Revy

Jeg, Lilledora, er i den heldige situasjonen at jeg skal på revy i kveld. Skal ikke sammen med Gemalen, men arb.kamerater. Tro om jeg gleder meg. Vi er ca 20 stk som skal, og jeg er sikker på at jeg treffer mange andre. som jeg har jobbet sammen med før. Dette er trivsel på høyt plan.

Men dagen i dag har jo vært litt travel. Jeg var litt for lenge oppe i går kveld, sov litt dårlig for jeg hadde sååååå mye å tenke på. Og hovedtanken var jo, HVA SKA MAN HA PÅ.
Dette spørsmålet kan jo ta nattesøvnen fra alle og en hver.
Jrg spurte Gemalen om råd og poserte framfor han i forskjellig antrekk, men alt han sa, Ta hva du vil, men ikke røde strømpebukser. Og jeg, som elsker røde strømpebukser.
Og da ble valget et helt annet. Så snart Gemalen hadde dratt på trening, kastet jeg på meg utehabbiten, satt bila i revers og kjørte som et olja lyn til butikksentret.
Etter mye leting i forskjellige butikker, kom jeg ut med et ganske enkelt valg. Blonde tights og tunika. Enkelt og greit. Kostet meg noen hundrelapper, men alt for den gode sak.
Så nå har jeg badet og smurt og pudret mitt legeme. Håret er blitt


stylet så det står rett til værs, og alle underklær er på plass. Svart strømpebukse som skal være under blondetights må finnes fram, men så er det igjen et ganske stort spørsmål som må besvares: Hvilken veske og sko passer til dette antrekket. Og da kjære venn,må man jo tenke både på farge og fasong. Ja enkelt skal det ikke være. Glad kan Gemalen være at hans kjære Lilledora er så fremsynt at hun kjøper litt av hvert når hun kjøper, så da kan man jo bare dukke inn i et skap og lete fram det man tror passer. Dyrt har det blitt hvis man skulle fly til butikken stadig vekk. (trykk på dama, så danser hun)


Jeg har bestandig vært glad i å synge og i å opptre. Drømmen har bestandig vært å synge med de store og da mener jeg store altså. Slike som

Johnny, det toget har jo godt, og Willy. Men det er godt man har drømmer, da kan man jo bare sitte og drømme oag synge og sulle seg inn i en fantasi verden, og det trenger vi mennesker i blandt. Det er sikkert flere enn meg som har slike fantasier.



Det har ikke vært meg imot og tatt en trall sammen med dette trekløvert heller. tror nok at både Inger, Nora og

Sølvi har blitt glade for å synge med meg nå, for de er vel så gammel de nå at stemmene deres bare piper, så en frisk, sopran hadde vært tingen det.
Tro det dem som vil.

Nei dette har jeg ikke tid til mer, jeg må gå og sjekke håret og øynene mine, kanskje jeg skulle prøve å sote dem litt, ihvertfall må jeg dukke inn i et skap og finne et par smartshie sko. Gemalen skal jo kjøre og hente meg, så jeg kan ha på pen sko md engang. Men hvilken?
Kom på en sang jeg, men den er om bånd den, men kan helt sikkert og brukes om sko, den lyder som følger:
Sulla meg litt du mamma mi,
Vil du ha bånd på jakka di,
vil du ha røde
vil du ha blå.
Vil du ha gule skal du det få
du mamma mi.
på jakka di

Verden smilte igjen til meg i dag

I dag har det så og si regnet i hele dag. Riktig et sånn, skynd å gå i butikker og kjøp av deg all tristheten dag. Og som sagt så gjort.
Dette er gammel barnelærdom, mammaen min sa bestandig, Lilledora hvis en dag du føler deg trist, så gå deg en tur i butikken og kjøp noe du har lyst på, så skal du se, at verden igjen smiler til deg. Mamma pleide å gjøre dette, og man skal/bør/må vel gjøre som mammaens sier, ikke sant?
For å være helt ærlig så hadde jeg en slik dag i går og, fikk da handlet litt, men jeg var ikke riktig fornøyd. Så derfor sa jeg til meg selv, prøv mammas visdoms ord i dag og du Lilledora, så kanskje verden blir litt lysere, og jammen ble den det.
Enda lysere ble den da jeg fikk pakkelapp i postkassa mi. Og da jeg kom for å hente pakken, sa dama at det var kommet enda en pakke. Er det rart jeg begynte å stråle.
På butikkene jeg gikk innom fikk jeg kjøpt både ditt og datt og enda litt til. Jeg måtte gå flere turer for å få med alle pakkenellikkene inn. Nesten julekvelden da jeg sto på kjøkkenet og pakket opp. Livet var herlig, og igjen smilte verden til Lilledora.

Jeg var ikke trist bare på grunn av alt regnet, men jeg er så lei av å være alene. Gemalen har vært borte på ukesvis nå, og jeg savner han. Har jo ingen å kjefte på for å klage på rot, ingen å be om at oppvaskmaskina bør tømmes ol. Men heldigvis så kommer han hjem nå en av dagene og da skal han være hjemme hos meg.
Slenger med en nostalgisk låt jeg med det sammme

http://www.youtube.com/watch?v=BCiXKdatuRs&feature=related

Men nå skinner solen, og Lilledora sminker seg og hiver på seg noen klær og går for å møte vennindene sine. Hun traller og danser bortover gulvet mens hun skynder seg ut for å sette seg inn i den lille sølvgråen.

Nå er sommeren på helll...

... og det er jeg ikke så glad for. Den kom fort, men forsvann nesten fortere. Men vi har da hatt en fin sommer, først lenge i Spania, så jobb også bryllupe. Ja, bryllupet er jo et kappitel for seg selv, nydelig vær, nyselig sted, nydelig brudepar, nydeliag mat, ja alt var bare topp, også alle de nydelige menneskene da.

Men hverdagen kom fort, og med den alle de hverdagslige tingene vi pleier og selfølgelig liker å gjøre. Det første jeg bestemte meg for å gjøre var å stusse håret mitt. Nå er jeg jo egentlig mørk, men jeg liker så godt å være lys, for da kan man gjøre litt bommerter av og til, og si så: Hallo, jeg er bare kjøpt blond jeg asså.

Sist jeg klippet meg var i Spania, og jeg må jammen si at jeg var veldig fornøyd med den klippen. Jeg var lys foran, mørk bak med lyse tupper, og så klippet de meg i rufsefrysere. Glimrende. Selv Gemalen syns jeg var fin på håret, og det er sjelden han er. Men nå hadde det vokst slik at jeg så slik ut på håret:

Det var jo et svare arb. hverdag, med å style det opp. Og med det arb. jeg har da, står jo nesten hele tiden på bad, med masse damp, etter endt arb. dag så jeg jo slik ut:

Så noe måtte gjøres. det er ikke så enkelt å gå til frisøren, de hører jo sjelden etter hva vi sier, tror de vet og kan alt selv. Jeg hadde ikke blitt forundret i det hele tatt jeg, hvis jeg hadde kommet ut slik fra salongen.

Men jeg mannet meg opp, gikk inn og fikk time. Jeg fortalte nøyaktig hvordan det skulle være, viste meg fram, og sa at de skulle klippe så og så mye og at det skulle være rufsete med volum. Ja sa de, vi skjønner det, sett deg bare bort til vasken du. Ok, tenkte jeg nå har jeg gitt informasjonene inn med T-skj, så nå må de klare resten selv. Dama begynte å klippe og tynne ut og ordne, så jeg sa, hallo, hva skjer, vi må tynne litt sa spetakklet, du har så mye hår, og tynnet ivei. Stopp en halv sa jeg nå er det nok. Jeg var jo nesten skallet, og alt det lyse blonde sexye håret mitt var gone with the vind. Du blir så fin så sa de og fikset og ordnet. Jeg betalte og gikk. Første stopp var butikken hvor de solgte hårbleking, så skynte jeg meg hjem og håpet at Gemalen ikke var kommet hjem enda, men hvor lenge var Adam i Paradis. Hva har du gjort ropte han, du ser ikke ut, du som var så fin på håret. Jeg sprang opp på badet og klemte og ristet og hadde oppi smurninga i håret. Skulle sitte med kliss klasse i 45 min. sto det på pakken, men jeg satt i 1 og en halv time, og da var det så gult som en smørblomst. Jeg hadde i anna stasj og fønet det opp, fikk rufsehår men det var et kort rufsehår, ok, sa Gemalen du er ikke så fin som sist, men jeg venner meg nok til det, og fordelen med dette er jo at vi sparer strøm, for du lyser jo opp så fint, og så kan du sette deg på bordet og leke smørblomst sa han, IDIOT sa jeg. Så nå skal jeg spare på håret og anlegge slik frisør, tro om han liker meg litt bedre da?

Dagen i dag....

... er mammas bursdag. Vi, to små og jeg, har vært på kirkegården med blomster, tent lys og vi har sunget bursdagsangen. Prinsen lurte på om vi ikke kunne gi henne en annen gave og, hva da spurte den vise storesøsteren. Jo, en tlf. svarte lillebroren, da kunne vi ha ringt henne i himmelen og spurt om hvordan det sto til. Tenk det, det hadde vært saker det.



Setter inn sangen hennes igjen jeg, den er så fin.

Den fyrste song ,
eg høyrde fekk
var mor sin song ved vogga,
dei mjuka ord til hjarta gjekk
dei kunne gråten stogga.

We did`t again.....

...ja ikke vi altså, men PC. Nå har vi to stk. stasjonære pc som har fått crash. gode råd er dyre, og vi som er såååå avhengi av data. Både til å blogge, holde seg oppdatert på hva som skjer i verden, facebook forikke å forglemme og maile til inn og utland, og sjekke opp og nedgang på børsen. Vi har jo laptoppen da, men det blir ikke riktig det samme, vi er jo to datafrelste og en laptopp gjør ikke den samme susen.
Så var det store spørsmålet, skulle vi gidde å reparer dem igjen, eller skulle vi kjøpe en ny laptop, eller en ny stasjonær.
Jeg hadde så klart en mening med det samme, kjøp en ny stasjonær, for da kan vi jo kjøpe en ny laptopp siden, men kjøper vi en ny laptopp nå, så blir det aldri noen ny stasjonær, men allerhels vill jeg hatt den gamleste i ny forpakning, for der har jeg lastet ned så mye fin musikk.
Gubben har nå dratt av sted for å sjekke priser og tilbud, spennende, kanskje så sitter vi her med en ny PC på slutten av dagen.
ÅÅÅÅÅ, jeg savner musikken min, alle de gode gamle sangene av Johnny Cash.
Ps, vi setter pc i kjelleren og venter på en stk. amerikaner som er mega god på gamle pc`er

Nostalgi

Datacrach ser det ut til at vi har. Ærgelig, er det mest pene styggeste ordet jg kommer på. Men heldigvis så har vi jo en annen data, selv om den er så treg at man får mark i magen av den. Gemalen har jo sin egen dyrebare laptop, som han sitter i sin hule og myser på akjene, men han har jo ingen musikk på den, så kanskje jeg scorer høyest likevel.
Herre PC er jo gammel og træg, men du verden hvor mye fin musikk det er lastet ned på den. Jeg storkoser meg, og jeg sitter nå her i mellom solingen, det må bare sies at det er et nydelig vær her i midten av landet i dag, og og surfer og titter og se hva jeg fann da dere. Det finns ikke i hele verden sååååå inn i natta nydelige skapninger som dere nå skal få se. Kanskje dere har sett dem før, men de er så nydelige at dere tåler å se dem engang til.
Her er :
, yngstemann, "Lille- Prinsen" såååååå inni natta slagferdig, "rar" , sjørøver frelst,og bare "one of a kind"

.........
your smile is the sun come to earth for a day
Your brighten my blackest of skies
You are the rose of my heart
You are the love of my life
A flower not faded nor falling apart
If you're tired, rest your head on my arm
Rose of my Heart.





Nest yngst "Prinessa" er jo bare hærlig da. Bestevenninda til Gemalen, og er den mest informative som finns. Det hun ikke vet og kan fortelle deg, det er det ikke verd å vite.

"I love you because my heart is lighter,
everytime I`m walking by your side.
I love you because the future`s brighter,
the door to happiness you opend wide....
I love you for a hundred tousen reason`s
but most of all, beacous just you are you





Nest eldst, Sussegullet til mormor, den høfligste og mest dannede av alle. En fryd for øyet, hva mere kan man si....


Oh Danny boy, the pipes, the pipes are calling
From glen to glen, and down the mountain side
The summer's gone, and all the roses falling'
Tis you, 'tis you must go and I must bide.
But come ye back when summer's in the meadow
Or when the valley's hushed and white with snow
and I'll be here in sunshine or in shadow
Oh Danny boy, oh Danny boy, I love you so.



Elste mann eller kvinne, er jo bare hærlig. Hele fam. stolthet, flink til alt hun bestemmer seg for å gjøre. Harr Potter frelst, Oldpy`s første oldebarn, og mormors egen Tuppelupp

I love you, love you,

I love you.

can`t help it that I feel

the way I do

I love you ,love you, I love you,

just in case you care, you know I do

Og plutselig var.....

.... i hjemme igjen. Sommerferien har rast avgårde, vi har hatt det fint, så det skal ikke stå på den saken nei. Vi har spist godt, drukket godt, handlet og badet masse. Vi har badet i havet og i bassenget. Undertegnede har bare kost seg i vannet, mens Gemalen har trent. Så og så mange runder i bassenget, liten økning for hver dag, mens jeg har svømt bare rett fram og tilbake, noen ganger på langs og noen ganger på tvers. nåar vi badet i havet, så svømte jeg ut, som jeg visste at jeg ikke sto. så drev jeg på der da med mitt, svømte litt på ryggen, fløt litt trødde vannet og så på alle som lå på stranden og ikke gikk ut i det herlige vannet. Jeg kunne holde på slik leeeenge. Gemalen svømte langt bortover til den ene siden, så tilbake og langt bortover til den andre siden også tilslutt tilbake til meg.
Siste badetur i bassenget i går formiddag så jeg Gemalen skvatt sånn, jeg svømte raskt bortover mot han, kanskje jeg måtte redde han? Det er en slags frosk sa han før han svømte videre, jeg tenkte at dette måtte jeg undersøke, da hadde skapningen klart å svømme seg inn i ei slags luke. Jeg tittet inni og så med engang at dette ikke var noen frosk, men ei flaggermus. Jeg hjalp flaggermusen ut, prøvde å få henne opp på kanten, men hun var så redd at hun svømte bare fra meg. Heldigvis var det ei jente der og hennes mor, jeg snakket med dem, på engelsk selfølgelig, og de svarte på spansk. Vi forsto hverandre utmerket, og mammaen gikk inn i bua etter en hov.
Gemalen fikk hoven fikk flaggermusa opp i hoven rakkte den til mammaen som gikk og la flaggermusa opp i et tre. Dagens gode gjerning.
Siden gikk vi ut og spiste middag, og handlet litt neglelakk og sånn. Ja, Ingalill, jeg ble innvilget 50 E fra Gemalen, så jeg hadde litt lommepenger.
Så nå sitter vi her da, med huset fullt av uoppakkete kofferter, ei plen som ikke ser ut og masse ugrass i det eneste blomsterbedet. Så i morgen må det gjøres en stor innsats her. Gemalen har funnet sin faste plass foran tv og ser nå på fotball, han håper Spania vinner, og jeg sitter her. Nå skal jeg koke meg en kopp kaffe og så slapp av. Ja, forsten, vi hadde bare såvidt kommet oss innenfor døra, så kastet Gemalen på seg sykkelhabbiten sin og borte ble han, kom til bake etter en time, driv svett, så nå er alt i balanse igjen.
tuddeli