Miraklenes tid er ...

Ennå ikke forbi. Hør bare her:
Som dere vet så pleier jeg ALLTID å gå til frisøren  når jeg er her i Spania, intet unntak denne gang. Jeg drev på å lurte på når jeg skulle bestille time, men Rossen mente det var best å gjøre det den siste uka. Og som den lydige hustruen jeg er, ble det slik. Jeg dro innom der sist fredag, og da jeg skulle til å gå inn, ropte Rossen: Bestill time til klipp til meg og.  Jeg tror jeg datt om, han sjøl, til frisør.  Men jeg kom meg raskt, samlet meg og nesten løp inn i salongen.  Jeg ble igjennkjent, da var det Ola og kyss og klem på begge kinn.  Jeg fikk framlagt mitt ørene, klipp av Rossen og farging og stuss av undertegnede. Nå kan jo ikke jeg spansk og frisørdama kan jo bare spansk med bittelitt engelsk, men vi to forstår hverandre godt. Vi fikk time til i går , tirsdag. Tror nok, nei jeg vet at Rossen truet seg. Måtte du ta tirsdag da sa han, først skal vel du på marked, så til Lajolla og så frisør. Han ble svett ved tanken. Tror ikke at han sov noe godt den natta, han har jo ikke vært til frisør, siden Jesus var smågutt.
Tirsdagen og frisørtimen kom nesten som julefta på kjerringa, så fort gikk tia. Lilledoras fikk strenge instrukser om ikke å blande seg inn, men bare sitte stille og holde kjeft. Ok, sa jeg, men ikke kom og klag til meg ibettertid.
Jeg ble tatt først pga føringar. Det gikk radio, så var det Rossen sin tur, han fulgte dama bort til vasken og satt seg ned, han skjønte ikke hva hun sa så jeg oversatte. Hun skjønte hvem hun skulle henvende seg til, snakket til han, men kastet raske blikk på meg for å se om jeg var enig.  Hun begynte å vaske håret, og massene, og det var en som koset seg, han lukket øynene og så ut som han var i paradis. Tror ikke han hadde vært lykkeligere om en Laputa hadde kommet inn og tilbudt tjenestene sine.
Etter vask så var det klipping, og det var her jeg ikke skulle si et kvekk.
Short sa han til dama, short og hun klippet, og det var mye å ta av, shorter sa han da hun stoppet litt. Jeg bare målet. Han viste hvordan han ville ha det og dama gjorde slik han ville og han ble fin. Hun sa han måtte kjøpe seg en spesiell sjampo og, og han gjorde det, enda den kostet 16E, og det er dyrt her. Ja, derfor så sier jeg, Miraklenes tid er ennå ikke forbi, og bra er nå det.
Hvordan jeg ble på håret, jo farvel er ypperlig, må ha noe på det no når jeg skal i sola, og klippen ble akkurat som jeg ville. Om det ble dyrt, vi overlever, og ennå har vi igjen til koffert og litt mat. Nå er det en som er utålmodig for å dra ned til stranda så Tuddelu for denne gang