Syk, sykere sykest

Sitter her mutters alene og syns bittelitt (nei, man skal være ærlig) les masse, synd på meg selv. Grunnnen. Jo, jeg har vært i dårlig form ei stund nå, skikkelig dårlig form. Alt har vært et ork, bare det å stå opp om morgenen har tappet meg for energi, men alt går. Men dagene har gått uten at jeg har fått gjort så mye, jeg har jo vært alene en god stund nå, og derfor kunne jeg nesten ha bodd på butikkene og handlet av hjertest lyst, men lysten har vært borte, så innerst inne i mitt lønnekammer har jeg skjønt at det har ikke vært som det skulle. Men jeg har prøvd å vise et friskt ansikt til meg selv i speilet (for det har jo ikke vært noen andre å vise det til). I dag hadde jeg time til legen, skulle på GU. Syns du hoster veldig jeg sa legen, har du hostet slik lenge, nei, bare noen dager, ja kanskje ei uke sa jeg, men skullegjernehahatt noe hostesaft sa jeg kjekt og satt på et smilende ansikt. Hun lyttet på meg både vel og lenge og sa ja her er det lungebetennelse ute og går. Fikk både hostesaft og antibiotika. dro så hjem og plutselig følte jeg meg stygg dårlig. Rart, nå kan jeg vise verden at jeg syk og ikke lat, for nå har jeg en diagnose. Så derfor er det litt synd på meg,jeg er SYK.
Heldigvis så kommer Gubben hjem fra Tyskland i kveld med en overaskelse, så da kan jeg bare legge meg ned på sofaen og være dårlig.