Hjemme igjen

Så da er jeg hjemme igjen etter noen fine, solvarme, lærerike (tar ikke i bruk all ny lærdom nei) dager på Østlandet. Jeg har fått innføring i hvordan man bruker vaskenøtter når man vasker klær, og hørt om hvor flott, greit og naturvennlig slike tøy-bind er. (Er glad over at jeg slipper og bruke slikt, er kjempeglad over at det var always ultra som var på topp i mine glansdager).

Vaskenøtter derimot, DET skal jeg prøve, fikk med meg mange nøtter i en slik fin nøttepose.

Foto: http://www.vaskenotter.novel/

verd og lese den linken og så å kjøpe og prøv

Da jeg kjørte sørover, skuet jeg så mye vakkert på min vei. Der var både brusende elver, søte kuer, kalver og søte små lam. Jeg tenkte jeg skulle stoppe og ta bilder, men hvor stopper man når man ligger på E6, og før man greier å tenke tanken ut så er man plutselig et annet sted.

Plutselig er man der man skal være og får en god klem av denne stilige karen

Oh, Danny boy , og Danny boy, I love you so.

Pinseturen min bød på mer, masse nydelig mat, all honnor til kokken. Fikk for første gang smakt Sushi,, den passet min gane utmerket

Mitt vertskap driver jo med så mangt, og kildesortering og naturvennlige produkter står jo i fokus der. Der ble jeg igjen inndoktorert med hvilken såper jeg skal bruke, hvilke kremmer og kosmetikk. ja jeg fikk meg ting hjem og, flere leppestifter, eller munnrødt som min mor ynder å kalle det, og såper, og krem. Huden min kjennes ung og fresh ut, Lottem

http://www.kissme.no/

denne linken er det verd å ta en titt på.

Så plutselig var det på tide å dra hjem. Når fanten har fått noe godt så drar han videre. Etter mange hadet og klemmer og vi sees i Spania, kastet Lilledora seg inn i farkosten, satte Johnny Cash på full guffe og dro nordover igjen.

Etter nesten å ha kjørt på et ekorn, bare nesten, jeg kastet meg på bremsa og slang bila til venstre, og det vesle ekornet kunne spirnge hjem til huset sitt, fikk jeg se denne vakre hesten

Det ble litt langt unna, men jeg satt i bila, og pen var den. Jeg kjørte et stykke til og da så jeg denne skummende elva

og mange , mange bjørker uten blader. Stanley Jacobsen synger en sang om ei bjørk som har tatt vårkåpa på, men på dette fjellet hadde ingen tatt fram vårkåpene og tittet på dem engang. Trist tenker jeg, men så kom jeg jo på at det bare var 12 mai, og Ugla hadde bursdag, så det var tidlig, tidlig vår enda.