mandag 9. juli 2012
søndag 8. juli 2012
La olla...
...heter stranda vi pleier som oftes å bade på. Det er fint der, det er en sånn rullesten strand, men alt går gret når man bruker badesko. Denne dagen var det litt bølger, men vannet var nydelig, og det blir fort dypt, så det er greit å svømme og bare kose seg der.
Marked
Som dere sikkert vet, så bare elsker jeg marked. Vi fikk jo et lite sjokk da de hadde flyttet markede i Calpe, men vi fann det. Man kimser ikke med Lilledora og Rossen nei. Her ser dere hvor glad Rossen ble da han fann ut hvor markede var, der virkelig stråler av han jo.
Denne damen satt hver tirsdag på markede i Altea. Hun satt der som en mumie, med en boks foran seg, når vi slapp ned penger i boksen, rettet hun hodet sakte opp rullet med hendene i sakte kino og smilte. Det var så gøy og se på. Slapp stadig vekk penger nedi boksen hennes jeg, bare for å se at hun våknet til liv. Den siste gangen vi var der, tror jeg nesten at hun sov. Det var 35 grader i skyggen og hun satt midt i solsteiken. Hatten var trukket langt fram i panna, hun skvatt da hun hørte klirret av pengene som falt, så hun måtte rette på hatten. Moro, tenkte jeg skulle gå bak henne og riktig skremme henne, men da satt Rossen foten ned. Man får jo ikke mere moro enn man lager selv.
Ettertanker
Da er vi kommet oss hjem, og hjem til hva? Etter 4 uker med strålende sol og varme, kom vi hjem til litt sol og masse regn, og ikke å forglemme skarve 11 grader. er det rart vi sitter her og lengter tilbake til solfylte netter ved Spanias kyst.
Litt rart og sitte sånn og mimre tilbake, hva var det som gjorde sterkest inntrykk? Hva syns jeg var det beste minne å ta med videre, og hva vil bestandig sitte igjen i Rossens mimreboks? Ja man kan saktens lure.
I hvertfall kommer jeg til å huske den natta jeg våknet med at det murret i den tanna, jeg hadde bare en sånn imidlertidig fylling i, en sånn fylling som bare varer i ca 14 dager, men nå har vart i 11 mnd.
Mange ganger så lurer jeg på hva som egentlig forgår oppe i hodet på Lilledora, kan jo med hånden på hjerte si at jeg er jo ikke helt dum heller. Men angående den tanna, trodde hun at den kom til å vokse ut og lege seg selv? Jeg skulle jo ringe tannlegen da jeg kom hjem etter noe jeg skulle reise bort for, og avtale at jeg skulle ha den tanna på stift.
Men tilbake til historien, det murret i tanna, på morgensia puttet Lilledora innpå en Ibux og sovnet, på stranda etterpå fortalte hun det til Rossen og sa at det var nok best og oppsøke tannlegen i Albir. Vi diskuterte litt om veien til tannlegen og Lilledora sa klart i fra at hun viste hvor det var, for hun hadde sett på et skilt at der sto det at de snakket norsk. Men først skulle de sole seg og bade og så drikke litt øl, kjøre hjem og slappe av, så skulle de undersøke litt mere om den tannlegen. Som sasgt så gjort. Lilledora hadde ikke spist noe siden tidlig dagen før, hun var tørst og dermed gikk det ned tre øl på styrten, ja når sant skal sies så var det ikke noen store øl da, men bare sånn passe. Hva skjedde så? Jo hun ble så lystig at hun lo til alt og det kjentes ut som det var bare bomull og luft i hodet hennes. Vi satt på den strandbaren og drakk øl og spiste, ja det var Rossen som spiste, Lilledora var bare opptatt av det øllet hun. Tilslutt sa Rossen at han trodde det var best at de kjørte hjem. Lilledora var skjønt enig, hun bare trallet og sang da hun gikk bortover, Rossen gikk ved siden av og støttet litt opp, men du verden hvor langt det var å gå opp alle de trappen for å komme til bila. Rossen måtte gå bak sin viv, så hun ikke skulle ta et skritt bakover. Omsider fikk han sastt henne inn i bila, og kjørte hjemover. Vel hjemme ba han henne om å sette seg og slappe litt av, og det var som å blåse ut et lys,Lilledora sovnet, og hun sov i flere timer. Natta gikk bra, Ibux er tingen. Neste morgen dro vi til tannlegen i Albir, fikk ikke komme inn med engang, men litt senere på dagen. Tannlegen var grei, han gjorde en exselent jobb, ikke noe vondt, men han fikk ikke ut hele rota, så Lilledora fikk med et brev og bilde til tannlegen sin her hjemme. Men hun fikk antibiotika og noen andre tbl. Så hun tok tbl.kur i 6 dager, spsrang på do de første dagene og ikke drakk hun øl heller, og øl da som er så godt i varmen. Men ikke noe vondt ble det da, så nå lurer vi på hva den andre tannlegen gjør, skjærer ut rota kanskje?
Litt rart og sitte sånn og mimre tilbake, hva var det som gjorde sterkest inntrykk? Hva syns jeg var det beste minne å ta med videre, og hva vil bestandig sitte igjen i Rossens mimreboks? Ja man kan saktens lure.
I hvertfall kommer jeg til å huske den natta jeg våknet med at det murret i den tanna, jeg hadde bare en sånn imidlertidig fylling i, en sånn fylling som bare varer i ca 14 dager, men nå har vart i 11 mnd.
Mange ganger så lurer jeg på hva som egentlig forgår oppe i hodet på Lilledora, kan jo med hånden på hjerte si at jeg er jo ikke helt dum heller. Men angående den tanna, trodde hun at den kom til å vokse ut og lege seg selv? Jeg skulle jo ringe tannlegen da jeg kom hjem etter noe jeg skulle reise bort for, og avtale at jeg skulle ha den tanna på stift.
Men tilbake til historien, det murret i tanna, på morgensia puttet Lilledora innpå en Ibux og sovnet, på stranda etterpå fortalte hun det til Rossen og sa at det var nok best og oppsøke tannlegen i Albir. Vi diskuterte litt om veien til tannlegen og Lilledora sa klart i fra at hun viste hvor det var, for hun hadde sett på et skilt at der sto det at de snakket norsk. Men først skulle de sole seg og bade og så drikke litt øl, kjøre hjem og slappe av, så skulle de undersøke litt mere om den tannlegen. Som sasgt så gjort. Lilledora hadde ikke spist noe siden tidlig dagen før, hun var tørst og dermed gikk det ned tre øl på styrten, ja når sant skal sies så var det ikke noen store øl da, men bare sånn passe. Hva skjedde så? Jo hun ble så lystig at hun lo til alt og det kjentes ut som det var bare bomull og luft i hodet hennes. Vi satt på den strandbaren og drakk øl og spiste, ja det var Rossen som spiste, Lilledora var bare opptatt av det øllet hun. Tilslutt sa Rossen at han trodde det var best at de kjørte hjem. Lilledora var skjønt enig, hun bare trallet og sang da hun gikk bortover, Rossen gikk ved siden av og støttet litt opp, men du verden hvor langt det var å gå opp alle de trappen for å komme til bila. Rossen måtte gå bak sin viv, så hun ikke skulle ta et skritt bakover. Omsider fikk han sastt henne inn i bila, og kjørte hjemover. Vel hjemme ba han henne om å sette seg og slappe litt av, og det var som å blåse ut et lys,Lilledora sovnet, og hun sov i flere timer. Natta gikk bra, Ibux er tingen. Neste morgen dro vi til tannlegen i Albir, fikk ikke komme inn med engang, men litt senere på dagen. Tannlegen var grei, han gjorde en exselent jobb, ikke noe vondt, men han fikk ikke ut hele rota, så Lilledora fikk med et brev og bilde til tannlegen sin her hjemme. Men hun fikk antibiotika og noen andre tbl. Så hun tok tbl.kur i 6 dager, spsrang på do de første dagene og ikke drakk hun øl heller, og øl da som er så godt i varmen. Men ikke noe vondt ble det da, så nå lurer vi på hva den andre tannlegen gjør, skjærer ut rota kanskje?
søndag 17. juni 2012
Bare en liten.....
....ting jeg glemte.
Foresten først, nå er det søndagmorgen. Det er litt disig, men godt og varmt. Jeg satt ut et lite 10 min. før jeg gikk inn, badet og vasket håret. Håret ja, det lever sitt eget liv her nede, går ikke an å få skikk på det, enten så står det rett opp, eller henger rett ned. Men det var ikke det jeg skulle si, hær bare her:
I går da vi var ferdig med å handle på markede, tilbød Rossen seg og gå å legge posene i bila så vi slapp å dra med dem når vi skulle spise lunch. Jeg var enig, vi avtaltes å skulle møte i skygge ale`en, et godt valg. Jeg gikk dit, Rossen gikk til bila. Jeg fann en benk, og tenkte med meg selv, nå sitter jeg her som en "La Puta", og smålo ved tanken. Men det var ingen som lette i lommene sine etter penger da de gikk forbi meg (når sant skal sies så var det bare to damer da), men det var nesten som jeg ble litt skuffet. Men så, plutselig stoppet det en kar i sin beste alder, hadde på shorts og rød singlet, var passe brun og skranglet med penger i lomma. Han stoppet rett foran meg, smilte og jeg reiste meg opp med engang. Vi lever spennende her i Spania, jeg sier ikke mere.
Foresten først, nå er det søndagmorgen. Det er litt disig, men godt og varmt. Jeg satt ut et lite 10 min. før jeg gikk inn, badet og vasket håret. Håret ja, det lever sitt eget liv her nede, går ikke an å få skikk på det, enten så står det rett opp, eller henger rett ned. Men det var ikke det jeg skulle si, hær bare her:
I går da vi var ferdig med å handle på markede, tilbød Rossen seg og gå å legge posene i bila så vi slapp å dra med dem når vi skulle spise lunch. Jeg var enig, vi avtaltes å skulle møte i skygge ale`en, et godt valg. Jeg gikk dit, Rossen gikk til bila. Jeg fann en benk, og tenkte med meg selv, nå sitter jeg her som en "La Puta", og smålo ved tanken. Men det var ingen som lette i lommene sine etter penger da de gikk forbi meg (når sant skal sies så var det bare to damer da), men det var nesten som jeg ble litt skuffet. Men så, plutselig stoppet det en kar i sin beste alder, hadde på shorts og rød singlet, var passe brun og skranglet med penger i lomma. Han stoppet rett foran meg, smilte og jeg reiste meg opp med engang. Vi lever spennende her i Spania, jeg sier ikke mere.
lørdag 16. juni 2012
Og plutselig var....
...hun tilbake.
Først av alt må jeg vel unnskylde alle skrivefeilene mine, men dette her går litt for fort i svingene og det er ikke alltid Lilledora har briller på, sa sånn er det med den saken.
Dagene går så fort, jeg rekker ikke å legge innn bilder engang, men de kommer, de kommer. Hva vi har gjort siden sist, jo vi har badet, spist solet oss og badet litt til. Så har vi vært på butikken og kjøpt øl, juice, brus brød og litt pålegg. Rossen liker godt spekepølse, men Lilledora foretrekker syltetøy. Vi spiser middag ute, og middag kan være både hamburgere fisk og kjøtt og salat. I går var vi og spiste fish and chips og mintes gamle dager da vi gikk på Skottland. Da fikk vi maten i avis papir. Koselig minner.
I dag tidlig da jeg satt i sola med min kaffekopp, lydbok og strikking, kom Rossen ut til meg og spurte om jeg var klar. Klar til hva, spurte jeg. Herremin sa han, har du glemt at det er lørdag, og hva gjør vi da?
Særlig, ingen glemmer vel markedsdaqgen i Calpe vel. Vi dro, var i godt humør og tøyset og lo, ja det vaqr vel mest jeg som både tøyset og lo da, Rossen hadde det mest travelt med å informere meg om å passe på pengene mine og ikke gå meg bort. Særlig, si noe slikt til meg da. Vi prøvde å parkere der vi pleide, men det var fullt overalt. Rossen ble litt ergelig, men tilslutt fant han en liten plass så han fikk skviset rotta inni. Vi dro med godt mot oppover bakkene til markedsgata, men hvor var markedet? Vi leita på kryss og tvers, men intet marked.. Vi måtte stoppe og ta en pust i bakken, Rossen trøstet, vi finner det nok, bare vent og se. Men hadde Lilledora tid og vente, spør denne gubben ropte hun ut, og Rossen så gjorde. Men som før sagt, Rossen snakker lite spansk og den han spurte ristet bare på hodet. Vi spurte en til og han pekte nedover. Kom sa jeg, vi går nedover og over den store gata. Lilledora kjente at hun nesten begynte å sipe, tenk om vi ikke finner det, hun så ei dame som sto og ventet på bussen, spurtet bort til henne og spurte henne om hun visste hvor det Mercandillos var. Å Tenk damen visste det, hun forklarte på tysk og Lilledora skjønte hvert et ord. Vi gikk raskt bortover, så til venstre, så til høyre og så rett fram og der lå markede og for et market. Det var såååååå langt, og litt til. Vi koste oss der vi gikk, så på ting, luktet på tang og handlet litt. Vi så masse sko, kjøpte bare et par ordentlige innesko, men så på masseslikeLilledoraliker, men hun holdt seg klar. Så masse fine vesker, prutet på den dyreste, og de to andre bare hoppet opp i en plastpose og ble med hjem. Rossen hadde tatt med seg pengeboka i dag, for han kjøpte bade ny badebukse, ny singlet og caps. Det var så varmt at vi måtte kjøpe limonade, og så måtte vi se litt til. Det var et ordentlig koselig marked. Rossen sa at det var stort og luftig, og det var jo bara at han liker markeder han og. Derfor sa jeg at han kunne få lov til å klatre opp til toppen av Calpe-fjellet hvis det falt seg sånn. Men vi fikk se, først måtte vi gjøre unna alle Lilledora tingene.
Vi dro innom en resturant og spiste lunch. Så dro vi hjem, hvilte litt og badet så i badebassenget. Da det begynte å kveldes dro vi inn til Albir og den kinaresturanten vi liker så godt og spiste stekte reker og andre godsaker. Nydelig. Lilledora drakk øl, og portvin, Rossen drakk vann. Tidene har endret, før var det Lilledora som drakk vann og kjørte, men så snudde det og takk for det. Nå er det snart sluttten på fotballkampen på tv, men Lilledora tar nå med seg lydboka si, litt drikke og kanskje strikkinga og går ut på terassen og setter seg og ser utover havet og tenker på gamledager da hun bare så hav, hav og atter hav.
Først av alt må jeg vel unnskylde alle skrivefeilene mine, men dette her går litt for fort i svingene og det er ikke alltid Lilledora har briller på, sa sånn er det med den saken.
Dagene går så fort, jeg rekker ikke å legge innn bilder engang, men de kommer, de kommer. Hva vi har gjort siden sist, jo vi har badet, spist solet oss og badet litt til. Så har vi vært på butikken og kjøpt øl, juice, brus brød og litt pålegg. Rossen liker godt spekepølse, men Lilledora foretrekker syltetøy. Vi spiser middag ute, og middag kan være både hamburgere fisk og kjøtt og salat. I går var vi og spiste fish and chips og mintes gamle dager da vi gikk på Skottland. Da fikk vi maten i avis papir. Koselig minner.
I dag tidlig da jeg satt i sola med min kaffekopp, lydbok og strikking, kom Rossen ut til meg og spurte om jeg var klar. Klar til hva, spurte jeg. Herremin sa han, har du glemt at det er lørdag, og hva gjør vi da?
Særlig, ingen glemmer vel markedsdaqgen i Calpe vel. Vi dro, var i godt humør og tøyset og lo, ja det vaqr vel mest jeg som både tøyset og lo da, Rossen hadde det mest travelt med å informere meg om å passe på pengene mine og ikke gå meg bort. Særlig, si noe slikt til meg da. Vi prøvde å parkere der vi pleide, men det var fullt overalt. Rossen ble litt ergelig, men tilslutt fant han en liten plass så han fikk skviset rotta inni. Vi dro med godt mot oppover bakkene til markedsgata, men hvor var markedet? Vi leita på kryss og tvers, men intet marked.. Vi måtte stoppe og ta en pust i bakken, Rossen trøstet, vi finner det nok, bare vent og se. Men hadde Lilledora tid og vente, spør denne gubben ropte hun ut, og Rossen så gjorde. Men som før sagt, Rossen snakker lite spansk og den han spurte ristet bare på hodet. Vi spurte en til og han pekte nedover. Kom sa jeg, vi går nedover og over den store gata. Lilledora kjente at hun nesten begynte å sipe, tenk om vi ikke finner det, hun så ei dame som sto og ventet på bussen, spurtet bort til henne og spurte henne om hun visste hvor det Mercandillos var. Å Tenk damen visste det, hun forklarte på tysk og Lilledora skjønte hvert et ord. Vi gikk raskt bortover, så til venstre, så til høyre og så rett fram og der lå markede og for et market. Det var såååååå langt, og litt til. Vi koste oss der vi gikk, så på ting, luktet på tang og handlet litt. Vi så masse sko, kjøpte bare et par ordentlige innesko, men så på masseslikeLilledoraliker, men hun holdt seg klar. Så masse fine vesker, prutet på den dyreste, og de to andre bare hoppet opp i en plastpose og ble med hjem. Rossen hadde tatt med seg pengeboka i dag, for han kjøpte bade ny badebukse, ny singlet og caps. Det var så varmt at vi måtte kjøpe limonade, og så måtte vi se litt til. Det var et ordentlig koselig marked. Rossen sa at det var stort og luftig, og det var jo bara at han liker markeder han og. Derfor sa jeg at han kunne få lov til å klatre opp til toppen av Calpe-fjellet hvis det falt seg sånn. Men vi fikk se, først måtte vi gjøre unna alle Lilledora tingene.
Vi dro innom en resturant og spiste lunch. Så dro vi hjem, hvilte litt og badet så i badebassenget. Da det begynte å kveldes dro vi inn til Albir og den kinaresturanten vi liker så godt og spiste stekte reker og andre godsaker. Nydelig. Lilledora drakk øl, og portvin, Rossen drakk vann. Tidene har endret, før var det Lilledora som drakk vann og kjørte, men så snudde det og takk for det. Nå er det snart sluttten på fotballkampen på tv, men Lilledora tar nå med seg lydboka si, litt drikke og kanskje strikkinga og går ut på terassen og setter seg og ser utover havet og tenker på gamledager da hun bare så hav, hav og atter hav.
Abonner på:
Innlegg (Atom)