Plutselig var hun her igjen

Nå hadde jeg skrevet det lange fine innlegget, men tro dere ikke det forsvaann. Vi har ny lapptopp og jeg er ikke så vant med den så  jeg har sikkert kommet bort i noe, så jeg må prøve på å memorere hvilke finurlige ting jeg skrev ned.
Altså, nå er vi her i vårt elskede Spania. turn hit gikk greit, selv om vi nesen holdt på å få en 300 kg tung elg på panseret. Men Lilledora er bestandig årvåken og vet og rope ut varsko her når hun ser noe skummelt.
Fredgen var en helt vanlig arb.dag. Gikk hjem litt tidligere,  hadde arb.det inn, hadde tenkt å slappe a og sove litt, men det ble det kke tid til, måtte jo prøve å finne de tingene jeg ikke fann, slik som den nye badedrake og de røde skoa. De var søkk borte, men en anneen badedrakt kom plutselig fram, den hadde vært borte i fjor. Tingene mine har det med å forsvinne, men de dukker gjerne opp igjen, men da helst når jeg ikke trenger det.  Vi fikk nå pakket, mine ting nystrøket og fine og Rosseen sine ikke så fint lagt ned i koffertn.  Huset ble ryddet, gammel mat ble kastet og kl 3 kjørte vi innover. Turen gikk fint, bortsett fra den elgen da, vi fikk satt igjen bila der den skulle stå, ble kjørt den sise bitn. Kl.4.15 satt vi på kafeen og kost oss, ja det var så koselig at tom jeg snakket med en fremmed mann, og det er jo ikke likt meg.  Flyturen gikk greit, vi dtt på hver side av midtngen, syns det var litt ensomt, hadde jo ingen skulder å lene meg på når jg skulle sove. hadde med oss bøker , men jeg rkk bare og lese ei side, var så mye og se på, ihvertfll han som satt vd siden av Rossen. Han hadde slike dige høl i ørflippene, tatovert et øye på den ene siden av hode og et skummelt ansikt på bakhode.
Det gikk greit å hene ut bila, den er bare lekker, svart tak og resten hvit. Audi. Vi  kjørte raskt inn til Altea, handlet og dro så opp til leiligheten. Der oppdaget jo Rosssen raskt at det ikke var noe gaagenøkkel, og v virket ikke slik den skulle. Ble litt mailing og litt kjeftbruk (ikke vet jeg hvm han kjeftt på), men etter en god lur tok han seg en tur nede i bassenget, mens jeg skrev ned denne epistelen.  Nå skal vi snart inn til Albir for å spise og kose oss, for nå har ferien begynt.
Tuddeldu

Bør Børson

Rosssen og jeg var på teatret i går kveld og så Bør Børson. Veldig artig. Modernisert og all ting. Vi fikk tom se et video-innslag om at Marvin og Flettfrid giftet.  Hvis du ser nøye etter så ser du han Bør oppe i venstre hjøren. Linselus.

Rossen hadde ikke vært på teatret på mange år, og så da han fikk høre at de skulle sette opp Bør, og han fikk i billetter på jobb, og hans fagre viv skulle fylle år, ja da kjøpte han likegodt billetter i bursdags gave da. Lettvindt og greit, og viven liker jo å gå i teatret, han hadde tom ordnet med penger slik at hun kunne få kjøpe noe nytt å ha på, så slappp han det gnåle,"har itt nokka å ha på mæ". Genialt.

Må jo bare si at jeg er av den sorten som liker å pynte meg litt når jeg skal i teatret. Det er jeg vant til siden jeg var lita jente, og hårsløyfa var større enn ungen. Finkjolen og stor sløyfe, da kunne man gå  hvor det måtte være. Da jeg var lita, ja det er jeg jo ennå, så vi begynner denne setningen på nytt. Da jeg var yngre var det bare barneforestilling en gang hvert år, og det var i jula. Der var vi, det var like sikkert som ammen i kirka det, hvert år var vi på barneforestillingen. Satt nede i parkett, lukker jeg øynene kan jeg ennå kjenne lukat og høre støyen og når det ringte, tre ganger.
lukter ikke det samme i ny salen, den er større, man ser bedre og man kommer som man er. Men Lilledora hadde brukt en dag hun på å finne fram, sko, smykker tunika og bukse, og veske selfølgelig. Man skulle jo i teatret må vite, og jeg er sikker på at mamma, nikket bifallende, til at jeg drev på som værst. Sort tunika, den jeg fikk av Rossen, svarte bukser, røde lekre skoletter, rød veske og smykker som sto i stil. Og selvfølgelig rosinen i pølsa, rødt hår, kort, men gamnske så rødt.
Rossen tok det mere lettvindt han, rene olabukser, blå t-skjorte med blå skjorte utapå og svarte sko.  Enkelt med greit. Men han skulle nå absolutt ut og sykle før vi dro av sted. Var borte i ca 2 timer, kom så hjem og sa at han hadde sykla seg av på isen. Har du skadet deg spurte jeg, som den fromme fruen jeg er. Neida, sa han, men har litt vondt i hokkekulen. Den var tredobbel så stor som den skulle være. Det går sikkert over sa jeg. Skynd deg nå.Vi kom oss avgårde.
Vi hadde fine billetter, inngang A rad 7, stol 93 og 94. Vi hengte i fra oss yttertøy, og gikk og så litt på folket, plutselig kom jeg på noe, har dumed deg brillene dine, spurte jeg Rosssen. Hadde vært sammen med han før og han hadde ikke sett noe. Nei, de ligger i bila sa han, skynd deg sa jeg og hent dem. Han ga meg det han hadde i hendene og spurtet avgårde. Han kom tilbake, drev og lette etter noe, jeg syns så tydelig at han sa nøkler, han lette i bukselommer, jakkelommer , ja tom i veska mi. Men det han lette etter var borte. Det ringte, og en stemme sa at det var ti min. igjen til forestillingen begynte. Skynd deg sa jeg let, gå den samme veien du kom, men let. Han så gjorde og jeg sto ved døra og ventet. Igjen kom han tilbake, men han så ganske slagen ut, jeg finner dem ikke sa han, tror du vi får gå innn alikevel. Inn kommer vi vel sa jeg, men kommer vi oss hjem. Han så på meg, sperret ennå mere øynene opp dag jeg ga han billettene, mens jeg ropte skynd deg.  Billettene sa han, er det du som har dem, ja sa jeg du ga jo dem til meg da du gikk etter brillene dine. Det er jo de jeg har drevet og lett etter sa han, så har du stått med dem her hele tia, trodde det var nøklene jeg sa jeg, men nå må vi gå. Og vi rakk akkurat å sette oss, så gikk teppet opp og Bør entret scenen.

Anker Sirus ankomm denne verden 21 mars kl. 22.22. Han er så skjønn en liten skapning

Nyfødd av Hans Sande

No opnar livet
munnen sin
og ut
kjem eg
... med hauet førts
så redd og tørst.
Eg skrik
til eg får knoppen min
og varmen ifrå kroppen din.
Eg syg og pustar inn
og ut
og er ein naken
nyfødd
gut.

 

 

Her har han nettopp forlatt moderlivet. ÅÅÅÅ, vi er så glad.

 

 

 

 

Farfar

Ennå er det litt igjen av 16 februar, og denne dagen var farfars dag. 
Syns dette var et bra fint bilde av farfar, tatt julaften 2011. Det var den siste jula han levde, og vi er veldig glade for at han feiret julaften sammen med oss. Han døde 25 april 2012, 94 år.
Han hadde hatt et langt og fint liv. De siste 10 årene som enkemann, tror nok at han var litt ensom, men han ville ikke innrømme det. Han hadde mange etter seg, tre barn, 7 barnebarn, 11 oldebarn og et tippoldebarn. Han var en likanes kar, kunne være veldig sjarmerende, men også det motsatte.
Det er et tomrom etter han, men minnene om han kommer alltid til å være med oss. R:I:P farfar, vi er alle glade i deg

Karnevals tider

                               
Februar mnd. er jo som  kjent som karnevals mnd. På 80 tallet var det ikke sånn her på bjerget, da hadde
vi karneval når det passet for oss å ha karneval. I Rio er det jo fint og godt og varmt, og da kan man jo bare gå lettkledd og fjong i store opptog, men her.... Stasen blir jo rent borte hvis man skulle gått i opptog med
bobledresser under alt utstyret.

Slik feiret vi karneval. Bildene er tatt på Homlas 6 eller 7 års dag. Her var det både geishaer, sjørøvere, kaniner Pipier, fin dame, cowboy og indianere. Bilde er tatt først på mai, og vi hadde det sikkert kjempegøy

Hårek

Må bare legge inn bilde av Hårek og Tuppelupp.  Staselig Hårek måtte forlate dette herlige kattelivet i dalen i går.  Det sies at han bare var en skygge av seg selv, ikke spiste han og ikke fikk han til å gå på do.  Man får vondt i hjerte når dyrene blir syke,  man får vondt av at dyret har det vondt, og man får vondt av de som er glade i ham har det vondt.
Herlige, stolte Hårek, R.I.P

Halloisen, jada jeg er her, men du skjønner jeg ble så lei av å ha rosa blogg, at jeg maktet ikke å skrive i den, men nå, nå da den er rød og fin blir det kanskje en annen dans