Så er det torsdags kveld og her sitter jeg, ensom, alene, snufser og nyser og det værste av alt, det har jammen snødd ute igjen.
Jeg er ikke i helt god form, så jeg kjørte fort hjem fra jobb i dag, hadde egentlig tenkt å ta en liten shopping runde, men jeg gadd ikke. Kjørte fort hjem, skiftet av meg arb,habbiten og tok ei skive brød. Satt meg så foran tv, slik som mamma pleide, tok en genser over brystet slo på tv, lukket øynene og dermed sov jeg. Enkelt og greit. Våknet etter en halv time, frisk og opplagt? .....
Plutselig ringte tlf. Er du ensom, spurte en lys og kvikk stemme, også lo hun. Ja, tenk det er jeg sa jeg, og i stede for å le, burde du sette deg ned å gråte og føle med meg sa jeg med ensomhetsfølelse i stemmen. Det gidder jeg ikke sa stemmen og lo igjen, men du kan godt komme og spise middag til oss i morgen. Det var jo koselig sa jeg, men jeg må nok takke nei, skal ut med jobben, å ja svarte hun og jeg hørte hva hun tenkte, Da kan du bare sitte der da og gråte i din ensomhet.
Han ringte han langveisfarende og, han fortalte om sol og varme, og moskitobitt. Ble bittelitt misunnelig, ikke for moskitobittene, men for solen og varmen, blide og hyggelige mennesker og godt kaldt øl, for utenfor mitt vindu lavet snøen ned.
Legger inn en sang jeg, så får dere tro hva dere vil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar