søndag 12. april 2009

Rundfelling.genser

Elste-jenta har fått dilla på rundfelling gensere og mammaen er så glad for at hun igjen får lov til å strikke til jenta si.

Påska 2009

Det var mye snakk om Påskeharen her i Lilledoras hus. De små lurte veldig på om storungesøskenbarna hadde vært snill og greie, for DE hadde factisk vært kjempesupersnille, i følge Lille-Prinsen. De store pleier av og til være i USA i påska og der må de ut og lete etter påske-egg. Vi tenkte at vi og skulle gjøre noe lignende, så vi tok og hengte små plastposer med gotteri oppe i busker og trær. Like mange til hver og inne i senga fikk de et påske egg med noe nyttig oppi og et dikt hvor det sto at de måtte kle på seg og ute og lete. Det var stas. De to store tok Prinessa (det var hun som var på overnattingstur denne natten) med ut og lette hagen rundt etter poser. Veldig moro. både for store og små, her har de funnet den første posen

I egget som lå i senga til Prinessa, var det et par rosa støvler med marihøner på. Hun jublet, prøvde dem med engang og lå i senga og sprellet og sang og ropte at slike hadde hun ønsket seg hele sitt liv.


Påskaften var det svigersønnen som laget mat. Nydelig, vi var ti stk. til bords og hadde det kjempehyggelig.


Tror ikke at jeg har vist fram påske-middags-service mitt. Er det ikke fint+

Påsken kom så og forsvann...

...ja, den er jo ikke helt forsvunnen enda da, men i dag kl 12 reiste påskegjestene våre hjem og det ble veldig stilt etter dem. Ingen pc`er som sto overalt og ingen som ropte og lo. Rart, hvor stille det blir et en livlig fam. på fire. Det var veldig koselig å ha dem her, og de var her ei hel uke. Det ble masse trening på de to største, kan tro Gubben var i sitt ess da, og de to mindre drev på med data, tv eller var sammen med mormor. Vi hadde og og besøk hverdag av de to små. Alle fire syns det er stor stas, og de små lå over hversingang. Her er de, vanskelig å samle alle fire på et brett, men her er det største med Prinessa, som smiler sitt peneste smil, og Lille-Prinsen som koser seg glugg ihjel.

Sussegullet er bare et stort Sussegull han, verdens største sjarmis og mormors største kosgutt

Vår og sommer nyheter

Som tidligere nevnt, så lovte jeg og vise fram mine siste vår og sommer nyheter.
Det er bare en ting og si om disse herkighetene, BÆRRE LÆKKER. jeg elsker frynser, og jeg tror jeg har ligget litt foran, angående skomote, for jeg har skoletter med indianer look, og de har jeg ihverfall brukt en sesong nå. De er helt greie å ha på foten og som sagt, de er bare et syn for Guder.




Jeg har og invistert i et par sommersko, man må være alltid beredt vettu. Det var ikke helt disse skoene jeg var på jakt etter, men da jeg ikke fant de andre, var disse en god nr, to. Må bare inrømme at de er lekre og de har en helt spesiell hæl.
Så nå er det bare å bli brun på beina da.

søndag 5. april 2009

Vårshopping

Det sies at våren har gjort sitt inntog i Norge. Ja det ser ikke ut sånn, her vi bor. Her er det ikke en krokus som har tittet fram og enda er hagen fylt av noe ekkelt, hvitt, vått og kaldt noe.
Skjønner ikke dette helt jeg. Nesten alle jeg kjenner er skit lei dette hvite, men så kommer påska, og da drar alle (i hvertfall nesten alle) avsted for da kan man ikke få nok av dette hvite, våte kalde ekle som faller så strilt ned fra himmelen.
Folk er rare.
Men det var noe annet jeg skulle show and tell om.
Som tidligere fortalt har jeg vært mye alene i vinter. Gubben har vært både her og der, og da kan man skjønne at det blir litt stusselig å være Lilledora, og hva gjør hun da? Nemelig, hun gjør det hun liker veldig godt, nemelig SHOPPE. Og hva liker hun best å shoppe? Riktig, nemelig sko.
Men hva er skjedd, undrer du kanskje når du ser på skoene. Er hun blitt gammel eller rar! Dette er da ikke Lilledora sko. Men kjære leser, bare følg med i neste innlegg, så ... ja jeg sier ikke mere. Men så over til disse "nødvendighetene" da.
Jeg er og var lei av å gå i støvletter, har og skoletter, men de fleste har høye hæler (ikke nytt) og de med lave var så glatte, da måtte jeg gå til anskaffelse av disse, pene, lette Gortex`skoene med glidelås oppe på rista. De var på tilbud ,

så jeg kjøpte meg likså godt et par vanlige joggesko og jeg, som jeg kan bruke oppe i skogen og slikt, og jeg vet at Gubben blir veldig glad når han ser joggesko blandt alle de andre skoene. De var ikke så veldig dyre, hadde mere til overs, så jeg gikk videre.

I den neste skobutikken jeg var innom hadde de nedsatte røde Gortex sko. Jeg ble varm i trøya, de var jo så fine, og passet veldig godt til arb.antrekket mitt. Lilledora er jo en fornuftig sjel og tenker av og til lansiktig. jeg tenkte neste vinter, og det er jo kjempefint å kjøpe nå, og ikke vente til høsten. De svarte jeg kjøpte var ganske lave, men disse var litt høyre. Jeg ikk hjem med fred i meg selv og var ganske så fornøyd med handelen.

torsdag 2. april 2009

JEG VIL HA VÅR

Danse mot vår
Viberg & Løvland

Gjennom regnbuens glans
ser, jeg himme1 og hav
smelte sammen i sol oppgang.

Og mens tankene flyr
Våkner sanser til liv
Og jorden nynner sin egen sang

Jeg vil danse mot vår
Kjenne hud møte hud
Være ung i et nyfødt år
Kjenne liv i mon kropp
Fra en sol som står opp,
være ung jeg vil danse mot vår

I en blomstrende eng
vil jeg vandre av sted
Og la sansene finne vei

Jeg har vårkjolen på
Vinden stryker meg nå.
Jeg byr deg en vals,
Kom og dans med meg.

Jeg vil danse mot vår

Bare for å ha sagt det. jeg er så lei av snø, ser ut i hagen, og den er fullpakket av sånn hvitt kaldt vått stoff.
HERRE, hør min bønn

onsdag 1. april 2009

Det er min dag i dag....

.. herregud for en herlig dag.
Ja, ja , han er nå ikke så herlig da, her jeg sitter og er tett både i nese, hode og ører og det piper i brystet. Men allikevel da, dagen er min, og det hagler inn med meldinger på tlf. og pc`en. Koselig det og jeg har allerede fått en presang fikk den i går og det var selvfølgelig fra søstra mi. Tusen takk. En veldig fin og innholdrik pakke som vanlig og som man blir veldig glad for.
Fikk bare så lyst til å vise dere noen som har fulgt meg nesten hele mitt lange liv, og som betyr ganske mye for meg.
La meg så presentere Bamseliten:


Husker ikke når jeg fikk han, men jeg vet hvem jeg fikk han av, nemelig Gudmoren min. Det vises at han har fått masse kjærlighet igjennom et langt liv. Han sov sammen med meg leeeenge, men så plutselig ble vel jeg for stor til å sove med bamser og han havnet oppe på en hylle. Årene gikk og jeg tenkte ikke så mye på Bamse, jeg fikk barn og de fikk egne myke bamser. Jeg fortalte dem om min kose-bamse som og var veldig god å kose med selv om han var stappet med sagmugg og var lyse-blå. De lurte veldig på hvor den var og spurte mormor om hun hadde sett den.
Til jul, et par år senere, lå det en pakke under treet som var til Lilledora fra en god venn. Spent var vi alle på hva det var i pakken, og gjett hva som kom fram? Jo en nyvasket Bamseliten med rød sløyfe. Mamma hadde lett og lett oppe på loftet og hun fant den, fikk skumvasket og reparert han og spandert en ny rød sløyfe på han. Stor stas. Nå sitter han på senga mi, på stas. Barnebarna syns han er så hård, men de ser at han er gammel, og de tror han har hatt slag, for han er så skjev i ansiktet, men de koser litt med han, sånn for syn skyld.

Mens man er i det nostaligiske hjørnet og viser fram ting fra bardommen kan jeg jo og vise fram Ingeborg Karoline Louise Grete Marit. Populært kalt Ingeborg.
Det er og var ei stas dukke det. Fikk den av onkel Harry som kom hjem fra sjøen (han reiste i utenriks fart) og ikke hadde kjøpt noe til den lille Gudatteren sin, for han hadde tenkt at hun skulle få velge noe selv.( Tenk de, vi fikk gaver bestandig, denne gangen fikk søstra et smykkeskrin med musikk og en dansende dame, brore fikk ei jakke fra Japan) Dagen etter han tok han med meg og pappa inn i byens fineste leketøy butikk, Einar Lehn på Nordre. Der skulle jeg få velge hva jeg ville ha, for et tanke, trodde jeg var i himmelrik. Tror jeg var 6år, og ganske bevist på hva som var pent eller ikke. Vi var oppe i andre etage og der satt det masse nydelig dukker på rekke og rad, og tittet ned på meg. Jeg så med en gang hvem jeg ville ha, DEN, sa
jeg og pekte på den nydeligste og helt sikkert dyreste dukka på hele butikken. Der satt den i rosa krinoline kjole og var bare helt skjønn.
Anne-dukken hadde nettopp blitt så populære og pappa og ekspiditrisen kom fram med flere Anne-dukker og snakket om hvor greie og populære de var og at de hadde hår som kunne kammes. Nei, sa jeg, jeg vil ha den, sa jeg og pekte på den rosa skyen på hylla. Syns jeg ser meg, tramper sikkert bestemt med føttene også. La jenta velge hva hun vil sa onkel og bladde opp penger. Hvordan vi kom oss hjem eller hvordan hun var innpakket husker jeg ikke, men at jeg var lykkelig....
Her sitter hun i dukkevogna og har klær mamma har laget. Mamma var flink til å sy og strikke til dukke barna, så de hadde masse klær.
Ingeborg hadde ikke hår, men jeg var ikke snauere enn at jeg limet på henne en parykk



Er hun ikke nydelig?