Jeg savner henne, savner henne slik hun var før, men også slik hun var det siste året. Savner å få vise henne at jeg er glad i henne og savner klemmene hennes. Vi snakker mye om henne. Eldste datteren min ser gamle damer overalt, barna hennes savner og snakker masse om Oldepy, de små savner Oldepyen sin masse og snakker om at hun er borte og død. Yngste datteren min var mormor-banet og hun syns det er ufattelig at mormor ikke er her mere.
Jeg har kjøpt 10 røde roser, en rose fra hvert oldebarn, en rose fra hver av mine døtre og deres menn, og en rose fra Gubben og en fra meg selv.
10 røde roser til henne som vi savner. er veldig glad i og som vi aldri glemmer.

2 kommentarer:
Då eg køyrde heim frå jobben i dag song Herbog Kråkevik "Den fyrste song eg høyra fekk var mor si song ved vogga". Eg køyrde, medan tårene trilla, for eg tenkjer og på dagen i morgon. No når eg les bloggen din vert eg og rørt. Du skriv vakkert. Minnene lever!
Nydelige ord fra deg, Lilledora!
Legg inn en kommentar