. Fikk nappet og farvet øyenbryn og jeg. Og det var vondt. Var ikke noe kjære mor der i gården nei. Hun tok flere hår og reiv dem ut, store tårer rant fra øynene og Rossen lurte på hvorfor jeg gjorde sånt når det var så vondt. Men fine ble de, har aldri hatt så smale fine øyenbryn før.
Kjøleskapet var skål tomt da vi kom hjem, vi dro på butikken for å handle, Rossen fikk nesten sjokk da han betalte for det ble dyrt, og ikke var det så mye mat heller. Vi kunne ha levd flere uker på den summen i Spania. Glemte å kjøpe både salat og gulerøtter, men heldigvis, det går an å handle i dag og. Nei nå må jeg sette over kaffen, og så er det bonanza. Gledes
søndag 12. juli 2015
fredag 10. juli 2015
GOD Morgen,
, jeg har vært oppe en stund, og ikke gråter jeg heller. Jeg er så og si ferdigstelt, stasjet som ringer, klokke, smykke og arnbånd er kommet på, bare å sminke fjeset , så er Lilledora klar for nye eventyr. Lur som hun eer, så har hun pakket ned ansiktskremmen i en koffert, som er allerede plassert i bila, så ansiktshusen får seg bare en dæsj, med solkrem i dag. Litt vemodig å sitte her, og vet at det er lenge, lenge til neste gang, skjønt jeg kommer ikke til å savne lapptoppen til Rossen, for den hopper og danser som bare den vil. Vi har hatt det toppers, handlet spist og kost oss. Varmt har det vært og Liledora kan ikke huske om hun har drukke så og det var ikke fort)mye øl før, som hun har gjort i år. Spist og spist fru Blom, det har gått mest på salat, men hun liker det og da syns Rossen det er greit, han spiser jo og bare mat han liker.
Jeg sitter og tenker på hva hvilke minner som fester seg forever. er det det rosa armbåndet jeg har vært på utkikk etter i mange år, eller den gule veska, som jeg fikk kjøpt på sluten, eller da Lilledora sprang så fort hun kunne ( og det var ikke fort) nedover gata i Benidorm og ropte og skreik etter to fyrer, som hun mistet. Hva skulle hun ha gjort med dem hvis de hadde stoppet, hadde de tatt henne med i ei mørk bakgata og kknertet henne. Ingen får vite, det er bare opp til fanasien og finne på mange forskjellige løsninger, og Rossen er flink til det.
Sola har ikke stått opp enda her, det er 26 grader og stilt. Rossen må stå opp snart, så aat vi får pakke det lille som er igjen og sjekke om pass og billetter er med oss, men jeg ror han harr alt på stell.
Så nå lukker jeg igjen lapptoppen, og takker for i sommer og sier HASTA LA VISTA SPAIN, SEE YOU SOON.
Jeg sitter og tenker på hva hvilke minner som fester seg forever. er det det rosa armbåndet jeg har vært på utkikk etter i mange år, eller den gule veska, som jeg fikk kjøpt på sluten, eller da Lilledora sprang så fort hun kunne ( og det var ikke fort) nedover gata i Benidorm og ropte og skreik etter to fyrer, som hun mistet. Hva skulle hun ha gjort med dem hvis de hadde stoppet, hadde de tatt henne med i ei mørk bakgata og kknertet henne. Ingen får vite, det er bare opp til fanasien og finne på mange forskjellige løsninger, og Rossen er flink til det.
Sola har ikke stått opp enda her, det er 26 grader og stilt. Rossen må stå opp snart, så aat vi får pakke det lille som er igjen og sjekke om pass og billetter er med oss, men jeg ror han harr alt på stell.
Så nå lukker jeg igjen lapptoppen, og takker for i sommer og sier HASTA LA VISTA SPAIN, SEE YOU SOON.
torsdag 2. juli 2015
Dagene går så.....
....at jeg rekker ikke å følge med, enda vi gjør ikke så veldig mye. Det er varmt her, nå kl 8.30 på en helt vanlig torsdags morgen er det 31 grader på en skyggefull terasse. Så dagen i dag blir varm. Vi får
kjøre ned til havet, så vi kan ligge og duppe i vannkanten.
I går kjørte vi il Elcke får vi måtte innom Salvador Artensano. Ble ikke så store fangsten, men det som ble kjopt er fint og dyrt. Vi kjører litt hit og dit, undertegnde er mat lei, så hun lever mest på tunfisk salat og øl, han andre spiser litt av hvert. Mange opplevelser har vi hatt, som vi desverre ikke har bilder av, men vi glemmer aldri da Lilledora løp nedover ei gate i Benidorm og ropte og skreik for å få to menn til å stoppe. Stoppet de, nei, hva skulle hun ha gjort med dem hvis hun fikk tak i dem, det siees det ikke noe om, men vi ler av de i ettertid.
Har ikke handlet så mye som jeg pleier, finner ikke det lile ekstra liksom, men jeg har nå nok til å fylle en koffert da. Hadde med meg mange hvite tunikaer ned hit, men det blir flere med hjem, og litt sko, og litt vesker og litt av hvert annet.
Rossen svømmer lannnnngt hverdag. Det blir ikke så mye løping, det er for varmt, så han svømmer i havet heller. Heldigvis så er det badevakter nedå LaOlla, så han er ttrygg og Lilledora følger nøye med. Hun ser et grått hode duppe opp og ned langt langt borte, så snur han og svømmer tilbake. Turen hans tar sånn ca 50 min. Jeg venter på at Rossen skal stå opp, selv har jeg vært opp lenge, nå skal jeg ta med meg lydboka, sstrikking og vann og gå og ssette meg ut på terassen, sp HASTA LA VISA, som vi så pent sier her nede i varmen.
kjøre ned til havet, så vi kan ligge og duppe i vannkanten.
I går kjørte vi il Elcke får vi måtte innom Salvador Artensano. Ble ikke så store fangsten, men det som ble kjopt er fint og dyrt. Vi kjører litt hit og dit, undertegnde er mat lei, så hun lever mest på tunfisk salat og øl, han andre spiser litt av hvert. Mange opplevelser har vi hatt, som vi desverre ikke har bilder av, men vi glemmer aldri da Lilledora løp nedover ei gate i Benidorm og ropte og skreik for å få to menn til å stoppe. Stoppet de, nei, hva skulle hun ha gjort med dem hvis hun fikk tak i dem, det siees det ikke noe om, men vi ler av de i ettertid.
Har ikke handlet så mye som jeg pleier, finner ikke det lile ekstra liksom, men jeg har nå nok til å fylle en koffert da. Hadde med meg mange hvite tunikaer ned hit, men det blir flere med hjem, og litt sko, og litt vesker og litt av hvert annet.
Rossen svømmer lannnnngt hverdag. Det blir ikke så mye løping, det er for varmt, så han svømmer i havet heller. Heldigvis så er det badevakter nedå LaOlla, så han er ttrygg og Lilledora følger nøye med. Hun ser et grått hode duppe opp og ned langt langt borte, så snur han og svømmer tilbake. Turen hans tar sånn ca 50 min. Jeg venter på at Rossen skal stå opp, selv har jeg vært opp lenge, nå skal jeg ta med meg lydboka, sstrikking og vann og gå og ssette meg ut på terassen, sp HASTA LA VISA, som vi så pent sier her nede i varmen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)