Torsdag....

...... hadde vi  (les Rossen) bestemt at vi skulle dra opp i fjelet for å besøke Safari Aitana Det er saker det, selv om det r langt masse svinger og jeg vet at jeg blir kvalm og muligens må styrte ut av bila for å kaste opp, gledde jeg meg. Vi har vært der mange ganger før, men like moro er det.

Kvelden før var vi ut og spist middag, den var nyyyydelig, kanskje litt dumt når jeg visste hvor vi skulle dra på formiddagen dagen etter, men gjort er gjort og elg er elg, sa jeg til meg selv mens jeg spiste.

Paella, Spansk nasjonalrett, skalldyr og fisk, bare en ting å si, nyyydelig. Men før vi kom oss ned til bila hent følgende:
Vi  var ferdige til å dra, vannflaskene var nedpakket i kjølebaggen, fotoapperae var i veska, og solbriller og  penger var på plass. Rossen skulle bare late vannet, jeg gikk og låste opp yterdøra, men bstemte meg for å gå en liten tur på do jeg og. Jeg gikk inn på det andre doet, ytterdøra sto på klem, så jeg skulle høre at Rossen gikk forbi. Han gikk forbi ja, men tror dere at han hørte hvor jeg var? Han hørte at noen ropte, varte jeg kommer og gikk ut og låse døra. Jeg var innelåst. Ikke hadde jeg noen nøkler, n va gode råd dyrer. Jeg dundret på døra og ropte, men ingen kom og låste ut Lilledora. Jeg fnt fram mobilen og prøvde å ringe, men der var det bare ei Spansk dame som sa at hun ikke fikk kontakt med han. Hva skulle jeg gjøre?  Jeg gikk ut på verandaen og speidet etter folk, men der var det stille som i graven. Tenkte nå litt på hva han kom til å gjøre når han ikke så meg noen steder. Kanskje jeg skulle rive opp noen lakner og heise meg ned, Vi var jo oppe i 4, så jeg kunne heise meg ned en etage i gangen? Mangee tanker kom og gikk i gjennom hodet mitt, Plutselig så står jeg der med et laken i hånda og da er det noen som låser seg inn. Jeg ble litt redd, for jg tenkt a nå kommer det noen og stjeler meg,
Jeg so der midt på gulvet med et laken i hånda og ser redd opp, og så er det bar Rossen som kom opp. Han hadde tatt heisen ned i kjelleren, men der var jo ingen Lilledora, da skjønt han at hun måtte være innelåst i leiligheten, og han kom opp litt ergelig, men begynte å le da han så Lilledora stå der forskremt midt på gulvet, mens hun tviholt på et laken. Skal du klare ned sa han og lo, det vil jeg gjerne se på.  Summasumarum, jeg klatret ikke ned, men dere har vel dere skjønt allerede. Vi dro til parken mens vi lo, jeg ble styggkvalm, men kastet ikke opp, hadde en veldig koselig dag, og avsluttet med en nydellig salat og øl på en resturant nær oss. Flere dyre bilder blir det i neste innlegg, for nå er det så varmt her at jeg rinner nesten bort.