Det er onsdag, det er.....

..mildt og det er påske, nynner jeg mens jeg sitter her. Mutters alene, men det gjør ingen verdens ting for jeg er så glad. Glad for hva spør du, og da svarer jeg, for for jeg har besøk av verdens beste Sussegull og mammaen hans. Nå er de i Pirbadet og koser seg, Loverboy dro for å pumpe jern, og jeg skal være hjemme og bare kose meg. Jeg skal surfe litt på nettet, se litt på tv, strikke, snakke litt i talatuten og bare ha det på G. Ja og etter at jeg har gjort alt dette, da skal jeg lage denne


for i morgen er det "MIN DAG". JIPPI

Også etter at jeg har bakt, da skal jeg gjøre det som ikke er fullt så morsomt da, men det må til, så til kvelden blir jeg vel slik



tenker jeg. Men hvem orker å ta sorgene på forskudd, ikke Lilledora nei, nå skal hun bare kose seg med å sette fram flere påsketipper, og gjøre bare slike koselige Lilledorating. Tuddelu

Lærte noe nytt i dag og....

...ja, det sies det at man aldri blir for gammel til å lære noe nytt, så idag forbarmet mitt elste barn seg over meg og lærte meg, som før sagt, noe nytt. Takk elskede barn, at du i dag viste stor tålmodighet med ditt opphav. (Selv om du ble litt irritert sånn innimellom, men husk, hjernen min begynner å bli så full, at det går litt treger å få plass til ny lærdom, men nå er jeg glad)
Nå tar jeg på meg danse-skoene og rosa kjolen og bare svever over parketten mens jeg synger av full hals......

Eg veit noko godt om deg

Jeg satt bare her og surfet litt og leste litt histen og pisten på div. blogger. Da plutselig kom jeg til en kjent blogg, og der var det et lengre innlegg om hva den personen var glad for. Hun nevnte mange, både barna sine, kjærestemannen og venninder, fjern og nær, og det var jo koselig. Men var jeg nevnt? Neiiiii, ikke at jeg bryr meg altså, (hm, hm) men jeg håper bare at hun leser dette lille vakre diktet av ukjent forfatter, som jeg tilegner henne akkurat nå

Eg veit noko godt om deg!

Kor livet var godt å leve
om alle me traff på vår veg
smilte i mot oss og helste:
Eg veit noko godt om deg!

Og bed den svake hjelpe
Sei ja, og svar ikkje nei.
Det bur noko godt i alle.
Eg trur på det beste i deg.

Gløym aldri den gylne regel
i kvardagens hurlumhei:
Du veit noko godt om andre,
eg veit noko godt om deg.

Slenger med denne sangen og jeg, hør på refrenget, ihvertfall.
Gla i dæ, snuppa

Helter og helter.....

...fru Blom,
Alle har jo noen som man liker allerbest og som man syns er kjekkest i hele verden.Jeg har ihvertfall noen som jeg syns er drit kjekk, og jeg fikk lyst til å dele dem med dere alle. Nemelig, her er DE TRE MENNENE jeg syns mest om. To av dem er desverre past away, men den tredje er still going strong.
Det er noe fasinerende over dem alle tre. Ta f.eks. den første. Ikke rart at damer lå langflate etter han, se på det mandige, markerte ansiktet. Ikke rart at han var en populær damevenn.

Han var jo populær på andre måter også, selv om mange etter vært tok avstand fra han. Men heldigvis så er han igjen kommet inn i varmen, og er blitt en elsket sjel.

Nr.2 trenger vel heller ikke noen presentasjon, håper jeg. Han er jo og en "loverboy", og har både gledet og skuffet mange pikehjerter. Jeg liker han og har heldigvis både sett og hørt han live engang. Bare en ting og si om han, Ingen over, ingen på siden, men mange under.

Tredje mann på lista er jo og en likanes kar, ihvertfall syns nå jeg det. Han og liker nr.2, men er ikke så glad i nr.1, men sånn er det nå bare.

Jan Eggum har skrevet og synger denne sangen og den passer jo så godt til dette lille innlegget

http://www.youtube.com/watch?v=IjvfX0HKtRA

Det er like sikkert.....

...som ammen i kirka dette, at når Gubben drar langt avgårde. da laver sneen ned her vi bor. Det snør og det snør , og hva meå Lilledora gjøre da?

Joda, da må hun iføre seg snømåkkeklær og gå ut og måkke og måkke, slik at hun nesten ser mannen med ljåen. Er det rart at hun blir for...... på alt det hvite ekle som faller ned fra himmelen.

En ting er jo å skyve snøen bort med snøskuffa, men man skal jo gjøre av den et sted også. Ikke kan jeg bare legge den ut i tunet eller, for jeg har klaget så mange ganger på naboen som pleide å gjøre det.,, så det løpet er kjørt. Snøhaugen min blir høyre og høyre, og hva skal en stakkar som bare så vidt har tippet over 150, gjøre da? Jo, da korter hun inn parkeringsplassen til bil nr. 2. Stakkars den bilen, når den kommer hjem, den får ikke mye plass å stå på. Men så begynner jeg og lure, er det meg selv jeg lurer på denne måten? Kanskje det er jeg som får problemer med å kjøre inn og ut av garasjen, kanskje må jeg flytte bil nr. 2 hvergang jeg skal ut eller inn.

Vettu, jeg gidder ikke tenke på dette nå, nå skal jeg gjøre noe annet en stakkars stund, så skal jeg se ut av vinduet, og da, ... plutselig er snøen borte, tror du på den? Ikke jeg heller, jeg tror heller at jeg da må ut og flytte på alt det hvite, åååååå hvor jeg lenge mot vår.

...

....ingen er så god som deg...

Så er det torsdags kveld og her sitter jeg, ensom, alene, snufser og nyser og det værste av alt, det har jammen snødd ute igjen.

Jeg er ikke i helt god form, så jeg kjørte fort hjem fra jobb i dag, hadde egentlig tenkt å ta en liten shopping runde, men jeg gadd ikke. Kjørte fort hjem, skiftet av meg arb,habbiten og tok ei skive brød. Satt meg så foran tv, slik som mamma pleide, tok en genser over brystet slo på tv, lukket øynene og dermed sov jeg. Enkelt og greit. Våknet etter en halv time, frisk og opplagt? .....

Plutselig ringte tlf. Er du ensom, spurte en lys og kvikk stemme, også lo hun. Ja, tenk det er jeg sa jeg, og i stede for å le, burde du sette deg ned å gråte og føle med meg sa jeg med ensomhetsfølelse i stemmen. Det gidder jeg ikke sa stemmen og lo igjen, men du kan godt komme og spise middag til oss i morgen. Det var jo koselig sa jeg, men jeg må nok takke nei, skal ut med jobben, å ja svarte hun og jeg hørte hva hun tenkte, Da kan du bare sitte der da og gråte i din ensomhet.

Han ringte han langveisfarende og, han fortalte om sol og varme, og moskitobitt. Ble bittelitt misunnelig, ikke for moskitobittene, men for solen og varmen, blide og hyggelige mennesker og godt kaldt øl, for utenfor mitt vindu lavet snøen ned.

http://www.youtube.com/watch?v=_vQYqvQL9QU&feature=related

Legger inn en sang jeg, så får dere tro hva dere vil.

Det er lørdag, det er mars.....

...og det snør ute. Det snør små, tette yndige små snefnugg. Riktige så søte, men det er bare det at de kunne snødd en annen stes, og ikke akkurat her jeg bor. Den er ikke velkommen, og jeg skal melde meg inn i en gruppe på facebook, hvor de sier opp abonementet med snøfalling. (et nytt ord, nesten like så pent som lysfontene). Men nok og snø og kuldegrader, nå vender vi nesa mot våren og snuser inn sol, varme og fuglekvitter. Snart kommer krokusen og snøklokkene fram og, ihvertfall i Vika og på Lade, men her på høyfjellet må vi vel vente enda en god stund. Men plutselig så er den der, og i år har jeg vært fløre var og kjøpt meg nye sandaler. Forstå meg riktig, man kjøper ikke gamle sandaler da, og nye sandaler kjøper jo man hvert år, men dette året var jeg ekstra tidlig ute, for plutselig så så jeg disse, og de var jeg og på utkikk etter i fjor, men da ble de utsolgt i mitt nr., så jeg måtte kjøpe andre, men i år....

De er ganske snertne, og de passer helt fint i Spania, når vi er på stranda eller på en av våre utforskningsturer. Gøy med fine ting.

Men det er lenge til vi reiser til Spania, og litt vårnytt må vi pynte oss med mens vi venter også. Datt plutselig over disse, endag jeg hadde god tid og var og tittet litt på vårnyheter. De er gode å ha på foten, litt sveisne å se på og veldig anvendelige. Har allerede brukt dem. Passer både til bukse, skjørt og kjole. Nesten som et kinder-egg, tre i ett. Glad.

Jeg er jo en vandrer, om en vandrer i skog og mark eller på jakt etter noe knærs i butikker, det er vel en smaks sak. Om vinteren er jeg en butikk-vandrer, på våren og om sommeren vandrer jeg i skogen, og butikker. Denne gangen var jeg på utkikk etter noe nett, rødt og stilig. På en av mine yndlingsbutikker var ikke ekspeditrisen sen med å vise meg disse små herlighetene. Jeg ble nesten rørt jeg, så glad ble jeg, for det var jo nettopp slike jeg var på jakt etter.
De passer akkurat til den nye svarte Ola-buksa mi og den nye blusen, og med ei rød Spania veske til, da er Lilledora klar til å gå på fest neste uke. Jippi, det skal ikke så mye til for å glede et gammelt hjerte