November tur

Som kjent så har jeg vært på min årlige nov. tur. Denne gangen gikk turen pr. fly, Lilledora har ikke lov å kjøre så mange mil med bil. Gubben syns Lilledora kjører for for, (og det fikk han jo bevis for, (kontra min tur i sept,) og han liker ikke at hun kjører over fjellet i snø og kulde. Det er jo greit og fly også da, det går fort og man kan ta seg en liten dupp, mens man reiser. Det er noenting som er ganske rart, når jeg er ute og reiser, det være seg både fly, tog eller båt, da snakker jeg ikke med noen. Jeg kobler ut omverden, og er bare i Lilleddoras verden. Jeg syns det er helt greit. Søstra mi derimot, hun snakker med alle og treffer sååååå mange koselige reisende, sier hun. Jeg er like utadvent som henne og kommer egentlig lett i kontakt med mennesker, men akkurat på mine reiser passer det meg mest, bare være meg selv i min egen lille verden. Jeg har det ganske koselig der jeg sitter, tenker på hva jeg skal gjøre og hva jeg har gjort. Kan hende jeg sitter og ler og, ihvertfall smiler. Men nok om det, som før sagt så var jeg sørpå en liten tur i slutten av november. Mormors eget Sussegull fylte 10 år. Tiden går så fort , og tenk at nå er den lille sjarmisen blitt en stor gutt på 10. Han er like kjærlig og høflig, snill og lur som han var da han var liten. Ja, jeg innrømmer det glatt, jeg lar meg snurre rundt lillefingeren av han, og det vet vel både han og jeg.
Må bare fortelle, at da mammaen hans spurte han om han hadde hatt en fin bursdag og om han var fornøud med presangene, svarte den store sjarmisen, Den fineste gaven var nå at mormor kom og feiret sammen med oss. Er det rart jeg lar meg snurre??