mandag 9. juli 2012
søndag 8. juli 2012
La olla...
...heter stranda vi pleier som oftes å bade på. Det er fint der, det er en sånn rullesten strand, men alt går gret når man bruker badesko. Denne dagen var det litt bølger, men vannet var nydelig, og det blir fort dypt, så det er greit å svømme og bare kose seg der.
Marked
Som dere sikkert vet, så bare elsker jeg marked. Vi fikk jo et lite sjokk da de hadde flyttet markede i Calpe, men vi fann det. Man kimser ikke med Lilledora og Rossen nei. Her ser dere hvor glad Rossen ble da han fann ut hvor markede var, der virkelig stråler av han jo.
Denne damen satt hver tirsdag på markede i Altea. Hun satt der som en mumie, med en boks foran seg, når vi slapp ned penger i boksen, rettet hun hodet sakte opp rullet med hendene i sakte kino og smilte. Det var så gøy og se på. Slapp stadig vekk penger nedi boksen hennes jeg, bare for å se at hun våknet til liv. Den siste gangen vi var der, tror jeg nesten at hun sov. Det var 35 grader i skyggen og hun satt midt i solsteiken. Hatten var trukket langt fram i panna, hun skvatt da hun hørte klirret av pengene som falt, så hun måtte rette på hatten. Moro, tenkte jeg skulle gå bak henne og riktig skremme henne, men da satt Rossen foten ned. Man får jo ikke mere moro enn man lager selv.
Ettertanker
Da er vi kommet oss hjem, og hjem til hva? Etter 4 uker med strålende sol og varme, kom vi hjem til litt sol og masse regn, og ikke å forglemme skarve 11 grader. er det rart vi sitter her og lengter tilbake til solfylte netter ved Spanias kyst.
Litt rart og sitte sånn og mimre tilbake, hva var det som gjorde sterkest inntrykk? Hva syns jeg var det beste minne å ta med videre, og hva vil bestandig sitte igjen i Rossens mimreboks? Ja man kan saktens lure.
I hvertfall kommer jeg til å huske den natta jeg våknet med at det murret i den tanna, jeg hadde bare en sånn imidlertidig fylling i, en sånn fylling som bare varer i ca 14 dager, men nå har vart i 11 mnd.
Mange ganger så lurer jeg på hva som egentlig forgår oppe i hodet på Lilledora, kan jo med hånden på hjerte si at jeg er jo ikke helt dum heller. Men angående den tanna, trodde hun at den kom til å vokse ut og lege seg selv? Jeg skulle jo ringe tannlegen da jeg kom hjem etter noe jeg skulle reise bort for, og avtale at jeg skulle ha den tanna på stift.
Men tilbake til historien, det murret i tanna, på morgensia puttet Lilledora innpå en Ibux og sovnet, på stranda etterpå fortalte hun det til Rossen og sa at det var nok best og oppsøke tannlegen i Albir. Vi diskuterte litt om veien til tannlegen og Lilledora sa klart i fra at hun viste hvor det var, for hun hadde sett på et skilt at der sto det at de snakket norsk. Men først skulle de sole seg og bade og så drikke litt øl, kjøre hjem og slappe av, så skulle de undersøke litt mere om den tannlegen. Som sasgt så gjort. Lilledora hadde ikke spist noe siden tidlig dagen før, hun var tørst og dermed gikk det ned tre øl på styrten, ja når sant skal sies så var det ikke noen store øl da, men bare sånn passe. Hva skjedde så? Jo hun ble så lystig at hun lo til alt og det kjentes ut som det var bare bomull og luft i hodet hennes. Vi satt på den strandbaren og drakk øl og spiste, ja det var Rossen som spiste, Lilledora var bare opptatt av det øllet hun. Tilslutt sa Rossen at han trodde det var best at de kjørte hjem. Lilledora var skjønt enig, hun bare trallet og sang da hun gikk bortover, Rossen gikk ved siden av og støttet litt opp, men du verden hvor langt det var å gå opp alle de trappen for å komme til bila. Rossen måtte gå bak sin viv, så hun ikke skulle ta et skritt bakover. Omsider fikk han sastt henne inn i bila, og kjørte hjemover. Vel hjemme ba han henne om å sette seg og slappe litt av, og det var som å blåse ut et lys,Lilledora sovnet, og hun sov i flere timer. Natta gikk bra, Ibux er tingen. Neste morgen dro vi til tannlegen i Albir, fikk ikke komme inn med engang, men litt senere på dagen. Tannlegen var grei, han gjorde en exselent jobb, ikke noe vondt, men han fikk ikke ut hele rota, så Lilledora fikk med et brev og bilde til tannlegen sin her hjemme. Men hun fikk antibiotika og noen andre tbl. Så hun tok tbl.kur i 6 dager, spsrang på do de første dagene og ikke drakk hun øl heller, og øl da som er så godt i varmen. Men ikke noe vondt ble det da, så nå lurer vi på hva den andre tannlegen gjør, skjærer ut rota kanskje?
Litt rart og sitte sånn og mimre tilbake, hva var det som gjorde sterkest inntrykk? Hva syns jeg var det beste minne å ta med videre, og hva vil bestandig sitte igjen i Rossens mimreboks? Ja man kan saktens lure.
I hvertfall kommer jeg til å huske den natta jeg våknet med at det murret i den tanna, jeg hadde bare en sånn imidlertidig fylling i, en sånn fylling som bare varer i ca 14 dager, men nå har vart i 11 mnd.
Mange ganger så lurer jeg på hva som egentlig forgår oppe i hodet på Lilledora, kan jo med hånden på hjerte si at jeg er jo ikke helt dum heller. Men angående den tanna, trodde hun at den kom til å vokse ut og lege seg selv? Jeg skulle jo ringe tannlegen da jeg kom hjem etter noe jeg skulle reise bort for, og avtale at jeg skulle ha den tanna på stift.
Men tilbake til historien, det murret i tanna, på morgensia puttet Lilledora innpå en Ibux og sovnet, på stranda etterpå fortalte hun det til Rossen og sa at det var nok best og oppsøke tannlegen i Albir. Vi diskuterte litt om veien til tannlegen og Lilledora sa klart i fra at hun viste hvor det var, for hun hadde sett på et skilt at der sto det at de snakket norsk. Men først skulle de sole seg og bade og så drikke litt øl, kjøre hjem og slappe av, så skulle de undersøke litt mere om den tannlegen. Som sasgt så gjort. Lilledora hadde ikke spist noe siden tidlig dagen før, hun var tørst og dermed gikk det ned tre øl på styrten, ja når sant skal sies så var det ikke noen store øl da, men bare sånn passe. Hva skjedde så? Jo hun ble så lystig at hun lo til alt og det kjentes ut som det var bare bomull og luft i hodet hennes. Vi satt på den strandbaren og drakk øl og spiste, ja det var Rossen som spiste, Lilledora var bare opptatt av det øllet hun. Tilslutt sa Rossen at han trodde det var best at de kjørte hjem. Lilledora var skjønt enig, hun bare trallet og sang da hun gikk bortover, Rossen gikk ved siden av og støttet litt opp, men du verden hvor langt det var å gå opp alle de trappen for å komme til bila. Rossen måtte gå bak sin viv, så hun ikke skulle ta et skritt bakover. Omsider fikk han sastt henne inn i bila, og kjørte hjemover. Vel hjemme ba han henne om å sette seg og slappe litt av, og det var som å blåse ut et lys,Lilledora sovnet, og hun sov i flere timer. Natta gikk bra, Ibux er tingen. Neste morgen dro vi til tannlegen i Albir, fikk ikke komme inn med engang, men litt senere på dagen. Tannlegen var grei, han gjorde en exselent jobb, ikke noe vondt, men han fikk ikke ut hele rota, så Lilledora fikk med et brev og bilde til tannlegen sin her hjemme. Men hun fikk antibiotika og noen andre tbl. Så hun tok tbl.kur i 6 dager, spsrang på do de første dagene og ikke drakk hun øl heller, og øl da som er så godt i varmen. Men ikke noe vondt ble det da, så nå lurer vi på hva den andre tannlegen gjør, skjærer ut rota kanskje?
søndag 17. juni 2012
Bare en liten.....
....ting jeg glemte.
Foresten først, nå er det søndagmorgen. Det er litt disig, men godt og varmt. Jeg satt ut et lite 10 min. før jeg gikk inn, badet og vasket håret. Håret ja, det lever sitt eget liv her nede, går ikke an å få skikk på det, enten så står det rett opp, eller henger rett ned. Men det var ikke det jeg skulle si, hær bare her:
I går da vi var ferdig med å handle på markede, tilbød Rossen seg og gå å legge posene i bila så vi slapp å dra med dem når vi skulle spise lunch. Jeg var enig, vi avtaltes å skulle møte i skygge ale`en, et godt valg. Jeg gikk dit, Rossen gikk til bila. Jeg fann en benk, og tenkte med meg selv, nå sitter jeg her som en "La Puta", og smålo ved tanken. Men det var ingen som lette i lommene sine etter penger da de gikk forbi meg (når sant skal sies så var det bare to damer da), men det var nesten som jeg ble litt skuffet. Men så, plutselig stoppet det en kar i sin beste alder, hadde på shorts og rød singlet, var passe brun og skranglet med penger i lomma. Han stoppet rett foran meg, smilte og jeg reiste meg opp med engang. Vi lever spennende her i Spania, jeg sier ikke mere.
Foresten først, nå er det søndagmorgen. Det er litt disig, men godt og varmt. Jeg satt ut et lite 10 min. før jeg gikk inn, badet og vasket håret. Håret ja, det lever sitt eget liv her nede, går ikke an å få skikk på det, enten så står det rett opp, eller henger rett ned. Men det var ikke det jeg skulle si, hær bare her:
I går da vi var ferdig med å handle på markede, tilbød Rossen seg og gå å legge posene i bila så vi slapp å dra med dem når vi skulle spise lunch. Jeg var enig, vi avtaltes å skulle møte i skygge ale`en, et godt valg. Jeg gikk dit, Rossen gikk til bila. Jeg fann en benk, og tenkte med meg selv, nå sitter jeg her som en "La Puta", og smålo ved tanken. Men det var ingen som lette i lommene sine etter penger da de gikk forbi meg (når sant skal sies så var det bare to damer da), men det var nesten som jeg ble litt skuffet. Men så, plutselig stoppet det en kar i sin beste alder, hadde på shorts og rød singlet, var passe brun og skranglet med penger i lomma. Han stoppet rett foran meg, smilte og jeg reiste meg opp med engang. Vi lever spennende her i Spania, jeg sier ikke mere.
lørdag 16. juni 2012
Og plutselig var....
...hun tilbake.
Først av alt må jeg vel unnskylde alle skrivefeilene mine, men dette her går litt for fort i svingene og det er ikke alltid Lilledora har briller på, sa sånn er det med den saken.
Dagene går så fort, jeg rekker ikke å legge innn bilder engang, men de kommer, de kommer. Hva vi har gjort siden sist, jo vi har badet, spist solet oss og badet litt til. Så har vi vært på butikken og kjøpt øl, juice, brus brød og litt pålegg. Rossen liker godt spekepølse, men Lilledora foretrekker syltetøy. Vi spiser middag ute, og middag kan være både hamburgere fisk og kjøtt og salat. I går var vi og spiste fish and chips og mintes gamle dager da vi gikk på Skottland. Da fikk vi maten i avis papir. Koselig minner.
I dag tidlig da jeg satt i sola med min kaffekopp, lydbok og strikking, kom Rossen ut til meg og spurte om jeg var klar. Klar til hva, spurte jeg. Herremin sa han, har du glemt at det er lørdag, og hva gjør vi da?
Særlig, ingen glemmer vel markedsdaqgen i Calpe vel. Vi dro, var i godt humør og tøyset og lo, ja det vaqr vel mest jeg som både tøyset og lo da, Rossen hadde det mest travelt med å informere meg om å passe på pengene mine og ikke gå meg bort. Særlig, si noe slikt til meg da. Vi prøvde å parkere der vi pleide, men det var fullt overalt. Rossen ble litt ergelig, men tilslutt fant han en liten plass så han fikk skviset rotta inni. Vi dro med godt mot oppover bakkene til markedsgata, men hvor var markedet? Vi leita på kryss og tvers, men intet marked.. Vi måtte stoppe og ta en pust i bakken, Rossen trøstet, vi finner det nok, bare vent og se. Men hadde Lilledora tid og vente, spør denne gubben ropte hun ut, og Rossen så gjorde. Men som før sagt, Rossen snakker lite spansk og den han spurte ristet bare på hodet. Vi spurte en til og han pekte nedover. Kom sa jeg, vi går nedover og over den store gata. Lilledora kjente at hun nesten begynte å sipe, tenk om vi ikke finner det, hun så ei dame som sto og ventet på bussen, spurtet bort til henne og spurte henne om hun visste hvor det Mercandillos var. Å Tenk damen visste det, hun forklarte på tysk og Lilledora skjønte hvert et ord. Vi gikk raskt bortover, så til venstre, så til høyre og så rett fram og der lå markede og for et market. Det var såååååå langt, og litt til. Vi koste oss der vi gikk, så på ting, luktet på tang og handlet litt. Vi så masse sko, kjøpte bare et par ordentlige innesko, men så på masseslikeLilledoraliker, men hun holdt seg klar. Så masse fine vesker, prutet på den dyreste, og de to andre bare hoppet opp i en plastpose og ble med hjem. Rossen hadde tatt med seg pengeboka i dag, for han kjøpte bade ny badebukse, ny singlet og caps. Det var så varmt at vi måtte kjøpe limonade, og så måtte vi se litt til. Det var et ordentlig koselig marked. Rossen sa at det var stort og luftig, og det var jo bara at han liker markeder han og. Derfor sa jeg at han kunne få lov til å klatre opp til toppen av Calpe-fjellet hvis det falt seg sånn. Men vi fikk se, først måtte vi gjøre unna alle Lilledora tingene.
Vi dro innom en resturant og spiste lunch. Så dro vi hjem, hvilte litt og badet så i badebassenget. Da det begynte å kveldes dro vi inn til Albir og den kinaresturanten vi liker så godt og spiste stekte reker og andre godsaker. Nydelig. Lilledora drakk øl, og portvin, Rossen drakk vann. Tidene har endret, før var det Lilledora som drakk vann og kjørte, men så snudde det og takk for det. Nå er det snart sluttten på fotballkampen på tv, men Lilledora tar nå med seg lydboka si, litt drikke og kanskje strikkinga og går ut på terassen og setter seg og ser utover havet og tenker på gamledager da hun bare så hav, hav og atter hav.
Først av alt må jeg vel unnskylde alle skrivefeilene mine, men dette her går litt for fort i svingene og det er ikke alltid Lilledora har briller på, sa sånn er det med den saken.
Dagene går så fort, jeg rekker ikke å legge innn bilder engang, men de kommer, de kommer. Hva vi har gjort siden sist, jo vi har badet, spist solet oss og badet litt til. Så har vi vært på butikken og kjøpt øl, juice, brus brød og litt pålegg. Rossen liker godt spekepølse, men Lilledora foretrekker syltetøy. Vi spiser middag ute, og middag kan være både hamburgere fisk og kjøtt og salat. I går var vi og spiste fish and chips og mintes gamle dager da vi gikk på Skottland. Da fikk vi maten i avis papir. Koselig minner.
I dag tidlig da jeg satt i sola med min kaffekopp, lydbok og strikking, kom Rossen ut til meg og spurte om jeg var klar. Klar til hva, spurte jeg. Herremin sa han, har du glemt at det er lørdag, og hva gjør vi da?
Særlig, ingen glemmer vel markedsdaqgen i Calpe vel. Vi dro, var i godt humør og tøyset og lo, ja det vaqr vel mest jeg som både tøyset og lo da, Rossen hadde det mest travelt med å informere meg om å passe på pengene mine og ikke gå meg bort. Særlig, si noe slikt til meg da. Vi prøvde å parkere der vi pleide, men det var fullt overalt. Rossen ble litt ergelig, men tilslutt fant han en liten plass så han fikk skviset rotta inni. Vi dro med godt mot oppover bakkene til markedsgata, men hvor var markedet? Vi leita på kryss og tvers, men intet marked.. Vi måtte stoppe og ta en pust i bakken, Rossen trøstet, vi finner det nok, bare vent og se. Men hadde Lilledora tid og vente, spør denne gubben ropte hun ut, og Rossen så gjorde. Men som før sagt, Rossen snakker lite spansk og den han spurte ristet bare på hodet. Vi spurte en til og han pekte nedover. Kom sa jeg, vi går nedover og over den store gata. Lilledora kjente at hun nesten begynte å sipe, tenk om vi ikke finner det, hun så ei dame som sto og ventet på bussen, spurtet bort til henne og spurte henne om hun visste hvor det Mercandillos var. Å Tenk damen visste det, hun forklarte på tysk og Lilledora skjønte hvert et ord. Vi gikk raskt bortover, så til venstre, så til høyre og så rett fram og der lå markede og for et market. Det var såååååå langt, og litt til. Vi koste oss der vi gikk, så på ting, luktet på tang og handlet litt. Vi så masse sko, kjøpte bare et par ordentlige innesko, men så på masseslikeLilledoraliker, men hun holdt seg klar. Så masse fine vesker, prutet på den dyreste, og de to andre bare hoppet opp i en plastpose og ble med hjem. Rossen hadde tatt med seg pengeboka i dag, for han kjøpte bade ny badebukse, ny singlet og caps. Det var så varmt at vi måtte kjøpe limonade, og så måtte vi se litt til. Det var et ordentlig koselig marked. Rossen sa at det var stort og luftig, og det var jo bara at han liker markeder han og. Derfor sa jeg at han kunne få lov til å klatre opp til toppen av Calpe-fjellet hvis det falt seg sånn. Men vi fikk se, først måtte vi gjøre unna alle Lilledora tingene.
Vi dro innom en resturant og spiste lunch. Så dro vi hjem, hvilte litt og badet så i badebassenget. Da det begynte å kveldes dro vi inn til Albir og den kinaresturanten vi liker så godt og spiste stekte reker og andre godsaker. Nydelig. Lilledora drakk øl, og portvin, Rossen drakk vann. Tidene har endret, før var det Lilledora som drakk vann og kjørte, men så snudde det og takk for det. Nå er det snart sluttten på fotballkampen på tv, men Lilledora tar nå med seg lydboka si, litt drikke og kanskje strikkinga og går ut på terassen og setter seg og ser utover havet og tenker på gamledager da hun bare så hav, hav og atter hav.
onsdag 13. juni 2012
Ja hva kan man si....
...tia går så fort og vi er så travle at vi nessten ikke vinner å skrive blogg. Glemmer å ta med meg apperatet ut på tur og så jeg har ingenting å vise enda, men bare vent. Jeg sier ikke mer.
Mandagen var vi nede ved La Olla og badet. Det var over 30 grader hele dagen så det gjorde godt å kaste sitt hvite legeme ut i det duggfriske havet. Har ikke pepling på hvor varmt det var i vannet, men varmt og forfriskende var det. Etterpå var det litt mer ssoling på terassen, men jeg tror vi holdt oss mer i skyggen da. Tirsdag var det marked i Altea. Vi dro dit, men stemningen ble litt aber da jeg sa at jeg ikke kunne fordra og dra på marked med en som så sur ut. Hviss han ikke var sur før, så ble han det i hvertfall da. Jeg handlet ikke noe særlig på markedet den dagen, dro bare rundt og sonderte terrenget. Vi skal jo til den sko fabrikken, så jeg venter med å se på sko til da, skjønt jeg har jo tittet litt da, og jeg så flere par jeg kan tenke meg, men som sagt, jeg ligger litt bakpå og venter. Kjøpte to vesker da, ei rød, jobb veske og ei bers lita veske.
Det må jeg fortelle, ialle år vi har vært her har jeg drevet og hatt med meg føneren min, men bestandig har det ligget en her og bare ventet på å få tørket Lilledoras skjønne hår, I år sa jeg til Rossen, jeg gidder ikke å drege på føneren i år, han var enig. Tror dere det lå en føner her da og ventet på meg da? Nei, så Lilledora måtte ut og kjøpe en ny en hun, og da fikk hun handlet både blå neglelakk og eyeliner med det samme. Laurt.
Så en annen ating. Har jeg fortalt dere om det lille rotta vi har til bil. Den er pen å se på, men den driver Rossen til vannvidd. Den trekker dårlig opp bakkene og vi da som bor, høyt, høyt tilværs.
Han ahr ringt og klaget, men der snakket de bare spansk og han snakket engelsk, så da skjønner alle hvordan den samtalen lød. Og jeg kan si at den ikke var lydløs. Men han skal ordne opp når vi kommer hjem.
I dag har vi vært og badet nede ved havet, vi har vært på butikken og kjøpt litt proviant og vi har vært en liten tur i Benidorm, bare sittet på en benk og sett på hvat, drakk litt øl, så kjørte vi til Albir og spiste middag. Nå sitter Rossen og er litt på fotballkamp, jeg skal straks sette meg ut på terassen og høre litt på lydboka mi, og strikke litt, så jeg bare sier HASTA LA VISTA
Mandagen var vi nede ved La Olla og badet. Det var over 30 grader hele dagen så det gjorde godt å kaste sitt hvite legeme ut i det duggfriske havet. Har ikke pepling på hvor varmt det var i vannet, men varmt og forfriskende var det. Etterpå var det litt mer ssoling på terassen, men jeg tror vi holdt oss mer i skyggen da. Tirsdag var det marked i Altea. Vi dro dit, men stemningen ble litt aber da jeg sa at jeg ikke kunne fordra og dra på marked med en som så sur ut. Hviss han ikke var sur før, så ble han det i hvertfall da. Jeg handlet ikke noe særlig på markedet den dagen, dro bare rundt og sonderte terrenget. Vi skal jo til den sko fabrikken, så jeg venter med å se på sko til da, skjønt jeg har jo tittet litt da, og jeg så flere par jeg kan tenke meg, men som sagt, jeg ligger litt bakpå og venter. Kjøpte to vesker da, ei rød, jobb veske og ei bers lita veske.
Det må jeg fortelle, ialle år vi har vært her har jeg drevet og hatt med meg føneren min, men bestandig har det ligget en her og bare ventet på å få tørket Lilledoras skjønne hår, I år sa jeg til Rossen, jeg gidder ikke å drege på føneren i år, han var enig. Tror dere det lå en føner her da og ventet på meg da? Nei, så Lilledora måtte ut og kjøpe en ny en hun, og da fikk hun handlet både blå neglelakk og eyeliner med det samme. Laurt.
Så en annen ating. Har jeg fortalt dere om det lille rotta vi har til bil. Den er pen å se på, men den driver Rossen til vannvidd. Den trekker dårlig opp bakkene og vi da som bor, høyt, høyt tilværs.
Han ahr ringt og klaget, men der snakket de bare spansk og han snakket engelsk, så da skjønner alle hvordan den samtalen lød. Og jeg kan si at den ikke var lydløs. Men han skal ordne opp når vi kommer hjem.
I dag har vi vært og badet nede ved havet, vi har vært på butikken og kjøpt litt proviant og vi har vært en liten tur i Benidorm, bare sittet på en benk og sett på hvat, drakk litt øl, så kjørte vi til Albir og spiste middag. Nå sitter Rossen og er litt på fotballkamp, jeg skal straks sette meg ut på terassen og høre litt på lydboka mi, og strikke litt, så jeg bare sier HASTA LA VISTA
søndag 10. juni 2012
Også var hun....
..tilbake.
Det er varm her, kl. er nå 18.20 og det er 31 grader i skyggen. Men heldigvis er det en liten bris.
Det har vært en lang dag, jeg våknet til vanlig tid, og drev formiddagen til å gjøre meg kjent med alle tv kanalene og med å se på film. Rossen, det murmeldyret sov til kl 10. Vi drakk kaffe og gikk ned og tok en dukkert i svømmebassenget. Det var forfriskende. Etter at vi hadde stelt oss litt dro vi ned til Altea, for å se om noen butikker var åpne og for at Lilledora skulle få tatt ut noe penger. Selvfølgelig var alle butikker stengte, men Lilledora fikk hentet ut en god del med E, så hun unviterte Rossen på lunch, noe han ikke sa nei til. Vi fann en resturant vi aldri vi hadde vært på før. Den var koselig og vi satt der en god stund. Etterpå dro opp til leiligheten og der blir vi værende i dag. Vi har vært i sola, konsumert en god del drikke og nå er det fotball på tv, Spania mot Italia. Så alt er som ventet, men alt hadde vært helt topp, hadde ikke Tomlene til Lilledora slått seg helt vrange. De er vonde og spesielt den høyre, man blir jo helt spysyk av dette. Nesten en annen katastrofe og, Lilledora fann ikke den lyseblå toalettsken med alle tbl. Hun kjente at hun var på randen av et anfall, men heldigvis så gikk Rossen i gjennom alle tre koffertene og han fann Lilledoras lille lyseblå. Så nå håper vi bare qt Voltarenen tar broddene av alt det vonde. Så nå må hun telle på knappene, skl hun sette seg på terassen og høre på lydbok og prøve å strikke litt, time will show.
Må jo ikke glemme å GRATULERE ASKEN med 7 års dgen i dag. Litt leit at vi ikke er der, men vi hadde nå en spesiell fin førbursdagsfeiring sist søndag, med både kake og pølser. Og jeg har ringt og snakket med han, og jeg får vel referat av hele selskapet i kveld tenker jeg sa hun som plutselig er tilbake.
Tuddelu
Det er varm her, kl. er nå 18.20 og det er 31 grader i skyggen. Men heldigvis er det en liten bris.
Det har vært en lang dag, jeg våknet til vanlig tid, og drev formiddagen til å gjøre meg kjent med alle tv kanalene og med å se på film. Rossen, det murmeldyret sov til kl 10. Vi drakk kaffe og gikk ned og tok en dukkert i svømmebassenget. Det var forfriskende. Etter at vi hadde stelt oss litt dro vi ned til Altea, for å se om noen butikker var åpne og for at Lilledora skulle få tatt ut noe penger. Selvfølgelig var alle butikker stengte, men Lilledora fikk hentet ut en god del med E, så hun unviterte Rossen på lunch, noe han ikke sa nei til. Vi fann en resturant vi aldri vi hadde vært på før. Den var koselig og vi satt der en god stund. Etterpå dro opp til leiligheten og der blir vi værende i dag. Vi har vært i sola, konsumert en god del drikke og nå er det fotball på tv, Spania mot Italia. Så alt er som ventet, men alt hadde vært helt topp, hadde ikke Tomlene til Lilledora slått seg helt vrange. De er vonde og spesielt den høyre, man blir jo helt spysyk av dette. Nesten en annen katastrofe og, Lilledora fann ikke den lyseblå toalettsken med alle tbl. Hun kjente at hun var på randen av et anfall, men heldigvis så gikk Rossen i gjennom alle tre koffertene og han fann Lilledoras lille lyseblå. Så nå håper vi bare qt Voltarenen tar broddene av alt det vonde. Så nå må hun telle på knappene, skl hun sette seg på terassen og høre på lydbok og prøve å strikke litt, time will show.
Må jo ikke glemme å GRATULERE ASKEN med 7 års dgen i dag. Litt leit at vi ikke er der, men vi hadde nå en spesiell fin førbursdagsfeiring sist søndag, med både kake og pølser. Og jeg har ringt og snakket med han, og jeg får vel referat av hele selskapet i kveld tenker jeg sa hun som plutselig er tilbake.
Tuddelu
lørdag 9. juni 2012
Halloisen
Lenge siden sist, men nå er jeg her igjen og skal prøve å oppdatere så ofte som jeg kan, men det kjære leser, avhenger av Rossen. Han må jo ta meg med på nye eventyr, så jeg har noe å blogge om.
Jeg må bare fortelle dere om avreisen til fam. Glum.
Dette med streiken har jo hengt over oss en stund, men at det skulle tråppes så opp på fredag, var en stor strek i regninga vår. Rossen hadde feriedag på fredag, han hadde jo så mye å ordne med, jeg var på jobb, men fulgte nøye med på nyhetene. Ringte til Rossen og sa at vi kunne overnatte foran skranken på Værnes, da mente jeg at vi ihvertfall kom med. Den store nedturen kom kl. 18 fredag ettermiddag, da sa de jammen at Værnes skulle stenges. Da ble det liv i det lille røde huset. Rossen fikk nesten hjertetrøbbel, ringte histen og pisten, men fikk bare svar at han måtte vente og se. Også litt over 19, tvungen lønnstrik, stor jubel, og feriegleden kom tilbake for fullt. Men så, da kom det store spørsmålet, når skulle vi dra innover. Flyet gikk kl. 6, vi skulle være der ca 2 timer før, men nå kanskje vi måtte dra ennå tidligere. Ergo, huset ble ordnet og vi selv og, og var kl. så mang at det ikke var tid til å sove. Vi bestemte oss å dra til flyplassen og vi kom fram dit var kl ca 2. Det var flere som tenkte som oss, vi stilte oss opp og sto og hang i 2 timer før vi kom oss igjennom gaten. Ikke en stol, bare sto rett opp og ned. Men det gikk det og, vi kom oss igjennom, satt oss ned på cafen og tok en kopp kaffe og slappet av. Vi kom oss på flyet og yours truly sovnet med engang og sov så og si hele veien hit. Og så. Dette året hadde Rossen leid en bil fra et fremmed firma, men hvor hadde det firmaet standen sin. Vi lette og lette, spurte folk, men nesten ingen kunne engelsk. Lilledora ble utolmodig og da tenker hun raskt og ikke helt rett bestandig. Men raskheten hennes hjalp oss på rett vei, kluet var jo at firmat hadde skiftet eier og oppererte under et annet navn, hvem kunne skjønne det. Vi kan jo ikke så mye spansk. Det sto en mini buss og ventet på oss, kjørte oss dit vi skulle og der fikk vi ei bil. Men hvordan skal vi finne tilbake dit når vi skalo levere bila. Ja, Lilledora har fått streng beskjed om ikke å begynne stresse opp Rossen med noe som skal skje 4 uker fram i tid, nå skal vi bare slappe av og kose oss har jeg fått beskjed om.
Rossen sluknet som et lys da vi kom opp i leiligheten og skulle slappe, han har sovet i mange timer, Lilledora har gjort litt forskjellig, og nå skal vi kjøre til Albir og spise middag og Lilledora skal drikke øl, hente seg litt penger og kanskje se på noen butikker. Så jeg sier bare tuddelu og plutselig er jeg igjen tilbake
Jeg må bare fortelle dere om avreisen til fam. Glum.
Dette med streiken har jo hengt over oss en stund, men at det skulle tråppes så opp på fredag, var en stor strek i regninga vår. Rossen hadde feriedag på fredag, han hadde jo så mye å ordne med, jeg var på jobb, men fulgte nøye med på nyhetene. Ringte til Rossen og sa at vi kunne overnatte foran skranken på Værnes, da mente jeg at vi ihvertfall kom med. Den store nedturen kom kl. 18 fredag ettermiddag, da sa de jammen at Værnes skulle stenges. Da ble det liv i det lille røde huset. Rossen fikk nesten hjertetrøbbel, ringte histen og pisten, men fikk bare svar at han måtte vente og se. Også litt over 19, tvungen lønnstrik, stor jubel, og feriegleden kom tilbake for fullt. Men så, da kom det store spørsmålet, når skulle vi dra innover. Flyet gikk kl. 6, vi skulle være der ca 2 timer før, men nå kanskje vi måtte dra ennå tidligere. Ergo, huset ble ordnet og vi selv og, og var kl. så mang at det ikke var tid til å sove. Vi bestemte oss å dra til flyplassen og vi kom fram dit var kl ca 2. Det var flere som tenkte som oss, vi stilte oss opp og sto og hang i 2 timer før vi kom oss igjennom gaten. Ikke en stol, bare sto rett opp og ned. Men det gikk det og, vi kom oss igjennom, satt oss ned på cafen og tok en kopp kaffe og slappet av. Vi kom oss på flyet og yours truly sovnet med engang og sov så og si hele veien hit. Og så. Dette året hadde Rossen leid en bil fra et fremmed firma, men hvor hadde det firmaet standen sin. Vi lette og lette, spurte folk, men nesten ingen kunne engelsk. Lilledora ble utolmodig og da tenker hun raskt og ikke helt rett bestandig. Men raskheten hennes hjalp oss på rett vei, kluet var jo at firmat hadde skiftet eier og oppererte under et annet navn, hvem kunne skjønne det. Vi kan jo ikke så mye spansk. Det sto en mini buss og ventet på oss, kjørte oss dit vi skulle og der fikk vi ei bil. Men hvordan skal vi finne tilbake dit når vi skalo levere bila. Ja, Lilledora har fått streng beskjed om ikke å begynne stresse opp Rossen med noe som skal skje 4 uker fram i tid, nå skal vi bare slappe av og kose oss har jeg fått beskjed om.
Rossen sluknet som et lys da vi kom opp i leiligheten og skulle slappe, han har sovet i mange timer, Lilledora har gjort litt forskjellig, og nå skal vi kjøre til Albir og spise middag og Lilledora skal drikke øl, hente seg litt penger og kanskje se på noen butikker. Så jeg sier bare tuddelu og plutselig er jeg igjen tilbake
Abonner på:
Innlegg (Atom)