mandag 30. juni 2014

Dagene går så.......

....fort at vi vinnr ikke å følge med. i dag da vi var på tur til Elcke, så trodde jeg at det var onsdag, helt seriøst, helt til Rossen sier, du det er mandag i dag altså. Tenk det, ikke gjør vi så mye heller, det hel.... kneet plager meg. Rossen syns synd på meg, men han syns de er ok at vi tar det litt rolig. Tenk det, her forleden måtte jeg forlate et marked, bare fordi jeg ikke klarte å gå. Greier ikke å strekke ut foten skikkelig, blir så vondt oppe ved kneet. Rossen er ivrig på at jeg må drive med vanntrening, og det gjør jeg. Prøver å svømme hverdag, hopper og strekker ut og svømmer, men det er litt trasig med beinsparka. 
I dag var vi i Elche, Rossen er snill og grei han, men han er en tosk når vi skal en stes. Han legger opp ruta, får meg til å følge med og vise meg på  karte hvor vi skal kjøre, men tror du han følger det når vi har kjørt en stund. Neida, da finner han andre veie, og jeg sier at det er et guds under at vi kommer trygt fram.  Sko fabrikken vi vaar på var selfølgelig Salvadore Artesano, of cours. Masse fint å se på, handlet, men på grunner jeg ikkke gidder å komme inn på igjen, ble det bare flathæla sko denne gangen. Men de var nå fine d, om kankje litt dyre. Kjøpte noen vesker og, du verden hvor selektiv man blir med årene.
I går var vi lller jeg på et lite marked i Albir, akkurat passe stort og Rossen lot meg gå alene, noe som passet meg utmerket. Da fikk jeg gå i mitt eget tempo, som er musesteg, kjenne på alt stoppe og hvile beine og bare kose meg. Rossen satt nede på havna og tittet på følket han, men han koset seg han og.  etterpå var det en lett lunch og øl, så hjem. Så sånn går no  dagan, vi koser oss opplever litt forskjellig og drikker masse øl, men det er jo slik vi liker det, Rossen springer jo og i vvarmen da og svømmer sine mange meter hverdag. Men nå begynner mord og mysterier sier hun som plutselig er snart tilbake

mandag 23. juni 2014

bare sånn iall hast,...

..så må jeg fortelle dere at selv om det er sånn på ettermiddagen, men det er 32 grader ute og det blåste så på stranda at det gule flagget kom opp, men da hadde både Rossen og undertegnede badet, så har vi det fint og at undertegnede er sånn lett intoxication, etter to øl, inntatt på strandbaren. Glemte og å fortelle at i går så kjøpte jeg et nydelig armbånd av en gateselger, selvfølgelig betalte jeg overpris ifølge Rossen og det engelske vennepare vårt (som egentlig ikke er vennepar, ikke bekjente engang) men men hva gjør det, smykke er vakkert o det er rosa, og Lilledora bare elsker det.

søndag 22. juni 2014

Nok en dag er....

...til ende, men for en nydelig dag.
Vi har vært på marked i Benidorm i dag, og himmel for et marked. Vi sløyfet marked i Calpe i går, for Rossen trodde det ble for hardt til kneet mitt. Markede der ligger i en bakke og det er ganske langt å gå fra parkeringsplassen. Han er nå så omtenksom og da. Vi trodde det var marked i Alfas i går, men der var det på fredag, så Rossen sa at i Benidorm der er det sikkert bra. Og gjett om han fikk rett da. Vi kjørte litt for å se etter parkering, men vi fant en plass til slutt, ikke så langt å gå.  Det går greit å gå, hvis jeg får gå i mitt tempo, og deet ikke er noe bakker eller trapper der. Kantsteinene er så høye at jeg må nesten snu meg og gå baklengs ned, med gofoten først. Men tilbake til markede. Det var rad på rad med boder, med nesten bare slike ting Lilledora elsker. Rossen sa etter en liten stund at han trodde at >Lilledora måtte gå alene i dag, for det var så varmt og han kunne sitte på en luftig bar og passe på ting og tang. Selfølgelig, fikk han det, så Lilledora vandret lykkelig rundt omkring, prutet  litt her og prutet litt der. Da hun hadde ganske mange plastposer å bære på, gikk hun tilbak til Rossen, så han kunne passe på dem, for enda var det masse å se. Ok, etgikk noen E, men er det ikke deerfor vi har dem da, pengene skal sirkulere pleide mammaen min å si.  Så så mye jeg kune ha kjøpt, men jeg lot det være. Tenker ennå på det rosae ballerina skjørte som hadde passet akkurat til ei lita jente på tre år, men jeg lot det henge, kanskje hvis jeg finner det igjen neste gang, havner det i min pose. Time will show.  Eter jeg hadde vandret opp og ned i enogenhalvtime ringte tlf. min. Er du ferdig snart, jeg holder på å tisse i buksa var det en stemme som sa. Ok jeg kommer sa jeg, men du lover å komme tilbake en annen søndag. Ok, svarte han, men skynd deg.
Lilledora var lykkelig, ikke hadde hun gått igjennom hele markede, men hun hadde fått med seg mye, og litt måtte det være igjen til en annen gang. Vi dro så til en plass så rossen fikk late vannet, Lilledora fikk en øl, og at hun bare kunne slå ut armene  og rope JIPPI, slik  bare en lykkelig kvinne kan rope.
Da vi  satt der på fortausresturanten kom vi i snakk med et engelsk par, jeg lurte på om jeg skulle spørre dem om de ville være vennene våre, men Rossen ville ikke det. Mens vi satt der og konverserte kom det en gate selger forbi, han solgte veesker. Vi skulle ikke ha noen, men plutselig dukket han. Har han mistet noe lurte jeg på, men nida svarte de andre, det var ei policebil som kjørte forbi, og han har  ikke lisenc, eller så er det tyvgods.
I går var vi på stamresturanten vår, der var det ei dum dame som ville at eieren av resturanten skulle sette opp et forbudt skilt for slike gatesellere, hun var skikkelig sint og jeg var nesten enda sintere på henne, de må jo få leve de og.  Etter en stund kom det en mann og ei ung jente og spilte trekkspill og kastanjetter, skikkelig koselig, dama ble sint da og, men hun så at jeg klappet og ga de penger.
Da vi drev på med pakkingen hjemme spurte jeg Rossen om han skulle ha med labbene jeg hadde strikket til han, men neida, vet du ikke at vi skal til varmen sa han, dumingen.  Her i leiligheten vår er det fliser på gulvene, og de er kalde. Rossen har frøset mange kveldeer på føttene og lurt på hvorfor jeg ikke hadde pakket ned labbene hans. Fordi du sa nei, lirket jeg av meg, og skal være så tøff og liksom ikke trenger labber, derfor pakket jeg de ikke ned. D ble han stum.
å bare fortlle at i dag, var det 30 grader og overskyet da vi kom hjem, Rossen tok på seg joggebuksa og joggesko,capsen og vannflaska og sprang ut. Var borte i ca en time og var blaut som en blautfisk da han kom hjem.  Galning, sier nå jeg da.
På gjensyn

tirsdag 17. juni 2014

Dagen i dag,

har vært strålende. Vi har vært på marked i Alta, må vite, men førsst litt om gårsdagen.
Vi dro ned til La`Olla, men det blåste så vi var der bare i litt over en time, sola steikte godt, vi drakk opp drikken vår og besemte oss for å gå innom strandbare for å ta en øl, og Rossen ville ha en hamburger. Som sagt så gjort, Lilledora følte bare for litt chips og øl hun. Rossen spiste opp hamurgeren i et jafs og så gikk han løs på Lilledoras chips. All den maten den mannen kan få i seg, skjønner ingen ting jeg.  Vi dro så for å handle, etterpå dro vi rett i bassenget da vi allerede hadde badetøy på, herlig. Kjenner at vannet gjør godt både for kne og sjel.. Ellers så bare kulet vi deen, det er jo det ferie er til ikke sant? Ja, jeg oppdaget da at jeg drev på og strikket gal str. i den genseren jeg holder på med, så det var bare å rekke opp det. Du er heldig du, sa Rossen, nå har du enda mere strikking å kose deg med.  kvelden gikk med til tv titting, lydbokhøring og strikking og selvfølgelig en del kaffe.
 Å, markds dager er gøy, neste er på lørdag, og da lurer Rossen på om vi skal da til Benidorm, isede for Calpe. For i Calpe er det så mange bakker, men markede i Benidorm er på flat mark. Han tenker på Lilledoras kne, og det er jo pent.
Vi dro så til en sted og inntok en lett lunch, nydelig salat til undertegnede og past til han andre.  Og øl. Lilledora var så tørst, at hun møtte ha to med engang, men da ble hun så flåsete at hun ble nedlagt da vi kom hjem.  Etter litt søvn dro vi ned i bassenget, Rossen svømmer rundt og rundt og Lilledora svømmer litt hit og litt dit. Det ble mye mat prat her ser jeg, men det er jo det Rossen gjør her, drikker øl, svømmer og spiser og følger Lilledora rundt på marked og bærer posene for henne. Syns dere ikke at dere ser dem, hør her:
Jeg har fått meg en kone, vi er jo et syn, jeg bærer hennes pakker når vi går i by`n.
Først kommer hun selv majestetisk og flott, og så kommer Mopsen hennes yndling hund.
Så kommer ingenting, ja, så kommeer ingenting, også kom så kom så kom lille jeg.
Hasta la vista

søndag 15. juni 2014

og plutelig var hun tibake

Har hatt litt problrmer med p komme meg inn, men nå er jeg her.
Flyreise hie gikk fint, men vi var litt slitn, spesielt Rossen som ikke hadde sovet noe på 24 t.  Jeg sov fra to til te, mn Rossen va sp oppatt md fotball, at han ikke rakk det. Vi dro hjemmefa kl. 3.45. Fint kjøre være, satt fra oss bila på Sandfærhus og så rett  på flyplassen. Å dere var det masse folk,  heldigvis for oss så hadde Rossen sjekket inn og tatt seteplass før vi dro hjemmfra, så vi gikk utenom køa, og det var vi glade for.   Satt ei lita stund før vi gikk ombod. Rossseen satt på den ene sia av mdtgangen og jeg på den andre.  Plassene innenfor Rossen ble straks opptatt, men det kom bare ei ung jente og satt seg på vindusplassen til meg.  Det var en kis som gikk fram og tilbake i midtgangen, skjønt ikke hva han  gjorde. Å, så jeg til den unge jenta, vi er heldige vi som har midtseete til å ha veskene våres og slikt, å heldige oss sa hun ag og smilte. Men hvor lenge var Adam i Paradis, gjet hvem som kom og sa: er det ledig her, nei det er veske plssen sa jeg, men hvis du instistere så kan vi jo fjerne den sa jeg blidt.  Å, ja det var den raringen som kom g satt seg, og du verden hvor han styrte, Til slutt puttet han ørepropper i ørene og lukket øynene, men han tok stor plass, var langt inne på mitt revir.(?) Rossen bare ristet på hodet og viste med øynene hvem som satt foran han, de var rare de, men nok om det. Turen gikk fint, hentet ut bila og dro så til Altea. Det var som å komme hjem. Rossen tok ei øl og slappet av, mens jeg hang opp klærne mine. Rosseen har så lite ed seg, så han får styre med sine egne, men Lilledora har bestandig pakket kofferten med rikelig av både det ene og andre. Men har bare tre par sko med seg og ei bittelita veske, det har hun kanskje gjort med hensikt for Rossen påpekte med engang at derre veske e det jo itj no fang i, nei du må kjøp deg ei skikkelig ei når vi e ner en veske buikk. Ha, ha, man kjenner sine pappenheimere.
I går kveld var vi på stamresturanten og sjefen oppdaget oss og kom og tok oss i handa og ønsket oss velkommen og spurte om vi kom i dag og om vi skal være i fire uker sånn som sist. Sånn er kult.
Spiste god mat, ddrakk god øl og koste oss maxt.
I dag er det varmt, 30 grader og sterk vind. Rossen har vært ut og jogget, men knee mit plager meg en del så jeg har vært her og holdt fortet. Vi skal bade senere, så  nå kuler`n vi og tar ei øl og litt frukt og nyter at vi har ferie...
sier Lilledora mens hun logger av

fredag 13. juni 2014

SOMMEREN 2014

Hei og hå Jungmann Jansen


da er det like før avreise da, ja ikke sånn med engang, men om noen timer. Kofferten er pakket, trenger bare å legge i litt strikking og garn og litt stasj.  Og det viktigste av alt, laste inn noen nye bøker på MP3``ene  mine. Har gått til anskaffelse av en ny en i år, da en av de andre ble med ut i havet på Rhodos i fjor, og jeg vet ikke helt om den funker. Rossen skal bare, sier han hver gang jeg spør om er det ikke tid til å laste inn disse bøkene da. Men summa summarum, i natt legger Rossen og hans fagre viv igjen turen til solfylte Spania.  Følg oss hvis du har lyst.
Hasta la vista