Jeg er i det melankolske hjørnet i dag. Grunnen, jeg har vært i begravelse igjen
i dag. En mann i sin beste alder, far til en vi er glade i, farfar til to av mine barnebarn, en likanes kar, ble begravet i dag. Han etterlater seg en stort tomrom.
Nederst nede på dødsannonsen sto dette;
Det glitret i stryket,
det blinket i vak,
og gleden i brystet mitt bruste.
Over aurete botn storfisken rak,
mens fjellbrisen vasskorpa kruste.
Dette passet sååå på han, at jeg tar med resten av diktet og jeg.
Med hilsen fra fjellet,
jeg kommer med bud ;
det lyste så herlig der inne.
På fløene vogga myrduna brud,
mens vindene lekte så linne.
Det let i kvar busk, det var slikt et kor,
og sang til mitt øre seg søkte.
Og rypa, min elskede møtte mitt spor,
hvor sti langs med bekken seg krøkte.
Det glitret i stryket, det blinket i vak,
og gleden i brystet mitt bruste.
Over aurete botn storfisken råk,
mens fjellbrisen vasskorpa kruste.
Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg,
men nevera trivelig smilte..
Og under dens lauvheng med glede jeg såg,
at villreinen stille seg kvilte.
Med hilsen fra fjellet - det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann,
kun der får jeg fred og blir rolig.
Jon Østeng Hov
3 kommentarer:
Dette er eit nydeleg dikt. Denne forfattaren har så mange flotte småstubba i Adressa- med mange fine bilete. Eg har sett at mange har nytta vers frå dette diktet i i gravferdsannonser. Det er så vent at eg får tarer i augo.
Flotte ord... er mye sykdom og begravelser også i min familie for tiden. Blir minnet om at alderen innhenter oss og at man bør prioritere det som er viktig i livene til hver enkelt.
Vil gjerne ønske deg en rolig og god julehøytid med familie og venner. Stor klem
Nydeleg dikt og ein koseleg blogg du har! Ynskjer deg og dine ei riktig god jul!
Legg inn en kommentar