Mye vann er rent i havet siden den gangen Don Ross og jeg var en tur i kirka, men jeg må jo bare si at årene de har gått fort. Det har denne dagen og, selv om det ikke ble kaffe på senga i morges eller noen pakke, men jeg lever ennå i håpet. Man kan jo tro på julenissen selv om man har fått noen år på baken.
Vi har vært på marked, kjøpte meg røde sandaler, to klokker , en bag, ei lita veske, tøy sko til ei, og ikke noe annet. Som vanlig fikk jeg et anfall av grådig het og lot et par nyyydelig skoletter i bers og rosa stå igjen, de kosta 45 E, mannen sa at de var egentlig myyyye dyrere, og det skjønte jeg, og de var bare såååå lekre. Skal tro om de er der neste tirsdag.
Ellers så har vi vært en tur på stranda, det blåste veldig der i dag, men det er varmt.
MP3 spilleren min gikk tom for batteri, hører på Fjellet nå, vinterbyen ble det bare tull med. Så da det ikke var noe å høre på blir det fort kjedelig, jeg greier ikke bare sitte/ligge der bare for ingen ting liksom. Rossen driver å leser en Læckberg bok, men han sier den ikke er noe god, Ulykkesfugelen.
Nå skal jeg ta en is og bare roe ned tenker jeg, ta en ny MP3 spiller og se om det er noe interesant der, strikke litt, må bare si at jeg har strikket veldig lite denne gangen, men har rekt opp masse. Plutselig så er jeg her igjen med nye bilder. Hasta la vista
2 kommentarer:
Hurra, hurra for bryllupet.
- og Läckberg liker ikke jeg heller, det kan du si til D.R.
Hurrarop frå meg og. Tenkte på dykk - og på den solrike laurdagen for vel 40 år sidan.
No vert eg borte frå kommentatorboksen ei veke, men når eg kjem att, vonar eg at eg har mangt å fortelje. Eg skal jo i bryllaup - må vite - og reise rundt og sjå både det eine og den andre!
Legg inn en kommentar