Fikk bare lyst til å legge inn bilde av dukkevogna vår. Den er mye brukt, nå står den til pynt i trappeoppgangen min. Vogna er av tre, og er stor og god. Dukka som sitter oppe, heter Ingeborg Karoline, Lovise, Grethe Marit. Men ble bare kalt Ingeborg. Jeg fikk den av en onkel som kom hjem fra sjøen. Jeg ble med han i byens største lekebutikk og fikk lov til å velge hva jeg ville ha. Ingeborg satt på ei hylle og var kledd i en rosa krinolinekjole. Hun var så fiiiin at jeg måtte bare ha henne. Hun var sikkert den dyreste dukken på butikken, men onkel var snill, og han sa at hvis jenta ville ha den dukken, så skulle hun få den.
Gjett om det var ei som var glad.
Å, jeg strever så med mine små, du!
Jeg har tusen ting å tenke på, du!
Siden hodet gikk av
stakkars gamle Rikka
,må jeg alltid her alene gå, du,
passe dem, du,alle fem, du,
holde orden i mitt hus og hjem, du!
Det gikk enda an hvis de var bra, du!
Huff, men ben og armer de går a', du!
Hodene er skralle,
på dem nesten alle,
snart så må vi på klinikken dra, du!
Tenk nå går, du,
Evas hår, du!
Bare ny parykk til jul hun får, du.
Se nå har jeg nettopp vasket klær, du,
derfor har jeg dem i sengen her, du!
De må ligge syke
nå, mens jeg skal stryke,
for de har så altfor lite hver, du.
Ha dem pene,
hele, rene,
det er ikke greit for en alene!
Og så er den minste ikke snill, du.
Hun vil slettes ikke sitte still, du.
Tenker lille Lise
må få litt av rise',
for jeg skjønner nok at det må til, du.
Mine små, du,
pleier få, du,
og jeg synes at det hjelper så, du
Vi likte godt å leke med dukker da vi var små. Jeg hadde mange dukker, både store og små. Navn hadde jeg på alle. Ingeborg var nok den gjeveste, men både Åke, Lasse, Elin , Lottemor, Ingalill. Olemann,Aud, Tom og Trine og alle de andre var morsomme å leke med. Storesøstra mi hadde Bjørn Helge, og når han skulle være hun, ble hun til Rikke.
Mamma sydde og strikket klær til Ingeborg. Ja til og med Bunad sydde hun til henne.
2 kommentarer:
Den dokkevogna der, er det andre som har bruka før. Og Olemann, kven er det eigentleg som eig han??
Kvar gong storesyster fekk ei dokke, skulle Lilledora ha ei som var plent lik. Og namna skulle vere nokså like, Ingalill var i familie med May Britt, og dei kom frå Sverige. Tamar og Trine og Taimi og Tom var brune smådokker, med namn frå bøkene til Berit Brænne. Ingeborg er framleis ei stasdokke der ho sit i vogna. Lilledora, du kunne alt den gongen saume klede. Aberet var berre at du sauma kleda rett på dokka, og dei var vanskeleg å få av. Men fine var dei.
Bjørn Helge, ja! Tenk, slike dokker har uendeleg lange liv, for meg var Bjørn Helge DET SKJØRE BARNET og det var allstøtt med andakt eg kledde av og på og leika med han, han kunne jo gå i tusen knas i motsetnad til mine plastikk- og tøydokker. Men kor gama var det vel ikkje! Av og på med kleda, mate dei, opp og ned i dokkevogna, gå tur langs vegen. Ja, og så lage klede til dei. Det var helst til dei små dokkene. Mamma var flink og sydde og strikka til dei då eg var lita. Men eg ville også! (var 2 eller 3?). "Eg vil også strikke!" sa eg. Mamma smilte: "men kan du det, då?" "Ja!" sjølvsagt kunne eg det, eg hadde jo sett mamma gjere det SÅÅÅ mange kveldar, ho sat der med ein pinne i kvar hand, og ein tråd, og klirra det heile saman i jamn takt. Kunne vel eg også greie! Så fekk eg strikketøyet i hendene, og eg minnest det ekle vaksensmilet, som vaks medan mitt skrumpa. Eg sat der med det heile i hendene, og eg skjøna INGEN TING. Eg kom ikkje til å få det til, og no hadde eg skjemt meg ut og alt. Byrja sjølvsagt å grine, og kjende meg SÅ utruleg lita og dum då eg måtte gje attende arbeidet saman med kjensla av å vere overvunnen... :-)
Legg inn en kommentar