Revy

Jeg, Lilledora, er i den heldige situasjonen at jeg skal på revy i kveld. Skal ikke sammen med Gemalen, men arb.kamerater. Tro om jeg gleder meg. Vi er ca 20 stk som skal, og jeg er sikker på at jeg treffer mange andre. som jeg har jobbet sammen med før. Dette er trivsel på høyt plan.

Men dagen i dag har jo vært litt travel. Jeg var litt for lenge oppe i går kveld, sov litt dårlig for jeg hadde sååååå mye å tenke på. Og hovedtanken var jo, HVA SKA MAN HA PÅ.
Dette spørsmålet kan jo ta nattesøvnen fra alle og en hver.
Jrg spurte Gemalen om råd og poserte framfor han i forskjellig antrekk, men alt han sa, Ta hva du vil, men ikke røde strømpebukser. Og jeg, som elsker røde strømpebukser.
Og da ble valget et helt annet. Så snart Gemalen hadde dratt på trening, kastet jeg på meg utehabbiten, satt bila i revers og kjørte som et olja lyn til butikksentret.
Etter mye leting i forskjellige butikker, kom jeg ut med et ganske enkelt valg. Blonde tights og tunika. Enkelt og greit. Kostet meg noen hundrelapper, men alt for den gode sak.
Så nå har jeg badet og smurt og pudret mitt legeme. Håret er blitt


stylet så det står rett til værs, og alle underklær er på plass. Svart strømpebukse som skal være under blondetights må finnes fram, men så er det igjen et ganske stort spørsmål som må besvares: Hvilken veske og sko passer til dette antrekket. Og da kjære venn,må man jo tenke både på farge og fasong. Ja enkelt skal det ikke være. Glad kan Gemalen være at hans kjære Lilledora er så fremsynt at hun kjøper litt av hvert når hun kjøper, så da kan man jo bare dukke inn i et skap og lete fram det man tror passer. Dyrt har det blitt hvis man skulle fly til butikken stadig vekk. (trykk på dama, så danser hun)


Jeg har bestandig vært glad i å synge og i å opptre. Drømmen har bestandig vært å synge med de store og da mener jeg store altså. Slike som

Johnny, det toget har jo godt, og Willy. Men det er godt man har drømmer, da kan man jo bare sitte og drømme oag synge og sulle seg inn i en fantasi verden, og det trenger vi mennesker i blandt. Det er sikkert flere enn meg som har slike fantasier.



Det har ikke vært meg imot og tatt en trall sammen med dette trekløvert heller. tror nok at både Inger, Nora og

Sølvi har blitt glade for å synge med meg nå, for de er vel så gammel de nå at stemmene deres bare piper, så en frisk, sopran hadde vært tingen det.
Tro det dem som vil.

Nei dette har jeg ikke tid til mer, jeg må gå og sjekke håret og øynene mine, kanskje jeg skulle prøve å sote dem litt, ihvertfall må jeg dukke inn i et skap og finne et par smartshie sko. Gemalen skal jo kjøre og hente meg, så jeg kan ha på pen sko md engang. Men hvilken?
Kom på en sang jeg, men den er om bånd den, men kan helt sikkert og brukes om sko, den lyder som følger:
Sulla meg litt du mamma mi,
Vil du ha bånd på jakka di,
vil du ha røde
vil du ha blå.
Vil du ha gule skal du det få
du mamma mi.
på jakka di

Verden smilte igjen til meg i dag

I dag har det så og si regnet i hele dag. Riktig et sånn, skynd å gå i butikker og kjøp av deg all tristheten dag. Og som sagt så gjort.
Dette er gammel barnelærdom, mammaen min sa bestandig, Lilledora hvis en dag du føler deg trist, så gå deg en tur i butikken og kjøp noe du har lyst på, så skal du se, at verden igjen smiler til deg. Mamma pleide å gjøre dette, og man skal/bør/må vel gjøre som mammaens sier, ikke sant?
For å være helt ærlig så hadde jeg en slik dag i går og, fikk da handlet litt, men jeg var ikke riktig fornøyd. Så derfor sa jeg til meg selv, prøv mammas visdoms ord i dag og du Lilledora, så kanskje verden blir litt lysere, og jammen ble den det.
Enda lysere ble den da jeg fikk pakkelapp i postkassa mi. Og da jeg kom for å hente pakken, sa dama at det var kommet enda en pakke. Er det rart jeg begynte å stråle.
På butikkene jeg gikk innom fikk jeg kjøpt både ditt og datt og enda litt til. Jeg måtte gå flere turer for å få med alle pakkenellikkene inn. Nesten julekvelden da jeg sto på kjøkkenet og pakket opp. Livet var herlig, og igjen smilte verden til Lilledora.

Jeg var ikke trist bare på grunn av alt regnet, men jeg er så lei av å være alene. Gemalen har vært borte på ukesvis nå, og jeg savner han. Har jo ingen å kjefte på for å klage på rot, ingen å be om at oppvaskmaskina bør tømmes ol. Men heldigvis så kommer han hjem nå en av dagene og da skal han være hjemme hos meg.
Slenger med en nostalgisk låt jeg med det sammme

http://www.youtube.com/watch?v=BCiXKdatuRs&feature=related

Men nå skinner solen, og Lilledora sminker seg og hiver på seg noen klær og går for å møte vennindene sine. Hun traller og danser bortover gulvet mens hun skynder seg ut for å sette seg inn i den lille sølvgråen.

Nå er sommeren på helll...

... og det er jeg ikke så glad for. Den kom fort, men forsvann nesten fortere. Men vi har da hatt en fin sommer, først lenge i Spania, så jobb også bryllupe. Ja, bryllupet er jo et kappitel for seg selv, nydelig vær, nyselig sted, nydelig brudepar, nydeliag mat, ja alt var bare topp, også alle de nydelige menneskene da.

Men hverdagen kom fort, og med den alle de hverdagslige tingene vi pleier og selfølgelig liker å gjøre. Det første jeg bestemte meg for å gjøre var å stusse håret mitt. Nå er jeg jo egentlig mørk, men jeg liker så godt å være lys, for da kan man gjøre litt bommerter av og til, og si så: Hallo, jeg er bare kjøpt blond jeg asså.

Sist jeg klippet meg var i Spania, og jeg må jammen si at jeg var veldig fornøyd med den klippen. Jeg var lys foran, mørk bak med lyse tupper, og så klippet de meg i rufsefrysere. Glimrende. Selv Gemalen syns jeg var fin på håret, og det er sjelden han er. Men nå hadde det vokst slik at jeg så slik ut på håret:

Det var jo et svare arb. hverdag, med å style det opp. Og med det arb. jeg har da, står jo nesten hele tiden på bad, med masse damp, etter endt arb. dag så jeg jo slik ut:

Så noe måtte gjøres. det er ikke så enkelt å gå til frisøren, de hører jo sjelden etter hva vi sier, tror de vet og kan alt selv. Jeg hadde ikke blitt forundret i det hele tatt jeg, hvis jeg hadde kommet ut slik fra salongen.

Men jeg mannet meg opp, gikk inn og fikk time. Jeg fortalte nøyaktig hvordan det skulle være, viste meg fram, og sa at de skulle klippe så og så mye og at det skulle være rufsete med volum. Ja sa de, vi skjønner det, sett deg bare bort til vasken du. Ok, tenkte jeg nå har jeg gitt informasjonene inn med T-skj, så nå må de klare resten selv. Dama begynte å klippe og tynne ut og ordne, så jeg sa, hallo, hva skjer, vi må tynne litt sa spetakklet, du har så mye hår, og tynnet ivei. Stopp en halv sa jeg nå er det nok. Jeg var jo nesten skallet, og alt det lyse blonde sexye håret mitt var gone with the vind. Du blir så fin så sa de og fikset og ordnet. Jeg betalte og gikk. Første stopp var butikken hvor de solgte hårbleking, så skynte jeg meg hjem og håpet at Gemalen ikke var kommet hjem enda, men hvor lenge var Adam i Paradis. Hva har du gjort ropte han, du ser ikke ut, du som var så fin på håret. Jeg sprang opp på badet og klemte og ristet og hadde oppi smurninga i håret. Skulle sitte med kliss klasse i 45 min. sto det på pakken, men jeg satt i 1 og en halv time, og da var det så gult som en smørblomst. Jeg hadde i anna stasj og fønet det opp, fikk rufsehår men det var et kort rufsehår, ok, sa Gemalen du er ikke så fin som sist, men jeg venner meg nok til det, og fordelen med dette er jo at vi sparer strøm, for du lyser jo opp så fint, og så kan du sette deg på bordet og leke smørblomst sa han, IDIOT sa jeg. Så nå skal jeg spare på håret og anlegge slik frisør, tro om han liker meg litt bedre da?

Dagen i dag....

... er mammas bursdag. Vi, to små og jeg, har vært på kirkegården med blomster, tent lys og vi har sunget bursdagsangen. Prinsen lurte på om vi ikke kunne gi henne en annen gave og, hva da spurte den vise storesøsteren. Jo, en tlf. svarte lillebroren, da kunne vi ha ringt henne i himmelen og spurt om hvordan det sto til. Tenk det, det hadde vært saker det.



Setter inn sangen hennes igjen jeg, den er så fin.

Den fyrste song ,
eg høyrde fekk
var mor sin song ved vogga,
dei mjuka ord til hjarta gjekk
dei kunne gråten stogga.

We did`t again.....

...ja ikke vi altså, men PC. Nå har vi to stk. stasjonære pc som har fått crash. gode råd er dyre, og vi som er såååå avhengi av data. Både til å blogge, holde seg oppdatert på hva som skjer i verden, facebook forikke å forglemme og maile til inn og utland, og sjekke opp og nedgang på børsen. Vi har jo laptoppen da, men det blir ikke riktig det samme, vi er jo to datafrelste og en laptopp gjør ikke den samme susen.
Så var det store spørsmålet, skulle vi gidde å reparer dem igjen, eller skulle vi kjøpe en ny laptop, eller en ny stasjonær.
Jeg hadde så klart en mening med det samme, kjøp en ny stasjonær, for da kan vi jo kjøpe en ny laptopp siden, men kjøper vi en ny laptopp nå, så blir det aldri noen ny stasjonær, men allerhels vill jeg hatt den gamleste i ny forpakning, for der har jeg lastet ned så mye fin musikk.
Gubben har nå dratt av sted for å sjekke priser og tilbud, spennende, kanskje så sitter vi her med en ny PC på slutten av dagen.
ÅÅÅÅÅ, jeg savner musikken min, alle de gode gamle sangene av Johnny Cash.
Ps, vi setter pc i kjelleren og venter på en stk. amerikaner som er mega god på gamle pc`er

Nostalgi

Datacrach ser det ut til at vi har. Ærgelig, er det mest pene styggeste ordet jg kommer på. Men heldigvis så har vi jo en annen data, selv om den er så treg at man får mark i magen av den. Gemalen har jo sin egen dyrebare laptop, som han sitter i sin hule og myser på akjene, men han har jo ingen musikk på den, så kanskje jeg scorer høyest likevel.
Herre PC er jo gammel og træg, men du verden hvor mye fin musikk det er lastet ned på den. Jeg storkoser meg, og jeg sitter nå her i mellom solingen, det må bare sies at det er et nydelig vær her i midten av landet i dag, og og surfer og titter og se hva jeg fann da dere. Det finns ikke i hele verden sååååå inn i natta nydelige skapninger som dere nå skal få se. Kanskje dere har sett dem før, men de er så nydelige at dere tåler å se dem engang til.
Her er :
, yngstemann, "Lille- Prinsen" såååååå inni natta slagferdig, "rar" , sjørøver frelst,og bare "one of a kind"

.........
your smile is the sun come to earth for a day
Your brighten my blackest of skies
You are the rose of my heart
You are the love of my life
A flower not faded nor falling apart
If you're tired, rest your head on my arm
Rose of my Heart.





Nest yngst "Prinessa" er jo bare hærlig da. Bestevenninda til Gemalen, og er den mest informative som finns. Det hun ikke vet og kan fortelle deg, det er det ikke verd å vite.

"I love you because my heart is lighter,
everytime I`m walking by your side.
I love you because the future`s brighter,
the door to happiness you opend wide....
I love you for a hundred tousen reason`s
but most of all, beacous just you are you





Nest eldst, Sussegullet til mormor, den høfligste og mest dannede av alle. En fryd for øyet, hva mere kan man si....


Oh Danny boy, the pipes, the pipes are calling
From glen to glen, and down the mountain side
The summer's gone, and all the roses falling'
Tis you, 'tis you must go and I must bide.
But come ye back when summer's in the meadow
Or when the valley's hushed and white with snow
and I'll be here in sunshine or in shadow
Oh Danny boy, oh Danny boy, I love you so.



Elste mann eller kvinne, er jo bare hærlig. Hele fam. stolthet, flink til alt hun bestemmer seg for å gjøre. Harr Potter frelst, Oldpy`s første oldebarn, og mormors egen Tuppelupp

I love you, love you,

I love you.

can`t help it that I feel

the way I do

I love you ,love you, I love you,

just in case you care, you know I do

Og plutselig var.....

.... i hjemme igjen. Sommerferien har rast avgårde, vi har hatt det fint, så det skal ikke stå på den saken nei. Vi har spist godt, drukket godt, handlet og badet masse. Vi har badet i havet og i bassenget. Undertegnede har bare kost seg i vannet, mens Gemalen har trent. Så og så mange runder i bassenget, liten økning for hver dag, mens jeg har svømt bare rett fram og tilbake, noen ganger på langs og noen ganger på tvers. nåar vi badet i havet, så svømte jeg ut, som jeg visste at jeg ikke sto. så drev jeg på der da med mitt, svømte litt på ryggen, fløt litt trødde vannet og så på alle som lå på stranden og ikke gikk ut i det herlige vannet. Jeg kunne holde på slik leeeenge. Gemalen svømte langt bortover til den ene siden, så tilbake og langt bortover til den andre siden også tilslutt tilbake til meg.
Siste badetur i bassenget i går formiddag så jeg Gemalen skvatt sånn, jeg svømte raskt bortover mot han, kanskje jeg måtte redde han? Det er en slags frosk sa han før han svømte videre, jeg tenkte at dette måtte jeg undersøke, da hadde skapningen klart å svømme seg inn i ei slags luke. Jeg tittet inni og så med engang at dette ikke var noen frosk, men ei flaggermus. Jeg hjalp flaggermusen ut, prøvde å få henne opp på kanten, men hun var så redd at hun svømte bare fra meg. Heldigvis var det ei jente der og hennes mor, jeg snakket med dem, på engelsk selfølgelig, og de svarte på spansk. Vi forsto hverandre utmerket, og mammaen gikk inn i bua etter en hov.
Gemalen fikk hoven fikk flaggermusa opp i hoven rakkte den til mammaen som gikk og la flaggermusa opp i et tre. Dagens gode gjerning.
Siden gikk vi ut og spiste middag, og handlet litt neglelakk og sånn. Ja, Ingalill, jeg ble innvilget 50 E fra Gemalen, så jeg hadde litt lommepenger.
Så nå sitter vi her da, med huset fullt av uoppakkete kofferter, ei plen som ikke ser ut og masse ugrass i det eneste blomsterbedet. Så i morgen må det gjøres en stor innsats her. Gemalen har funnet sin faste plass foran tv og ser nå på fotball, han håper Spania vinner, og jeg sitter her. Nå skal jeg koke meg en kopp kaffe og så slapp av. Ja, forsten, vi hadde bare såvidt kommet oss innenfor døra, så kastet Gemalen på seg sykkelhabbiten sin og borte ble han, kom til bake etter en time, driv svett, så nå er alt i balanse igjen.
tuddeli

Et lite raskt....

...innlegg fra undertegnede. Vi har nettopp kommet hjem fra Albir. Kjørte ut en tur for å lufte oss litt, og kanskje vi skulle spise. Etter en spasertur langs strandpromenaden og en liten solhvil på en benk, fann vi ut at kinesisk mat kunne smake i dag. Vi fann bila og kjørte så til en kinesisk resturant (vi har ikke trengt å finne bila engang, for resturanten var like ved), bestilte vann til sjaføren og øl til den andre. Har jeg fortalt at igjennom alle år har jeg vært sjafør, så nå i de siste fire årene har Gemalen funnet ut at han kan være sjafør og jeg sittepåer, og slik er det bare. Det er varmt ute nå, 30 grader, så det smakte godt med en kald pils. Vi bestilte suppe først, Gemalens valg, så ris og mat, og mere øl til meg. Jeg ble så lett i hodet. Vi orket hverken kaffe eller dessert, bare regninga. Plutselig fikk vi et fat med drops, varme kluter to vermouth med is og regn. Undertegnede måtte jo drikke opp begge vermouthene og, kunne jo ikke være så uhøflig å sette igjen noe, så derfor sitter jo nå her da , slightly intoxicated, sånn er det nå bare med den saken.
Glemte å si at i går var jeg og klippet av meg håret. Ble fin, så nå har jeg kort rufset hår, frisørdame kunne ikke engelsk, men vi komuniserte med bilder, og ordene shampo, gel, volum og I like. Gemalen likte det han og. Sto og ventet i 1 time på meg. sånn gjør bare en gantleman, særlig.
OBS glemte å si at nå har jeg en E igjen. Det kom en slik gitar syngende mann der vi spiste og han sang så pent at han fikk den ene E`en min. Er ikke jeg snill, så vet ikke jeg

...og plutselig var....

..vi tilbake. Ser at vi har vært savnet, men frykt ikke, det er bare bra med Lilledora og Gemalen. Grunnen til at vi har vært fraværende er at nettet har vært nede. Siden søndags morgen. Gemalen har nesten gått ut av sitt gode skinn. Ingen oppdatering på børsen. Det er triste saker det. han har fulgt nesten alle nyhetsendibger på CNN og andre lands sendinger for å prøve å holde seg oppdatert. Sånn er det no bare med den saken. Men i dag da vi kom opp fra vårt formiddagsbad, så vi at nettet var koblet opp, stor glede i stua.
Hva vi ellers har drevet med i disse nettløse tidene, er jeg sikker på at du lurer på. Men bie litt så skal jeg prøve å huske på alt vi har gjort. Jo vi har badet, vært på små utflukter, handlet ting og tang og mat. ja så har undertegnede fått strikket litt og hørt på masse lydbøker. Jeg likte beste Havets Katedral, likte den så godt at jeg hører den igjen, for jeg tror jeg sovnet fra noen avsnitt. likte ikke Vigdis Hjort, ikke Loe eller, men den boka der Finn fikk ei halvsøster som het Linda likte jeg godt. Likte godt Camillas Fyrtårnet og og hører nå på Varsleren av Karin Fossum, men jeg vet ikke riktig jeg. Har og med So long Mariann, bombe, og bokhandleren i Kabul. Har dessuten lest Pillens Paradis og Domprostens hemmelighet.
Ellers så er det fotball da. Stor ståhei i går kveld, masse rakketter og saker. Også er det sykling da, vi har jo bare en tv her, og det er av og til litt diskusjon om hvilken kanal vi skal se på.
Må bare fortelle at vi har fått tilbud om å kjøpe nabo-leiligheten for 2,5 mill. Den er mye større enn denne her, og dr.. fin.
Ellers litt triste saker, har bare 2-to E igjen, minibankene nekter å ta bank kortet mitt. Gemalen har nå styring på hele pengeforbruket og han koser seg. Men jeg har handlet fra meg, men det er nå bestandig moro å ha noen kroner som brinner i penge-pungen da, man finner jo alltid noe man kan kjøpe.
Ja, det var alt fra meg for denne gang, vi er sjele glad fordi vi er på nett, og tilslutt en liten hilsen til Ingalill, husk at vi, Gemalen og jeg, kommer alltid ned med føttene først.
Tuddeli

Gårsdagen...

...var til og begynne med en ganske rolig dag. Vi tilbrakte begynnelsen av dagen hjemme. Satt på terassen og drakk kaffe og leste og strikket. Vi bestemte oss for å bade i bassenget, og det var nyyyyyydelig. Merker godt nå at luft og alt er mer oppvarmet. Gemalen svømmer rundt og rundt, runde på runde, undertegnede bare koser seg. Svømmer litt danser og hopper, løper og legger feller for Gemalens rundetider. Hun legker og Knut Bjørnsen og roper ut rundetider. Så jeg sier det som før er sagt, vi har det fremdeles flott.
I fira tid bestem te vi oss for å kjøre til Benidorm. Et helt fortreffelig valg.
Nå må jeg tilføye at vi bor i et mur hus, og har en terasse som det både er sol og skygge på. Bila står i garasje og vi har aircondition i bila, bare til opplysning altså.
Da vi gikk ut av bila i Benidorm holdt vi på å gå på ryggen, det var så varm. Vi skulle ikke bade, bare gå og titte og spise og kanskje handle litt småting. Vi gikk på strandpromenaden og så langt øyet vårt rakk, og det er langt (ihvertfall til hun som er langsynt), aå aå vi bare slike blåstripete parasoller og røde mennesker. Har alldri i livet min venn sett så mange solbrente mennesker.
Det var varmt, sand og mere varmt. Jeg angret meg at jeg ikke hadde på meg lyseblå slaks(?) og at jeg ikke hadde med meg en bunke aviser, så kunne jeg slått meg ned på en benk og altt som jeg var Elling. Var det ikke til Benidorm han dro da? Skal innrømme at jeg ble litt sur der vi gikk på den berømte promenaden, og jeg hadde ut av meg litt skarpt at jeg ikke så vitsen med å gå å se på blåstripete parasoller. Dermed skrådde Gemalen over gata og gikk opp ei gata med ingenting i, da ble jeg enda surere, men så geleide han meg inn i ei anna gate, og da ble jeg bli, for der så jeg slike butikker Lilledora elsker. Jeg kjøpte meg ingenting, bare så, men Gemalen kjøpte seg et par grå sko, jeg bare prøvde jeg, men satt de pent tilbake igjen. Flink. Kjøpte litt presanger, satt oss ned og drakk litt drikke og lurte på hvor vi skulle spise. Alle steder jeg så på rundt meg så så varme ut, så jeg sa så snilt og blitt som bare jeg kan ,at vi godt kunne kjøre til den indiske resturantetn han liker så godt. Da ble han glad, og jeg følte meg veldig snill og grei.
(man har en baktanke med alt). Sola varmet enda kl. 21.30, så det var gost å komme hjem finne ei øl i kjøleskapet og bare sette seg ned og slappe av.
Nå skal vi dra og bade, må skynde meg.

Halloisen igjen

Våknet tidlig i morges, det var varmt, men veldig diset. Det ble ingen morgen soling med lydbok og strikking på den fremste terasse, men jeg flyttet meg på den andre og satt i disen og koste meg med kaffe og boka og strikkinga. Gemalen kom omsider opp og jeg spurte, ikke stresset han opp, men spurte pent og pyntelig om hvilke planer han hadde for dagen. Vi satt og så på været, vi skjønte det ble varmt, men bestemte at vi skulle ta en utflukt til en annen by. Byen vi skulle til Moiara (tror ihvertfall det) er en koselig liten kystby, et stykke nord for Calpe. Masse fine badestrender og masse fine resturanter og passe med folk. Vi fann oss ei strand med passe med folk, litt svalberg og sandstrand. Nå er ikke Gemalen og jeg så glad i sandstrender, vi liker ikke å grave fram sand fra forskjellige steder i uker etter vi har vært og badet, og så liker vi ikke så godt at det er langrunnt. Men vi er enige om at det er nydelig å spasere på ei sandstrand, vi har jo så flotte badesko, at vi kan jo gå overalt. Vi slo oss ned på et svalberg, det var varmt der, veldig varmt, men det var en liten bris, og vi drakk opp drikken vår veldig fort. I dag av alle dager hadde vi med lite drikke, ingenting frukt, bare bøker og håndklær, og det var varmt. ...
Gemalen og havet (skulle kanskje kalt bilde, Den gamle mann og havet....)

Gemalen skuer utover have og roper, "Hvor bliver Ormenlange, kommer ikke Olav Trygvason"

Må fortelle at før vi dro fra Calpe, kjørte vi innom strandpromenaden. Det var varmt og vi ville lufte oss litt. Hva tror dere det var som satt midt i gata. Jo ei svart katt. Den mjauet da den så oss, og så veldig varm ut, kom i mot oss og så både svart, skummel og snill ut påengang. Den gikk imellom beina på Gemalen og halen sto beint opp. Den er sikkert tørst sa han og gikk inn i bila, fann en cola kopp som han reiv opp og fylte ferskt vann oppe i koppen og piset på pusen, den kom og Gemalen snakket til den mens han bød fram vannet. Slikt gjør vel bare en sann kattevenn, er du ikke enig elste datter?

Vi dro videre, og da gikk pusen og la seg inn i en bitteliten skygge og såååå langt etter Gemalen. Et øyeblikk var jeg nesten redd for at han skulle ta den med. Vanncola koppen sto foran den, så den hadde drikke.

Til sist kjørte vi igjennom Benissa før vi dro hjemover igjen. Vi var innom og handlet, juice og øl og pepsi max, det er dette det går mest av. Nå skal vi ta en liten tur til Albir, så vi tastes senere

Denne dagen.....

...et liv, pleide farbror Melker å si.
Jeg må bare igjen si at vi har det toppers, bader og koser oss og har det på G.
På lørdag var vi på marked i Calpe, og i dag var vi på Mercadillo (vet ikke om det skrives slik) i Altea. Jeg simpelthane elsker å gå på marked. Alt det bråket, som er pruting og mennesker, det er bare herlig. Gemalen gir utrykk for at han IKKE syns det er like festlig, men han blir nå gladelig med. Når jeg konfronterer han med det, så sier han bare at han må jo være med å passe på meg, bære posene mine og passe på at ingen tar ifra meg pengene mine. Særlig sier nå jeg bare.
I Calpe på lørdag var det ei dame som snakket til meg, hun var engelsk og spurte om jeg og var engelsk. Noe jeg svarete selfølgelig benektende på. Hun ser på Gemalen, ser så på sin og sier at hennes mann er så egen, ikke får hun lov til å se på noe, han sier bare hurry up, sa hun og hyttet til mannen sin, er din likedan spurte hun. Jeg bare lo og sa at hun måtte bare kjøpe det hun hadde lyst på, og gi f... i gubben sin. Alt dette sa jeg på engelsk, stotret ikke engagn, var bra stolt over meg selv, og Gemalen så at jeg var svært så viktig der jeg jabbet i vei.
Men i dag, var ikke Gemalen så grei å ha med å gjøre, han gikk bare og snakket nedsettende om alle veskene og sko og gud vet hva. Jeg ble streng, stoppet og spurte hva var vitsen med å gå på marked hvis man ikke så, luktet og handlet? Han svarte da at man kunne godt se og lukte, men man trengte ikke å handle. Da bare så jeg på han. Liker du ikke å gå på marked, sa jeg, jeg går jo her med deg sa han, men har jeg vært alene, så har jeg skydd det som pesten. SSSSSSSSSSSSSÆRLIG, sa jeg med store bokstaver, hvem er det som går på marked i Ghana og attpåtil tar bilder.

Da ble min kjære Gemal stum. Man tuller ikke med ei trønderpi sa jeg strengt.

Jeg skal legge inn bilde av mine innkjøp senere, må bare organisere innkjøpene litt. Har kjøpt meg noen fine vesker, noe som jeg virkelig trengte, både arb.vesker og såndre andre. Man må jo passe på at vesker og sko matcher ikke sant?

Etter markedet dro vi ned på stranda, det var 31 grader, og ikke et vindpust, godt og varmt. Jeg hoppet uti med en gang, Gemalen ville vente litt. Vannet var nyyyydelig. Vi hadde med oss drikke og frukt, også bøker selvfølgelig. Jeg hadde med mp3 spilleren med Fyrvokteren og Gemalen hadde med ei engelsk bok. Vi leser masse her, jeg har helt fått dilla på lydbøker for da kan jeg strikke samtidlig, men han andre liker best papir. Nå er det forball-kamp, Spania mot Portugal og stillingen er null, null. Det sendes opp raketter her fra havna, og jeg lurer på hvilket liv det blir hvis Spania vinner.

Nei nå må jeg gå i badet og vaske bort litt sjøvann, håret er blitt helt snålt. Det lever sitt eget liv det nå. Ha en fabelaktiv aften. Vi tastes.

To år

I dag er det to år siden mamma gikk bort. Savnet er der ennå, men det er vel sånn det skal være. Minnes henne her med sangen vi sang så mye sammen


Den fyrste songen (1877)
Dikt. 1992
Av Per Sivle

Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga;
dei mjuke ord til hjarta gjekk,
dei kunde gråten stogga.

Dei sulla meg so underleg,
so stilt og mjukt te sova;
dei synte meg ein fager veg
opp frå vår vesle stova.

Den vegen ser eg enno tidt,
når eg fær auga kvila;
der stend ein engel,
smiler blidt,
som berre ei kan smila.

Og når eg sliten trøytnar av
i strid mot alt som veilar,
eg høyrer stilt frå mor si grav
den song som all ting heilar.

Dagen i går, var en kjempe herlig......

...dag, den var vår.... Vi hadde bestemt oss dagen i forveien at vi skulle ta turen opp til Aitana, safariparken. Gemalen, ja her må jeg nok komme inn med en liten rettelse. Heretter kommer gubben/Gubbisen/Loverboy til å kalles Gemalen. Et pent og riktig navn syns jeg. Akkurat passe navn til en aldrene herre som han, hadde lagt opp kjøre rute. Vi skulle kjøre om Villajoyosa, Sella og så vips så var vi der. Turen tok i underkant av en og en halv time. en koselig tur, med masse citron og appelisntrær og beskue. Her er vi ankommet og Gemalen står og kjøper billetter, undertegnede sitter inne i bilen og ser bare fram til noen koselige stunder der inne i parken.
Som vanlig ble vi ikke skuffet og denne gangen kom vi i mat-tiden. Men jeg kan ennå ikke skjønne hvorfor de fleste dyrene spiste gammelt tørt høy, istede for grønt saftig gress. Giraffen f.eks. kunne vel bare ha strekt sin lange hals og spist litt trær!

Her står de sammen og spiser i lange baner, artig å se på og de enset oss ikke.

Mange av dyrene hadde unger, men vi så ingen sebra unger, kanskje de var bortsatt av den Spanske kommune?

Gemalen tror jo selv at han er litt av en gentleman. Vil gjerne at Lilledora skal komme og klappe dyrene først, er snart til å rope Lilledora kom, her får vi klappe dyrene, skynd deg, du kan få lov til å klappe dem først. Tror dere ikke at jeg skjønner den, han er livredd, men hvis han ser at dyrene ikke gjør meg noe, så kan jo han og klappe dem da. Vi stoppet ved elefantene, vi fikk gå ut av bila og elefantpasseren sa at vi bare måtte komme bort og klappe dem. Gemalen skjøv sin elskede mot elefantene, klapp dem du, kanskje du får ri på dem og. Men Lilledora satt ned foten og sa at hun ikke hadde til hensikt å klappe noen elefanter, hun gikk deretter inne i bila og satt seg. Ergo måtte Gemalen stekke ut en forsiktig hånd selv og klappe en elefant. Stolt sa de. Som dere ser så måtte nesten elefant passeren drege hånden hans mot elefanten.

Der var mange dyr, men jeg liker best de store kattedyrene. Løvinnen Elsa reiste seg opp da vi kom bort til gjerdet og hun tittet på meg og lurte på om en sånn liten lettstekt lekkerbisk ennå var i livet. Hun enset ikke kraftbeinet med et blikk.

Inne i selve løveparken lå denne store skumle karen. Det var tre hanner og fire female inne i løveparken i år. Store skumle og vakre dyr. Vi kjørte rundt dem, hadde fått beskjed om ikke å ha opp noe vindu og for guds skyld ikke gå ut av bila.

Det vr og ei innhenging inne i Løveparken, der var det ei løvinne, kanskje skulle hun ha små, ellers så var hun vel veldig veldig farlig.

Vi kjørte inne i parken til tigrene også, men da streiket fotoappartet, vi gikk tom for batteri. Shame.

Vi rakk heldigvis å ta et bilde av Izzy, en Leopard. Ååååå, hun var vel nydelig. Dyrepasseren ropte på henne og hun kom til gjerde og lot han klappe og klø seg.

Fllode fikk vi og tatt bilde av, her sammen med en liten kamerat

Og her var jo Dumbo også

Disse to nydelige skapningene var bare tre mnd. gammel. De fikk ikke være sammen med mammaen sin, hvorfor, det var det ingen som sa noe om, dårlig var dyrepasseren i engelsk og jeg kan jo bare Quanta costa og slike ting på Spansk.
De var så lekne og så søte, og sprang rundt og lekeslåss med hverandre. Vi fikk lov til å klappe dem og kjele med dem Gemalen var igjen snar til å rope på sin Lilledora, og dene gangen klarte hunikke å stå i mot. Hun klappet den ene, løftet den litt opp og snakket med den. Vet dere hva den gjorde. Jo den tok et godt tak rundt Lilledoras ankel og klemte til.

Den sto på foten min og klemte til. Det var noen som hylte høyt den dagen i Safari parken. Hvem kunne vel tenke seg til at små løve-unger har sååååå skarpe tenner og at de ikke ser forskjell på Lilledoras ankler og et kjøttbein. Jeg prøvde flere ganger med å puffe den vekk, men den satt fast, så på meg og liksom lo. Trekk til deg foten sa Gemalen, men da gjorde det enda mere vont. Tilslutt fikk jeg åpnet munnen dens med den ene hånden min og trakk bort foten, kjente med fingrene at tennene var sylskarpe. Jeg tok et lite hyl til, og et barn begynte å skrike.



Jeg ble såret, se nøye på bilde under. Ja, man skal se at det blir en løve som til slutt gjør kål på Lilledodra.

Skal du ikke klappe den lille skjønningen du, sa jeg til Gemalen. Men han bare ristet på hodet og trakk seg langsomt tilbake.

Ps. husk på å trykk på bildene

Ser dere hvordan den slikker seg rundt munnen? Lilledoras ankler/leggbein smakte hvist litt godt

Og plutselig var....

...vi tilbake. Det er litt slitsom å være på ferie. Det er så mye hensyn å ta, til utenverden. Alle vil ha en del av vår ferie og vi deler villig vekk, men tiden går så alt for fort skal vite. Jeg rekker jo ikke annet enn å stå opp om morgenen, vaske og stelle meg, skynde meg å sole meg litt før Gubbisen tørner ut, så spiser vi, drar kanskje ut for å bade for å handle, gå på marked, gå på cafe, dra til en annen by, surfe litt på nettet, se litt på tv (ikke fotball for undertegnede, men han andre...., sier ikke mere jeg) skrive blogg, og strikke litt og høre på lydbok. Når det er kveld er jeg helt skutt jeg. Men du verden som jeg koser meg. Lydbok ja, det er saker det, da kan jeg sole meg, strikke og "lese" på engang. Akkurat som et kinder egg, tre i ett. For speisielt intereserte så har jeg kommet til kap. 52 i Havets katedral, jeg digger den.

Sist lørdag dro vi til Calpe. Det var jo marked der, og det var akkurat slikt et marked jeg liker. Varmen, lukten og travelheten. Det var masse og se, ta og føle på. Handlet da litt, Gubbisen skulle liksom lære meg å prute han, han tror jeg går på alt. Jeg hadde sett meg ut en liten søt sekk, som skulle bli en fin presang til en gymnasiast. Jeg pekte på en lignende som jeg hadde sett meg ut, snudde meg og gikk ned til en annen bod, da plutselig sto han der Gubbisen med en sekk jeg ikke skulle ha, han hadde prutet den så og så mye ned og defor så måtte han nesten kjøpe den sa han. IKKE legg deg opp i mine innkjøp sa jeg strengt. Ja Tuppis, det ble ikke CK eller Gucci (fake) på deg men en annen fin sekk som morfaren din kjøpte.
Jeg fikk kjøpt meg en veske og et par sko, så kjøpte vi litt av hvert annet, en koselig dag.
Her er et av hotellene med Costa del sol på, hotellet ligger nesten ned på stranden. Glad jeg ikke bor der
Calpe er berømt for den store klippen i havet

og for sine fine sandstrender. Liker ikke så godt slike sandstrender jeg, man får med seg sånn masse sand hjem, må jo vaske sand ut både her og der, og mest der

Her er mitt lille morgensolsted. Det er terassen foran leiligheten, ganske stor og koselig, og varm fin morgensol.

Litt av utsikten derifra. Spania har så masse fine blomster og trær, og det er fullt opp av blomsterkasser overalt.

Tirsdag i dag og vi har vært på marked i Althea. Det markedet er veldig stort, ikke så koselig som det i Calpe. Vi fikk da handlet litt her også, bl.a et par røde fine sko som skal brukes til et bestemt selskap i august. Her er et bilde over ting som er kjøpt til nå, dere husker vel å trykke på bilde for å få dem større. Sussegullet mitt, jeg har ikke funnet det som jeg lovte deg ennå, men jeg leter, jeg leter.

Nå er det fotball for alle pengene her, fotball og vin, Gubbisen koser seg godt, her går det ned mengder med øl, han svømmer mange lengder fram og tilbake i bassenget og han trener på ergometersykkelen som står her. Spiser fruktog mat går ned på høykant. Nå er han bekymret for han kom til å svelge mange morellsteiner i går, kanskje kommer det til å vokse et morelltre ut av ørene og nesa hans, jeg sier at han sikkert må på sykehuset her nede og skjære opp magen og ta de ut den veien, men selv tror han at de kommer ut rett veien. Det er ganske moro å skremme han. Når han driver med å svømme lengde på lengde i bassenget, da leker jeg havfrue og skvetter opp likeforan han eller jeg står lett henslengt på en stige og smiler og sier hei. Han skvetter, men må le også kommer han ut av tellinga. For nøye regnskap må det være.

Så, vi har det flott, er venner og trives, børsen stiger så livet er bare toppers.

Tuddeli.

Ps. God tur til USA, dere som skal dit, be good, behave , and God bless you.

Hallo i luken

heisann igjen. Noen ville se litt bilder av ferieparadiset vårt, og her er et lite utvalg.

Vi var en tur i Althea i 6 tia i dag, været hadde blitt overskyet, så alle mann hadde forlatt stranda. Det sto bare noen ensomme solstoler der igjen, mutters alene.
Ps. Trykk på bildene så blir de større
Vi gikk en liten tur langs strandpromenaden og da vi kom tilbake til utgangstedet, hadde strandmannen satt sammen sengene. Nå sto de pent oppsamlet i bunker for å vente påmorgendagen.

Vi var oppe i Gammelbyen i går kveld. Det er så fint der, med masse trange bilfrie gater me små nydelige butikker med bare slike ting Lilledora liker. Vi tok et par bilder der, det er Althea som igjen er i fokus

Vi har tilbrakt masse av tid her hjemme i leiligheten. Været har vært litt groggy fra morningen, men har bedret seg utover dagen. Vi har badet i svømmebassenget, vi har jo hele bassenget alene og det er så greit der. Gubbisen driver svømmetrening og jeg koser meg, svømmer litt trår vannet og svømmer på Gubben av og til.

Her ser dere litt av hagen, bilde er tatt fra vår terasse og ned mot gaten. Masse trær med nydelige blomster.

Her ser dere hagen fra en annen vinkel. Hvis dere ser riktig godt etter så ser dere poolen også. Den ligger nå der bak gjenvokste trær.

I går var vi også på en liten biltur. Vi kjørte opp til en liten by som heter Polop. Herremin, vi kjørte igjennom gater som var så trange at det gikk ikke an å få opp dørene. Trange gater med krasse svinger.... jeg var glad for at det ikke var jeg som kjørte. Gubbisen satt med tunga rett i munnen, syns det var skummelt jeg.

I morgen er det lørdag og da skal vi til Calpe. Orker ikke å si hva vi skal gjøre der, dere kan gjette.


Neimen, se hva som har lurt seg med her da.

Dette må være et gammelt bilde av en ung kaptein Sabeltann og hva skuer mitt øye i den bakre del av bilde?
Jovist, det er jo en liten babygutt som bare venter på å bli stor for så å vokse inn i Søstras Sabeltanndrakt.

Tuddeldu

dag to......

...er snart på hell. Vi har hatt en fin dag, dog uten soling og bading. Det har vært overskyet her og litt regn, men heldigvis så har vi ikke kjedet oss. Vi har jo både tv, pc, masse bøker og selvfølgelig masse garn og strikke pinner med. Har med med MP3 spillere med både musikk og bøker, så det er ikke så farlig enda om det ikke er hett. For å være helt ærlig da, så tittet sola fram sånn i fire tia, og da spratt vi ut. Kjørte til Albir for å handle brød, for Gubben hadde lest noe om streik her og, og han hadde ikke til hensikt å sulte i hjel. Ja, tenkte jeg, hvor lenge klarer du deg på to brød og en herskare øl.
Jeg konsentrerte meg mere på ansiktskrem jeg, og sånn vaske vått. Ja så var jeg på min yndlingsbutikk og så på vesker da. Måtte snuse på dem for å kjenne at det var riktig vare. Tror dere ikke at Gubbisen blandet seg inn da, jeg måtte gjøre meg riktig streng og be han vente utpå fortauet. Han lusket ut og jeg ristet på hodet til ekspeditrisen og så noe sånn som: MANNFOLK, men på engelsk riktignok. Hun ristet på hodet og smilte og var helt enig. Akkurat da hun sto og viste meg noe nyinnkommet kom Gubbisen inn igjen, småsur og sa surt at man ikke kunne kjøpe brune og svarte vesker på sommeren. Jeg ble igjen streng, sa HALLO, hvem handler her, han tuslet igjen ut, men jeg sa da til dama at jeg kom snart igjen og da ALEINE. Hun smilte og sa OK.
Vi tok et lite oppgjør der og da ute på fortauet, ble igjen blid og gikk for å spise.
Vi ville prøve noe nytt, og havnet inn på en resturant med indisk mat. Der var det en hyggelig engelsk kelner som sa at Lilledora snakket godt engelsk, og hun vokste noen cm der hun satt. ¨Gubbisen sa at sånn sa han til alle sammen, men da sa jeg: sa han det til deg kanskje? NEHEI
Maten var nydelig, så nå er vi her i hjemmets lune bo igjen, en ser på fotballkamp, mens undertegnede har nesten stikket et par sokker i dag, mens hun har hørt på Havets katedral.
Vi håper at morgendagen bringer oss litt solskinn, så vi får steike våre hvite kropper. Javel da, må være litt ærlig her og da, Gubben er litt brun, det er jo ikke lenge siden han kom fra Ghana. Urettferdig sier nå jeg, nå må jeg stormsole meg.
Tuddeli

Så er vi her igjen da...

Ja tenk, her sitter vi , Gubbisen er benket foran tv, fotballkamp, og her sitter jeg. Tenkte jeg bare måtte formidle dette da, selv om jeg ikke har noe bilde å sette inn, men de kommer vel de og.
Ja som sagt, vi kom hit i 18 tia i dag. Vi sto opp kl. 4 i natt, Gubbisen var så redd for vekterstreik, men det gikk greit. Flyet vårt var tre kvarter forsinket fra Gardemoen, vi kunne ikke fly over Frankriket, pga streik der også, så vi måtte fly til Portugal og så inn over Spania. Gubben likte ikke dette noe særlig, han er bestandig så paranoid, men sånn er det no bare med den saken. Han fikk nå seg en ny venn på flyet. Han begynte å prate med sidemannen og var såååå sosial at det sto ikke på. Vennen takket for koselig reisefølge da vi gikk av. Snakker aldri med fremmede jeg når jeg er ute og reiser, det kan være fali det, sa mammaen min.
Vi måtte vente lenge på bagasjen, men endelig kom den, da var det bare å skynde seg bort til AVIS, hente ut bila også kjøre hit. Vi var innom en butikk da og provianterte, masse god drikke og litt mat. Været er overskyet og det passer bra, så kan vi bare ta livet med ro og la humla suse. Gubben har sagt at jeg ikke får lov til å stresse han opp, vi skal ta det med RO. Særlig sier nå bare jeg. Må også nevne hva han sa da vi kjørte hit til Althea. Han sa, Vet du det du Lilledora, at i dag er det tirsdag og hva er det da? Marked, Lilledora, marked, men nå er det slutt og takk for det. Men jeg svarte bare så tøft jeg kunne, bryr ikke jeg meg noe om, for neste tirsdag er det marked igjen og på lørdag, Gubbelille er det marked i Calpe. Også lo jeg litt da, sånn etterpå.

En ting til, jeg har fått løyve til å kjøpe meg ny veske, den jeg har tatt med meg er så liten at det var et svare strev å få tatt opp pengepung og briller. Hvorfor i all verden tok du med den der, når du har skapet fullt av andre vesker, kommenterte han da jeg slet som værst. Du må ha deg ny veske,sa han, javel svarte jeg sakmodig, men jeg har jo så mange og jeg sa jo at jeg ikke skulle kjøpe noen i år. Da så han bare på meg, sa ingenting. Tror dere at han skjønte at jeg hadde tatt med den lille veska, bare fordi at jeg da med god samvittighet kunne gå til anskaffelse av en eller to eller tre nye? Inte vet jag, jag e inte Jesus, jag e bare hans vikar pleide broren min å si i sine glansdager.
Nei dette får være nok for i dag, vi tastes Tuddeli

..... vakre dag i mai....

... her skulle det stått første , eller siste, men jeg er ikke kvinne om å huske. Det var i hvertfall Anita Hegerlan som sang den, lette etter den på You tube, men fann den ikke. Hvorfor jeg har denne introen, lurer vel du på nå? Men, bare vær litt tolmodig nå, så kommer jeg snart til poenget.

Når du nå ser bilde av denne tøffe typen, så får du vel litt peiling. Dansing tenker du vel først, men det er nok heller sykling denne saken skal dreie seg om Dag Otto er ganske kjekk, syns du ikke?
Så over til kjernen i denne storyen. I går på mai nesten siste dag, lærte endelig Prinessa og sykle. Stor stas. Vi jublet, viftet med flaggene og hoiet til vi ble hese.
Det har vært mye gråt og tennels gnissel, sykkelen har blit kastet og skjøvet ut i det uvisse, også å bli tatt inn i varmen igjen. Forrige søndag gråt hun sine modige tårer og erklærte høylytt, DETTE GREIER JEG ALDRI, KLARER ALDRI Å HOLDE BALANSEN JEG.
Men så, måtte det ha skjedd noe for hun kom og forlangte at hun skulle til Loverboy ( ja, hun kalte han ikke det hun da, men sa navnet hans) for han drev jo på med sykling og da greide sikkert han og lære henne og.

Vi fikk en telefon, jeg kommer og ligger over jeg, så kan ...... lære meg å sykle. Ok, sa nå jeg bare kom du. Her må jeg bare tilføye, at det er MOI som har lært opp våre barn til å beherske denne balansegangen på to hjul, men det er nå glemt, så det er Loaverboy som får æren av all idrett som blir utført her hjemme.

Mairaklens tid er ennå ikke forbi, ikke før hadde opphavet til Prinessa forlatt oss, så tok Loverboy på seg jakka og gikk ut med Prinessa. Det regnet ute og det var litt surt og kaldt, men de var ute lenge. Loverboy kom inn og hun andre var ute og øvde på det læremesteren hadde fortalt henne. Vi gikk til vinduet og hva så vi, joda en liten/stor Prinesse som hadde fin litt vinglete balanse mens beina gikk som trommestikker på pedalene. Hun kom stormende inn, jeg greide det ropte hun, jeg bare konsentrerte meg og gjorde som ....... sa. Hun heiv seg på talatutten og ropte inn i røret til mammaen sin, jeg greide det, jeg kan sykle, så nå kan jeg få rulleskojoggerter i premie. Gleden var stor, hun kom seg nesten ikke i seng, for hun gledde seg sånn til morgendagen og sykling.

Dagen i dag har det vært masse sykling, hun er stødig nå, sykler fort og svinger og er kjempestolt.

Loverboy dro ut på en treningstur, mens den lille beundrerinnen så på han med store øyne

Snart kan jeg og være med deg på slike turer sa hun. Mmmm svarte han andre, du må bare bli litt sterkere i beina først og så må du bli litt større.

Etter to timer kom han hjem, sliten, våt av svette og den lille beundrerinnen så på han med glede i blikket.


En dag, når jeg blir litt større, og sterkere i beina, da skal vi sykle om kapp, og jeg kommer til å slå deg langt nedi støvlene, for da er du gammel, sa hun, mens hun lo