Sitter her og koser meg med mydelig country musikk. Gubben finner så mange country stasjoner han, og man skulle nesten tro at de har vært i vår platesamling for å finne platene de spiller. Vi sitter her og minnes og ler. Koselig. Rart hvordan minner og kan bringe fram lukter og smaker.
I formiddag spilte jeg cd`en som storesøstra mi fikk i gave av mamma og meg. (Ja, jeg spilte ikke den orginale cd da, hadde jo kopiert den, forstås=) Plutselig kom Lillebjørn med sin "snilleste gutt på sovesal en" Jeg blir så trist når jeg hører den, for da tenker jeg på storesøster som reiste på ferikoloni da hun var ti år. Hun hadde det fint hun,i hvertfall later hun som det er sant, men vi hjemme savnet henne sånn. Skjønner enda ikke hva hun hadde der å gjøre. At mamma lot henne reise, vi reiste jo bestandig bort på landet i ferien vi.
Etter så mange år, kjenner jeg enda suget i magen når jeg hører den sangen, og jeg husker oppstandelsen det ble da det sto et stort bilde av henne i'på førstesia i avisa da hun hadde falt og skadet kneet sitt. Tror nesten pappa var på vei for å hente henne.
For en glede det var da vi kunne dra ned til jernbanestasonen å hente henne da de tre ukene var gått. Ser henne så tydelig for meg, der hun hoppet av toget med en hel haug med engangs kopper under peddekgenseren. NSB hadde store økonomiske problemer denne sommeren, og jeg tror nok det var alle de hvite pappkoppene som havna hjemme hos oss som var skyld i det. NSB har visst aldri kommet seg over det, og søster får stadig høre om det. Tror nok at det var første og siste gangen hun forsynte seg med noe som ikke var sitt.
6 kommentarer:
Takk for besøk. Artig inne hos deg også... Tror du gav meg støtet til å bake i mårra,(så en bakst til ei syforening).. hvis det blir dårlig vær...
Vi hadde tenkt oss på hytta, men bare hvis det blir bra vær.
Ha ei god natt.
Så rart! Denne plata spela eg og i dag, men det var original-CD'n. Mange fine songer, og eg syng med. Til og med på Lillebjørn-songen. Men ugla sin versjon om feriekoloniopphaldet er annleis. Ho var berre 8 år og visste lite om verda utanfor byen. Ho var bortsendt den sumaren og lengta heim, og eg trur ho gret seg i svevn mange kveldar. Kva gale hadde ho gjort som måtte bort frå bylivet? Der dei fekk dagane til å gå med å leike med dokker i bakgården, spele basse og skrive bilnummer. Den dagen jenta skulle reise, hadde mora pynta seg og dei to småsyskena, mora i finkjolen, høyhæla sko og munnrødt. Søstra med nye sandalar og broren i ny kortbukse. Dei gjekk sikkert på kafe og drakk brus og fekk blautkak' med det same bussen hadde gått. Og jenta måtte på landet og drikke kumjølk og tisse på eit spann om natta, fordi det var for langt til å gå til utedoen.
Uff, stakkars små - vondt for den som må reise, vondt for den som er att... Det skal vere godt for menneske i alle aldrar å reise og sjå seg omkring og oppleve nytt - seier dei, og det kan ofte vere sant, men oftast trur eg det beste berre er å vere i det kjende, trygge, med menneske ein er glad i og trygg på og der ein gjer det ein sjølv vil. Eg har ALDRI likt leirar, td, alle venene var så glade for å reise på 4H-leir og veit ikkje kva, men det var berre nedteljinga til heimreisedagen som heldt oppe motet, og evt å kome på noko så ein kunne reise heim tidlegare. Ei gong var eg så heldig å verte skikkeleg matforgifta. I Kragerø. Fysj som eg spydde. Men tenkje seg til for ei lukke, mor mi kom eins ærend og henta meg og køyrde meg heim. Lukke. Ho hugsa nok korleis det var då far hennar henta henne heim frå barnehagen den gongen.
For nån tajtlate/tasjlate/taijhlate unga!!
(Kem kan kome med den riktige stavemåten på dette sers viktige ord?)
Taichlatt
Ugls bsr du bare 8 år den gangen på F........ ferikoloni. Og jeg var bare 4, kan ikke huske om mamma hadde pyntet seg eller om vi gikk på kafe, men det gjorde vi sikkert. Så godt du husker at vi hadde fått noe nytt da, jeg nye sandaler, hm Du fikk jo med deg en STOR eske med sjokolade du fra tante O, det fikk ikke vi. Men du skal vite at vi savna deg. Trodde ikke at du hadde det så trist, enda sendte du bort dattra di til Portugal da hun var lita. Enn hvis hun hadde kommet bort. Hadde ikke fred i sjela denne gangen heller jeg, før jeg viste at hun var landet trygt på Norsk jord igjen.
Legg inn en kommentar