Og plutselig var.....

.... i hjemme igjen. Sommerferien har rast avgårde, vi har hatt det fint, så det skal ikke stå på den saken nei. Vi har spist godt, drukket godt, handlet og badet masse. Vi har badet i havet og i bassenget. Undertegnede har bare kost seg i vannet, mens Gemalen har trent. Så og så mange runder i bassenget, liten økning for hver dag, mens jeg har svømt bare rett fram og tilbake, noen ganger på langs og noen ganger på tvers. nåar vi badet i havet, så svømte jeg ut, som jeg visste at jeg ikke sto. så drev jeg på der da med mitt, svømte litt på ryggen, fløt litt trødde vannet og så på alle som lå på stranden og ikke gikk ut i det herlige vannet. Jeg kunne holde på slik leeeenge. Gemalen svømte langt bortover til den ene siden, så tilbake og langt bortover til den andre siden også tilslutt tilbake til meg.
Siste badetur i bassenget i går formiddag så jeg Gemalen skvatt sånn, jeg svømte raskt bortover mot han, kanskje jeg måtte redde han? Det er en slags frosk sa han før han svømte videre, jeg tenkte at dette måtte jeg undersøke, da hadde skapningen klart å svømme seg inn i ei slags luke. Jeg tittet inni og så med engang at dette ikke var noen frosk, men ei flaggermus. Jeg hjalp flaggermusen ut, prøvde å få henne opp på kanten, men hun var så redd at hun svømte bare fra meg. Heldigvis var det ei jente der og hennes mor, jeg snakket med dem, på engelsk selfølgelig, og de svarte på spansk. Vi forsto hverandre utmerket, og mammaen gikk inn i bua etter en hov.
Gemalen fikk hoven fikk flaggermusa opp i hoven rakkte den til mammaen som gikk og la flaggermusa opp i et tre. Dagens gode gjerning.
Siden gikk vi ut og spiste middag, og handlet litt neglelakk og sånn. Ja, Ingalill, jeg ble innvilget 50 E fra Gemalen, så jeg hadde litt lommepenger.
Så nå sitter vi her da, med huset fullt av uoppakkete kofferter, ei plen som ikke ser ut og masse ugrass i det eneste blomsterbedet. Så i morgen må det gjøres en stor innsats her. Gemalen har funnet sin faste plass foran tv og ser nå på fotball, han håper Spania vinner, og jeg sitter her. Nå skal jeg koke meg en kopp kaffe og så slapp av. Ja, forsten, vi hadde bare såvidt kommet oss innenfor døra, så kastet Gemalen på seg sykkelhabbiten sin og borte ble han, kom til bake etter en time, driv svett, så nå er alt i balanse igjen.
tuddeli