Halloisen igjen

Våknet tidlig i morges, det var varmt, men veldig diset. Det ble ingen morgen soling med lydbok og strikking på den fremste terasse, men jeg flyttet meg på den andre og satt i disen og koste meg med kaffe og boka og strikkinga. Gemalen kom omsider opp og jeg spurte, ikke stresset han opp, men spurte pent og pyntelig om hvilke planer han hadde for dagen. Vi satt og så på været, vi skjønte det ble varmt, men bestemte at vi skulle ta en utflukt til en annen by. Byen vi skulle til Moiara (tror ihvertfall det) er en koselig liten kystby, et stykke nord for Calpe. Masse fine badestrender og masse fine resturanter og passe med folk. Vi fann oss ei strand med passe med folk, litt svalberg og sandstrand. Nå er ikke Gemalen og jeg så glad i sandstrender, vi liker ikke å grave fram sand fra forskjellige steder i uker etter vi har vært og badet, og så liker vi ikke så godt at det er langrunnt. Men vi er enige om at det er nydelig å spasere på ei sandstrand, vi har jo så flotte badesko, at vi kan jo gå overalt. Vi slo oss ned på et svalberg, det var varmt der, veldig varmt, men det var en liten bris, og vi drakk opp drikken vår veldig fort. I dag av alle dager hadde vi med lite drikke, ingenting frukt, bare bøker og håndklær, og det var varmt. ...
Gemalen og havet (skulle kanskje kalt bilde, Den gamle mann og havet....)

Gemalen skuer utover have og roper, "Hvor bliver Ormenlange, kommer ikke Olav Trygvason"

Må fortelle at før vi dro fra Calpe, kjørte vi innom strandpromenaden. Det var varmt og vi ville lufte oss litt. Hva tror dere det var som satt midt i gata. Jo ei svart katt. Den mjauet da den så oss, og så veldig varm ut, kom i mot oss og så både svart, skummel og snill ut påengang. Den gikk imellom beina på Gemalen og halen sto beint opp. Den er sikkert tørst sa han og gikk inn i bila, fann en cola kopp som han reiv opp og fylte ferskt vann oppe i koppen og piset på pusen, den kom og Gemalen snakket til den mens han bød fram vannet. Slikt gjør vel bare en sann kattevenn, er du ikke enig elste datter?

Vi dro videre, og da gikk pusen og la seg inn i en bitteliten skygge og såååå langt etter Gemalen. Et øyeblikk var jeg nesten redd for at han skulle ta den med. Vanncola koppen sto foran den, så den hadde drikke.

Til sist kjørte vi igjennom Benissa før vi dro hjemover igjen. Vi var innom og handlet, juice og øl og pepsi max, det er dette det går mest av. Nå skal vi ta en liten tur til Albir, så vi tastes senere

Denne dagen.....

...et liv, pleide farbror Melker å si.
Jeg må bare igjen si at vi har det toppers, bader og koser oss og har det på G.
På lørdag var vi på marked i Calpe, og i dag var vi på Mercadillo (vet ikke om det skrives slik) i Altea. Jeg simpelthane elsker å gå på marked. Alt det bråket, som er pruting og mennesker, det er bare herlig. Gemalen gir utrykk for at han IKKE syns det er like festlig, men han blir nå gladelig med. Når jeg konfronterer han med det, så sier han bare at han må jo være med å passe på meg, bære posene mine og passe på at ingen tar ifra meg pengene mine. Særlig sier nå jeg bare.
I Calpe på lørdag var det ei dame som snakket til meg, hun var engelsk og spurte om jeg og var engelsk. Noe jeg svarete selfølgelig benektende på. Hun ser på Gemalen, ser så på sin og sier at hennes mann er så egen, ikke får hun lov til å se på noe, han sier bare hurry up, sa hun og hyttet til mannen sin, er din likedan spurte hun. Jeg bare lo og sa at hun måtte bare kjøpe det hun hadde lyst på, og gi f... i gubben sin. Alt dette sa jeg på engelsk, stotret ikke engagn, var bra stolt over meg selv, og Gemalen så at jeg var svært så viktig der jeg jabbet i vei.
Men i dag, var ikke Gemalen så grei å ha med å gjøre, han gikk bare og snakket nedsettende om alle veskene og sko og gud vet hva. Jeg ble streng, stoppet og spurte hva var vitsen med å gå på marked hvis man ikke så, luktet og handlet? Han svarte da at man kunne godt se og lukte, men man trengte ikke å handle. Da bare så jeg på han. Liker du ikke å gå på marked, sa jeg, jeg går jo her med deg sa han, men har jeg vært alene, så har jeg skydd det som pesten. SSSSSSSSSSSSSÆRLIG, sa jeg med store bokstaver, hvem er det som går på marked i Ghana og attpåtil tar bilder.

Da ble min kjære Gemal stum. Man tuller ikke med ei trønderpi sa jeg strengt.

Jeg skal legge inn bilde av mine innkjøp senere, må bare organisere innkjøpene litt. Har kjøpt meg noen fine vesker, noe som jeg virkelig trengte, både arb.vesker og såndre andre. Man må jo passe på at vesker og sko matcher ikke sant?

Etter markedet dro vi ned på stranda, det var 31 grader, og ikke et vindpust, godt og varmt. Jeg hoppet uti med en gang, Gemalen ville vente litt. Vannet var nyyyydelig. Vi hadde med oss drikke og frukt, også bøker selvfølgelig. Jeg hadde med mp3 spilleren med Fyrvokteren og Gemalen hadde med ei engelsk bok. Vi leser masse her, jeg har helt fått dilla på lydbøker for da kan jeg strikke samtidlig, men han andre liker best papir. Nå er det forball-kamp, Spania mot Portugal og stillingen er null, null. Det sendes opp raketter her fra havna, og jeg lurer på hvilket liv det blir hvis Spania vinner.

Nei nå må jeg gå i badet og vaske bort litt sjøvann, håret er blitt helt snålt. Det lever sitt eget liv det nå. Ha en fabelaktiv aften. Vi tastes.

To år

I dag er det to år siden mamma gikk bort. Savnet er der ennå, men det er vel sånn det skal være. Minnes henne her med sangen vi sang så mye sammen


Den fyrste songen (1877)
Dikt. 1992
Av Per Sivle

Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga;
dei mjuke ord til hjarta gjekk,
dei kunde gråten stogga.

Dei sulla meg so underleg,
so stilt og mjukt te sova;
dei synte meg ein fager veg
opp frå vår vesle stova.

Den vegen ser eg enno tidt,
når eg fær auga kvila;
der stend ein engel,
smiler blidt,
som berre ei kan smila.

Og når eg sliten trøytnar av
i strid mot alt som veilar,
eg høyrer stilt frå mor si grav
den song som all ting heilar.

Dagen i går, var en kjempe herlig......

...dag, den var vår.... Vi hadde bestemt oss dagen i forveien at vi skulle ta turen opp til Aitana, safariparken. Gemalen, ja her må jeg nok komme inn med en liten rettelse. Heretter kommer gubben/Gubbisen/Loverboy til å kalles Gemalen. Et pent og riktig navn syns jeg. Akkurat passe navn til en aldrene herre som han, hadde lagt opp kjøre rute. Vi skulle kjøre om Villajoyosa, Sella og så vips så var vi der. Turen tok i underkant av en og en halv time. en koselig tur, med masse citron og appelisntrær og beskue. Her er vi ankommet og Gemalen står og kjøper billetter, undertegnede sitter inne i bilen og ser bare fram til noen koselige stunder der inne i parken.
Som vanlig ble vi ikke skuffet og denne gangen kom vi i mat-tiden. Men jeg kan ennå ikke skjønne hvorfor de fleste dyrene spiste gammelt tørt høy, istede for grønt saftig gress. Giraffen f.eks. kunne vel bare ha strekt sin lange hals og spist litt trær!

Her står de sammen og spiser i lange baner, artig å se på og de enset oss ikke.

Mange av dyrene hadde unger, men vi så ingen sebra unger, kanskje de var bortsatt av den Spanske kommune?

Gemalen tror jo selv at han er litt av en gentleman. Vil gjerne at Lilledora skal komme og klappe dyrene først, er snart til å rope Lilledora kom, her får vi klappe dyrene, skynd deg, du kan få lov til å klappe dem først. Tror dere ikke at jeg skjønner den, han er livredd, men hvis han ser at dyrene ikke gjør meg noe, så kan jo han og klappe dem da. Vi stoppet ved elefantene, vi fikk gå ut av bila og elefantpasseren sa at vi bare måtte komme bort og klappe dem. Gemalen skjøv sin elskede mot elefantene, klapp dem du, kanskje du får ri på dem og. Men Lilledora satt ned foten og sa at hun ikke hadde til hensikt å klappe noen elefanter, hun gikk deretter inne i bila og satt seg. Ergo måtte Gemalen stekke ut en forsiktig hånd selv og klappe en elefant. Stolt sa de. Som dere ser så måtte nesten elefant passeren drege hånden hans mot elefanten.

Der var mange dyr, men jeg liker best de store kattedyrene. Løvinnen Elsa reiste seg opp da vi kom bort til gjerdet og hun tittet på meg og lurte på om en sånn liten lettstekt lekkerbisk ennå var i livet. Hun enset ikke kraftbeinet med et blikk.

Inne i selve løveparken lå denne store skumle karen. Det var tre hanner og fire female inne i løveparken i år. Store skumle og vakre dyr. Vi kjørte rundt dem, hadde fått beskjed om ikke å ha opp noe vindu og for guds skyld ikke gå ut av bila.

Det vr og ei innhenging inne i Løveparken, der var det ei løvinne, kanskje skulle hun ha små, ellers så var hun vel veldig veldig farlig.

Vi kjørte inne i parken til tigrene også, men da streiket fotoappartet, vi gikk tom for batteri. Shame.

Vi rakk heldigvis å ta et bilde av Izzy, en Leopard. Ååååå, hun var vel nydelig. Dyrepasseren ropte på henne og hun kom til gjerde og lot han klappe og klø seg.

Fllode fikk vi og tatt bilde av, her sammen med en liten kamerat

Og her var jo Dumbo også

Disse to nydelige skapningene var bare tre mnd. gammel. De fikk ikke være sammen med mammaen sin, hvorfor, det var det ingen som sa noe om, dårlig var dyrepasseren i engelsk og jeg kan jo bare Quanta costa og slike ting på Spansk.
De var så lekne og så søte, og sprang rundt og lekeslåss med hverandre. Vi fikk lov til å klappe dem og kjele med dem Gemalen var igjen snar til å rope på sin Lilledora, og dene gangen klarte hunikke å stå i mot. Hun klappet den ene, løftet den litt opp og snakket med den. Vet dere hva den gjorde. Jo den tok et godt tak rundt Lilledoras ankel og klemte til.

Den sto på foten min og klemte til. Det var noen som hylte høyt den dagen i Safari parken. Hvem kunne vel tenke seg til at små løve-unger har sååååå skarpe tenner og at de ikke ser forskjell på Lilledoras ankler og et kjøttbein. Jeg prøvde flere ganger med å puffe den vekk, men den satt fast, så på meg og liksom lo. Trekk til deg foten sa Gemalen, men da gjorde det enda mere vont. Tilslutt fikk jeg åpnet munnen dens med den ene hånden min og trakk bort foten, kjente med fingrene at tennene var sylskarpe. Jeg tok et lite hyl til, og et barn begynte å skrike.



Jeg ble såret, se nøye på bilde under. Ja, man skal se at det blir en løve som til slutt gjør kål på Lilledodra.

Skal du ikke klappe den lille skjønningen du, sa jeg til Gemalen. Men han bare ristet på hodet og trakk seg langsomt tilbake.

Ps. husk på å trykk på bildene

Ser dere hvordan den slikker seg rundt munnen? Lilledoras ankler/leggbein smakte hvist litt godt

Og plutselig var....

...vi tilbake. Det er litt slitsom å være på ferie. Det er så mye hensyn å ta, til utenverden. Alle vil ha en del av vår ferie og vi deler villig vekk, men tiden går så alt for fort skal vite. Jeg rekker jo ikke annet enn å stå opp om morgenen, vaske og stelle meg, skynde meg å sole meg litt før Gubbisen tørner ut, så spiser vi, drar kanskje ut for å bade for å handle, gå på marked, gå på cafe, dra til en annen by, surfe litt på nettet, se litt på tv (ikke fotball for undertegnede, men han andre...., sier ikke mere jeg) skrive blogg, og strikke litt og høre på lydbok. Når det er kveld er jeg helt skutt jeg. Men du verden som jeg koser meg. Lydbok ja, det er saker det, da kan jeg sole meg, strikke og "lese" på engang. Akkurat som et kinder egg, tre i ett. For speisielt intereserte så har jeg kommet til kap. 52 i Havets katedral, jeg digger den.

Sist lørdag dro vi til Calpe. Det var jo marked der, og det var akkurat slikt et marked jeg liker. Varmen, lukten og travelheten. Det var masse og se, ta og føle på. Handlet da litt, Gubbisen skulle liksom lære meg å prute han, han tror jeg går på alt. Jeg hadde sett meg ut en liten søt sekk, som skulle bli en fin presang til en gymnasiast. Jeg pekte på en lignende som jeg hadde sett meg ut, snudde meg og gikk ned til en annen bod, da plutselig sto han der Gubbisen med en sekk jeg ikke skulle ha, han hadde prutet den så og så mye ned og defor så måtte han nesten kjøpe den sa han. IKKE legg deg opp i mine innkjøp sa jeg strengt. Ja Tuppis, det ble ikke CK eller Gucci (fake) på deg men en annen fin sekk som morfaren din kjøpte.
Jeg fikk kjøpt meg en veske og et par sko, så kjøpte vi litt av hvert annet, en koselig dag.
Her er et av hotellene med Costa del sol på, hotellet ligger nesten ned på stranden. Glad jeg ikke bor der
Calpe er berømt for den store klippen i havet

og for sine fine sandstrender. Liker ikke så godt slike sandstrender jeg, man får med seg sånn masse sand hjem, må jo vaske sand ut både her og der, og mest der

Her er mitt lille morgensolsted. Det er terassen foran leiligheten, ganske stor og koselig, og varm fin morgensol.

Litt av utsikten derifra. Spania har så masse fine blomster og trær, og det er fullt opp av blomsterkasser overalt.

Tirsdag i dag og vi har vært på marked i Althea. Det markedet er veldig stort, ikke så koselig som det i Calpe. Vi fikk da handlet litt her også, bl.a et par røde fine sko som skal brukes til et bestemt selskap i august. Her er et bilde over ting som er kjøpt til nå, dere husker vel å trykke på bilde for å få dem større. Sussegullet mitt, jeg har ikke funnet det som jeg lovte deg ennå, men jeg leter, jeg leter.

Nå er det fotball for alle pengene her, fotball og vin, Gubbisen koser seg godt, her går det ned mengder med øl, han svømmer mange lengder fram og tilbake i bassenget og han trener på ergometersykkelen som står her. Spiser fruktog mat går ned på høykant. Nå er han bekymret for han kom til å svelge mange morellsteiner i går, kanskje kommer det til å vokse et morelltre ut av ørene og nesa hans, jeg sier at han sikkert må på sykehuset her nede og skjære opp magen og ta de ut den veien, men selv tror han at de kommer ut rett veien. Det er ganske moro å skremme han. Når han driver med å svømme lengde på lengde i bassenget, da leker jeg havfrue og skvetter opp likeforan han eller jeg står lett henslengt på en stige og smiler og sier hei. Han skvetter, men må le også kommer han ut av tellinga. For nøye regnskap må det være.

Så, vi har det flott, er venner og trives, børsen stiger så livet er bare toppers.

Tuddeli.

Ps. God tur til USA, dere som skal dit, be good, behave , and God bless you.

Hallo i luken

heisann igjen. Noen ville se litt bilder av ferieparadiset vårt, og her er et lite utvalg.

Vi var en tur i Althea i 6 tia i dag, været hadde blitt overskyet, så alle mann hadde forlatt stranda. Det sto bare noen ensomme solstoler der igjen, mutters alene.
Ps. Trykk på bildene så blir de større
Vi gikk en liten tur langs strandpromenaden og da vi kom tilbake til utgangstedet, hadde strandmannen satt sammen sengene. Nå sto de pent oppsamlet i bunker for å vente påmorgendagen.

Vi var oppe i Gammelbyen i går kveld. Det er så fint der, med masse trange bilfrie gater me små nydelige butikker med bare slike ting Lilledora liker. Vi tok et par bilder der, det er Althea som igjen er i fokus

Vi har tilbrakt masse av tid her hjemme i leiligheten. Været har vært litt groggy fra morningen, men har bedret seg utover dagen. Vi har badet i svømmebassenget, vi har jo hele bassenget alene og det er så greit der. Gubbisen driver svømmetrening og jeg koser meg, svømmer litt trår vannet og svømmer på Gubben av og til.

Her ser dere litt av hagen, bilde er tatt fra vår terasse og ned mot gaten. Masse trær med nydelige blomster.

Her ser dere hagen fra en annen vinkel. Hvis dere ser riktig godt etter så ser dere poolen også. Den ligger nå der bak gjenvokste trær.

I går var vi også på en liten biltur. Vi kjørte opp til en liten by som heter Polop. Herremin, vi kjørte igjennom gater som var så trange at det gikk ikke an å få opp dørene. Trange gater med krasse svinger.... jeg var glad for at det ikke var jeg som kjørte. Gubbisen satt med tunga rett i munnen, syns det var skummelt jeg.

I morgen er det lørdag og da skal vi til Calpe. Orker ikke å si hva vi skal gjøre der, dere kan gjette.


Neimen, se hva som har lurt seg med her da.

Dette må være et gammelt bilde av en ung kaptein Sabeltann og hva skuer mitt øye i den bakre del av bilde?
Jovist, det er jo en liten babygutt som bare venter på å bli stor for så å vokse inn i Søstras Sabeltanndrakt.

Tuddeldu

dag to......

...er snart på hell. Vi har hatt en fin dag, dog uten soling og bading. Det har vært overskyet her og litt regn, men heldigvis så har vi ikke kjedet oss. Vi har jo både tv, pc, masse bøker og selvfølgelig masse garn og strikke pinner med. Har med med MP3 spillere med både musikk og bøker, så det er ikke så farlig enda om det ikke er hett. For å være helt ærlig da, så tittet sola fram sånn i fire tia, og da spratt vi ut. Kjørte til Albir for å handle brød, for Gubben hadde lest noe om streik her og, og han hadde ikke til hensikt å sulte i hjel. Ja, tenkte jeg, hvor lenge klarer du deg på to brød og en herskare øl.
Jeg konsentrerte meg mere på ansiktskrem jeg, og sånn vaske vått. Ja så var jeg på min yndlingsbutikk og så på vesker da. Måtte snuse på dem for å kjenne at det var riktig vare. Tror dere ikke at Gubbisen blandet seg inn da, jeg måtte gjøre meg riktig streng og be han vente utpå fortauet. Han lusket ut og jeg ristet på hodet til ekspeditrisen og så noe sånn som: MANNFOLK, men på engelsk riktignok. Hun ristet på hodet og smilte og var helt enig. Akkurat da hun sto og viste meg noe nyinnkommet kom Gubbisen inn igjen, småsur og sa surt at man ikke kunne kjøpe brune og svarte vesker på sommeren. Jeg ble igjen streng, sa HALLO, hvem handler her, han tuslet igjen ut, men jeg sa da til dama at jeg kom snart igjen og da ALEINE. Hun smilte og sa OK.
Vi tok et lite oppgjør der og da ute på fortauet, ble igjen blid og gikk for å spise.
Vi ville prøve noe nytt, og havnet inn på en resturant med indisk mat. Der var det en hyggelig engelsk kelner som sa at Lilledora snakket godt engelsk, og hun vokste noen cm der hun satt. ¨Gubbisen sa at sånn sa han til alle sammen, men da sa jeg: sa han det til deg kanskje? NEHEI
Maten var nydelig, så nå er vi her i hjemmets lune bo igjen, en ser på fotballkamp, mens undertegnede har nesten stikket et par sokker i dag, mens hun har hørt på Havets katedral.
Vi håper at morgendagen bringer oss litt solskinn, så vi får steike våre hvite kropper. Javel da, må være litt ærlig her og da, Gubben er litt brun, det er jo ikke lenge siden han kom fra Ghana. Urettferdig sier nå jeg, nå må jeg stormsole meg.
Tuddeli

Så er vi her igjen da...

Ja tenk, her sitter vi , Gubbisen er benket foran tv, fotballkamp, og her sitter jeg. Tenkte jeg bare måtte formidle dette da, selv om jeg ikke har noe bilde å sette inn, men de kommer vel de og.
Ja som sagt, vi kom hit i 18 tia i dag. Vi sto opp kl. 4 i natt, Gubbisen var så redd for vekterstreik, men det gikk greit. Flyet vårt var tre kvarter forsinket fra Gardemoen, vi kunne ikke fly over Frankriket, pga streik der også, så vi måtte fly til Portugal og så inn over Spania. Gubben likte ikke dette noe særlig, han er bestandig så paranoid, men sånn er det no bare med den saken. Han fikk nå seg en ny venn på flyet. Han begynte å prate med sidemannen og var såååå sosial at det sto ikke på. Vennen takket for koselig reisefølge da vi gikk av. Snakker aldri med fremmede jeg når jeg er ute og reiser, det kan være fali det, sa mammaen min.
Vi måtte vente lenge på bagasjen, men endelig kom den, da var det bare å skynde seg bort til AVIS, hente ut bila også kjøre hit. Vi var innom en butikk da og provianterte, masse god drikke og litt mat. Været er overskyet og det passer bra, så kan vi bare ta livet med ro og la humla suse. Gubben har sagt at jeg ikke får lov til å stresse han opp, vi skal ta det med RO. Særlig sier nå bare jeg. Må også nevne hva han sa da vi kjørte hit til Althea. Han sa, Vet du det du Lilledora, at i dag er det tirsdag og hva er det da? Marked, Lilledora, marked, men nå er det slutt og takk for det. Men jeg svarte bare så tøft jeg kunne, bryr ikke jeg meg noe om, for neste tirsdag er det marked igjen og på lørdag, Gubbelille er det marked i Calpe. Også lo jeg litt da, sånn etterpå.

En ting til, jeg har fått løyve til å kjøpe meg ny veske, den jeg har tatt med meg er så liten at det var et svare strev å få tatt opp pengepung og briller. Hvorfor i all verden tok du med den der, når du har skapet fullt av andre vesker, kommenterte han da jeg slet som værst. Du må ha deg ny veske,sa han, javel svarte jeg sakmodig, men jeg har jo så mange og jeg sa jo at jeg ikke skulle kjøpe noen i år. Da så han bare på meg, sa ingenting. Tror dere at han skjønte at jeg hadde tatt med den lille veska, bare fordi at jeg da med god samvittighet kunne gå til anskaffelse av en eller to eller tre nye? Inte vet jag, jag e inte Jesus, jag e bare hans vikar pleide broren min å si i sine glansdager.
Nei dette får være nok for i dag, vi tastes Tuddeli