Sommerferien 2013...

.. def. ferdig. Reiste fra Altea i går tidlig. Tempraturmåleren på terrassen viste 28 grader, vel hjemme viste tempraturmåleren 10 grader og regn. Det er i hvertfall bra at vi har hatt 4 uker med sol og varme, selv om de 14 første dagene "bare" lå på en sånn 24-25 grader. Brun ble vi i hvertfall og da bare håper vi at fargen holder seg en stund.
Vil gjerne vise fram litt bilder fra ferien. Vi begynner med bila, en herlig Audi, den var vi veldig fornøyd med, Både Rossen og jeg, bare synd at de har så små bagasjeplass, vi fikk bare en koffert bak, resten måtte vi ta i baksete, da priset vi oss lykkelig fordi vi var bare to. Enn hvis vi var tre eller fire sa Rossen, ja da Lilledora måtte du har sprunget ved siden av.

Her har Rossen faktisk sprunget 8,5 km og det er varmt. Han spsrang langs stranpromenaden, tok så av så han kom seg opp i hovedgata og sprang fram til Tutti Frutti og så tilbake igjen. Hadde med en halvliter med vann, og den var varm da han kom tilbake.

 

Vi lå helt nede ved strandkanten, her ser det ut som Lilledora har vært ut og avkjølt sitt nydelige legemed, har sparket av seg badeskoene, lagt de til tørk og pepsi max boksen er kommet opp av kjølebagen.

Men hvem ligger så i denne tomme badesenga, det må nesten være Rossen det og bilde ble vel tatt da han var ute på sine trimturer.

Her følger noen bilder fra vår Safari, det er varmt, tørt og svært.

Det er snart foringstid, så dyrene har trekt nedover til foringsplassene sine

Elefantene er tørste, tror nesten jeg måtte ha vært hel dø av tørst jeg, før jeg hadde drukket av dette vannet,

men elefantene koser seg med det og se hvor godt den drikker. Tror elefantene her heter Elly og Fant.

Flere dyr siden

Miraklenes tid er ...

Ennå ikke forbi. Hør bare her:
Som dere vet så pleier jeg ALLTID å gå til frisøren  når jeg er her i Spania, intet unntak denne gang. Jeg drev på å lurte på når jeg skulle bestille time, men Rossen mente det var best å gjøre det den siste uka. Og som den lydige hustruen jeg er, ble det slik. Jeg dro innom der sist fredag, og da jeg skulle til å gå inn, ropte Rossen: Bestill time til klipp til meg og.  Jeg tror jeg datt om, han sjøl, til frisør.  Men jeg kom meg raskt, samlet meg og nesten løp inn i salongen.  Jeg ble igjennkjent, da var det Ola og kyss og klem på begge kinn.  Jeg fikk framlagt mitt ørene, klipp av Rossen og farging og stuss av undertegnede. Nå kan jo ikke jeg spansk og frisørdama kan jo bare spansk med bittelitt engelsk, men vi to forstår hverandre godt. Vi fikk time til i går , tirsdag. Tror nok, nei jeg vet at Rossen truet seg. Måtte du ta tirsdag da sa han, først skal vel du på marked, så til Lajolla og så frisør. Han ble svett ved tanken. Tror ikke at han sov noe godt den natta, han har jo ikke vært til frisør, siden Jesus var smågutt.
Tirsdagen og frisørtimen kom nesten som julefta på kjerringa, så fort gikk tia. Lilledoras fikk strenge instrukser om ikke å blande seg inn, men bare sitte stille og holde kjeft. Ok, sa jeg, men ikke kom og klag til meg ibettertid.
Jeg ble tatt først pga føringar. Det gikk radio, så var det Rossen sin tur, han fulgte dama bort til vasken og satt seg ned, han skjønte ikke hva hun sa så jeg oversatte. Hun skjønte hvem hun skulle henvende seg til, snakket til han, men kastet raske blikk på meg for å se om jeg var enig.  Hun begynte å vaske håret, og massene, og det var en som koset seg, han lukket øynene og så ut som han var i paradis. Tror ikke han hadde vært lykkeligere om en Laputa hadde kommet inn og tilbudt tjenestene sine.
Etter vask så var det klipping, og det var her jeg ikke skulle si et kvekk.
Short sa han til dama, short og hun klippet, og det var mye å ta av, shorter sa han da hun stoppet litt. Jeg bare målet. Han viste hvordan han ville ha det og dama gjorde slik han ville og han ble fin. Hun sa han måtte kjøpe seg en spesiell sjampo og, og han gjorde det, enda den kostet 16E, og det er dyrt her. Ja, derfor så sier jeg, Miraklenes tid er ennå ikke forbi, og bra er nå det.
Hvordan jeg ble på håret, jo farvel er ypperlig, må ha noe på det no når jeg skal i sola, og klippen ble akkurat som jeg ville. Om det ble dyrt, vi overlever, og ennå har vi igjen til koffert og litt mat. Nå er det en som er utålmodig for å dra ned til stranda så Tuddelu for denne gang

Torsdag....

...... hadde vi  (les Rossen) bestemt at vi skulle dra opp i fjelet for å besøke Safari Aitana Det er saker det, selv om det r langt masse svinger og jeg vet at jeg blir kvalm og muligens må styrte ut av bila for å kaste opp, gledde jeg meg. Vi har vært der mange ganger før, men like moro er det.

Kvelden før var vi ut og spist middag, den var nyyyydelig, kanskje litt dumt når jeg visste hvor vi skulle dra på formiddagen dagen etter, men gjort er gjort og elg er elg, sa jeg til meg selv mens jeg spiste.

Paella, Spansk nasjonalrett, skalldyr og fisk, bare en ting å si, nyyydelig. Men før vi kom oss ned til bila hent følgende:
Vi  var ferdige til å dra, vannflaskene var nedpakket i kjølebaggen, fotoapperae var i veska, og solbriller og  penger var på plass. Rossen skulle bare late vannet, jeg gikk og låste opp yterdøra, men bstemte meg for å gå en liten tur på do jeg og. Jeg gikk inn på det andre doet, ytterdøra sto på klem, så jeg skulle høre at Rossen gikk forbi. Han gikk forbi ja, men tror dere at han hørte hvor jeg var? Han hørte at noen ropte, varte jeg kommer og gikk ut og låse døra. Jeg var innelåst. Ikke hadde jeg noen nøkler, n va gode råd dyrer. Jeg dundret på døra og ropte, men ingen kom og låste ut Lilledora. Jeg fnt fram mobilen og prøvde å ringe, men der var det bare ei Spansk dame som sa at hun ikke fikk kontakt med han. Hva skulle jeg gjøre?  Jeg gikk ut på verandaen og speidet etter folk, men der var det stille som i graven. Tenkte nå litt på hva han kom til å gjøre når han ikke så meg noen steder. Kanskje jeg skulle rive opp noen lakner og heise meg ned, Vi var jo oppe i 4, så jeg kunne heise meg ned en etage i gangen? Mangee tanker kom og gikk i gjennom hodet mitt, Plutselig så står jeg der med et laken i hånda og da er det noen som låser seg inn. Jeg ble litt redd, for jg tenkt a nå kommer det noen og stjeler meg,
Jeg so der midt på gulvet med et laken i hånda og ser redd opp, og så er det bar Rossen som kom opp. Han hadde tatt heisen ned i kjelleren, men der var jo ingen Lilledora, da skjønt han at hun måtte være innelåst i leiligheten, og han kom opp litt ergelig, men begynte å le da han så Lilledora stå der forskremt midt på gulvet, mens hun tviholt på et laken. Skal du klare ned sa han og lo, det vil jeg gjerne se på.  Summasumarum, jeg klatret ikke ned, men dere har vel dere skjønt allerede. Vi dro til parken mens vi lo, jeg ble styggkvalm, men kastet ikke opp, hadde en veldig koselig dag, og avsluttet med en nydellig salat og øl på en resturant nær oss. Flere dyre bilder blir det i neste innlegg, for nå er det så varmt her at jeg rinner nesten bort.

Fiske spa

ja, det var saker det.  Rossen var ikke helt sikker på om hn ville, men da jeg sa at både Prinessa og Prinsen hadde gjort det, så ble han med han og. Det var skikkelig moro. Først ble beina vår vaska, så måtte vi putte dem opp i et kar med små fisker, ja, små og små, Rossen mått skife kar han og da fikk han digre fisker som nappet og grafset på beina hans. Skikkelig gøy, og beina ble så myke og gode etterpå.

Dette er Rossens bein,
og her kommer mine

Ser artig ut ikke sant. Dette var jo de små fiskene, og første kar, så dere kan bare tenke dere på hviken
  størrelse Rossen fikk etterpå. Artige saker.

Så var vi her igjen da

Ok, her kommer gårsdagens bilder før andr, men det er vel smma det. Vi kjørte altså til Elche mandag 1 juli. Jeg trodde vi skulle ta samme veien som i fjor, for det sa han sjaføren, men å si en ting og gjøre det er ikke samme sak det, men vi kom da fram. 1t og 25 min brukte vi til vi kunne gå inn i sko og vesk himmelen. og, du, gått ta banen da, for en herlighet, jeg ble nesten stum jeg, og de er ikke ofte. Jeg skulle få velge meg ut en ting sa Rossen, som jeg skulle få fra han. Det var ikke bvanskelig, det sto en bers og brun nydelig veske og bare ropte på meg. Så begynte vi å sondere litt rundt, og handle Rossen var en flittig seer han og og han rope stadig på sin Lilledora. Det ble en fin fangst, gikk i fra masse, men vi skal jo hjem å, og som den samvittighets gode dama jeg er, så skjønte jeg at nok er nok.  Men det var en nydelig da, pengene satt løst og alle var blide og greie.
Etterpå kjørte vi til San Joan. Der skulle vi spise fiskesuppe, men vi tok feil resturang, så det ble sverdfisk på Rossen og salat til meg. Ang., mat, det går mest på fisk og salat. Vi er lei kjøtt, tror faktisk at jeg bare har spist kjøttmat en gang, men mye forskjellig fisk og salater.

Og sånn går no dagan

Dagene går fort, selv om vi ikke gjør så mye. Ja, vi driver jo å vasker litt kopper og klær da, rydder litt, men mest så leser, strekker, bader og soler oss, ja og handler da, der har vi jo svart belte. Her forleden var vi ut på en liten kjøretur. Vi ville kjøre til rn annen liten by, og så gjort.  Vi kjørte til Javea, en koselig liten by. Vi fant en kjempefin Strand restaurant, og der slo vi oss ned. Rossen bestilte coffe Americano, og jeg tok en pils. Det var varmt, gode stoler så der ble vi en stund. Rossen ble som vanlig sulten og måtte ha mat. Han bestilt seg Tapas, kokkens spesial, jeg var ikke sulten så Rossen mente jeg fortjente en longdrink, og jeg takket ja. Og hvilken drink jeg fikk, den var dyr og kjempegod, noe med jordbær og vodka og flere godsaker.  Ja, de rike har det godt.
På vei hjem så jeg faktisk en la Puta , faktisk den første i år.
I dag er det årsdagen for mammas dødsfall, jeg savner henne fremdeles.
I dag som de ganske mange dager var vi på Laolla. Det var godt og varmt, og Rossen tok svømming som trim i dag. Vi ligger i solenergi, snakker med pengeinnkreveren, har med frukt, drikke, papirbruken og lydbok. Rossen går lei etter et par timer og vil opp, jeg sier at han kan bare gå og kom ned og hente meg om et par timer. Men det vil han ikke, han tror noen kommer og stjeler meg.
Etter litt avslapping dro vi inn til Albir for å spise, Rossen spiste sparetiltak, og jeg havets salat, en salat med masse blåskjell, reker og aukar, nydelig.
Nå sitter vi i leiligheten igjen, Rossen driver på med laptoprn og sjekker aksjene sine, og jeg driver på med denne Ipaden. Verden går da framover, sier hun og ønsker god natt

Denne dagen, et liv...

... sa farbror Melker.  Jaja, sånn går no dagan, dvs, veldig fort.
I dag er det St. Hans, og vi har bare slappet av,  ja misforstå rett nå, vi har vært ved havet, vi har vært i solen og vi har vært på strandresturanten og drukket vår dose med øl. Men ellers så har det vært bare Allers. Vi har og strikket litt, spist og Rossen sitter nå og ser på sport på tv, og drikker kaffe og spiser is. Vi har snakket litt om planene for i morgen, men det blir et annet kappitel.

I går var det lørdag og da var det marked i Calpe. Vi dro glade og lykklige avsted, men plutselig ser jeg at ennå engang har man skiftet markedsplass. Kan tro vi ble skuffet, vi likte oss så godt der det hadde vært før, det var stort og ganske luftig, ihvertfall så luftig man kan få det til i ca 30 grader c. Nå var  det å gå opp  noen bakker og så ta av til høyre. Det var bare og ta en støyt ventolin det og gå på med krum hals.
Det var varmt, trangt og masse folk.  Rossen begynte med engang å klage, jeg sa bare, vi tar det med et smil, så går alt så mye lettere.  Han hang bakpå meg som en klegg, prøvde å riste han av noenganger, men han kleip seg fast. Hallo sa jeg, går det an å få litt space her. Han sarte ikke , så jeg gikk bare vidre, handlet litt og så mitt snitt til å bøye meg litt ned og så spurte litt avgårde. Snudde meg om, så han ikke og pustet lettt ut. ( Nå må jeg bare si a i begge har med mobilene og har avtalt hvor vi skal møtes hvis vi kommer bort fra hverandre.) Jeg ristet litt på skuldrene og skulle til å bevege meg opp til den neste sko.sjappa, da så jeg opp og der sto han og lo. Nånå sa han jeg passer på deg. Hvorfor skal du pase på meg sa jeg, jeg greier å passe på meg selv. Å, neida sa han, du blafrer med penger og du slipper al du har i hendene når du ser noe du liker og alle tiggerre kommer bort til deg og du gir og gir, så noen må passe på deg, og foresten, hvem var de som mista pengboka si på flyplassen. Jeg giddet ikke å svare, men bare gikk videre.
Vi fikk handlet litt, noen vesker og et par gaver, og Rossen kjøpte seg shorts.  etterpå dro vi et sted vi liker og spiste lunch.  Det var varmt så vi dro hjem, slappet litt av, dusjet og stelte oss og dro så ut for å spise middag. ro på kinaresturanten i Albir og spiste akkar og stekte reker, nydelig. Tro dere ikke jeg ble igjen kjent der og. For ca 2 år siden kom det ei dame og snakket med oss om handicapete barn og ba om et tilskudd, så fikk vi en kjøleskap magnet igjen.  Jeg støttet henne da og jeg støttet henne nå igjen. Hun visset vi var fra Norge, for det hadde vi fortalt sist sa hun, og hun igjen fortalt noe jeg hadde fortalt henne for 2 år siden. Så jeg hade nok gjort inntrykk. Det er jo ikke noe rart sa Rossen, for de andre ga vel bare småpenger, men du gir jo så det suser etter.
Da vi skulle betale så la jo Rossen opp det han trodde det var og sendte det ut med kelneren, kelneren kom rask tilbake og sa at Rossen hadde gitt han 10E forlite. Det var et kostelig øyeblikk. Rosseen ble flau og beklaget seg, jeg lo og sa at de bare måtte unnskylde en gammel mann som så dålig (hadde vl fått for mye øl og martini innabors)bDet var løyelig, tenk at han som aldri gjør feil, i sine egne øyne, gjorde en slik bommert.  Den lever jeg lenge på, må vite

hallo i lukenN

ingen bilder fremdeles nei. Dagene går så fort, at man klarer nesten ikke å være med i svingene. Kanskje litt for fort, for jeg ser at jeg er litt slurvet med å skrive rett, ser det var mange skriveleifer i de forrige innlegget, men det får så være.
Vi har det på G, i går var vi på marked. ÅÅ, bae å kjenne på luktene, atmosfæren får man til å komme i den 7 himmel. Det var overskyet, så det var masse folk der. Rossen sier at det ryktes at "nå kommer hun shoppingale igjen" så alle roper på meg og viser fine vesker og sko.
Rossen handlet i går han og, solbriller, sokker og ny pengepung. Store greier. Jeg gikk og så litt først og så slo jeg til. Kjøpte bare nyttige ting jeg to par sko og to vesker, en liten ting til en liten gutt og så bare noe jeg ikke husker på. Vi måtte site og leske oss på en kafe midt på markede, man blir så tøst av å titte og smile og riste på hodet.
På kvelden kjørte vi inn til Albir, vi ville spise fish and fish, på den resturanten vi liker oss så godt. Og tror du ikke vi ble igjenkjent. Welcome back, and so nice to see you again, ble vi hilst med. Koselig. Ja hun kom og klappet på undertegnede igjen. Tror hun hadde sagt til mannen sin at vi var norske og gode kunder for han kom og snakket flere ganger med oss han og.  Når man blir møtt med sånn vennighet, da blir man snill selv og da rauser det ut med driks.
Ellers så har det vært mange tlf. fram og tilbake med hytteting. Men det er jo koselig at man har kontakt med moderlandet.
Har jeg fortalt om den lekre bila vi haar i år, vi er såååå fornøyd. Det er en Audi, hvit med svart tak, riktig en liten lekkerbisken.
Nå roper Rossen, vi  skal ut og bade og sole oss, vi må jo bli brun og ja Lottemor, vi bruker solkrem.

Plutselig var hun her igjen

Nå hadde jeg skrevet det lange fine innlegget, men tro dere ikke det forsvaann. Vi har ny lapptopp og jeg er ikke så vant med den så  jeg har sikkert kommet bort i noe, så jeg må prøve på å memorere hvilke finurlige ting jeg skrev ned.
Altså, nå er vi her i vårt elskede Spania. turn hit gikk greit, selv om vi nesen holdt på å få en 300 kg tung elg på panseret. Men Lilledora er bestandig årvåken og vet og rope ut varsko her når hun ser noe skummelt.
Fredgen var en helt vanlig arb.dag. Gikk hjem litt tidligere,  hadde arb.det inn, hadde tenkt å slappe a og sove litt, men det ble det kke tid til, måtte jo prøve å finne de tingene jeg ikke fann, slik som den nye badedrake og de røde skoa. De var søkk borte, men en anneen badedrakt kom plutselig fram, den hadde vært borte i fjor. Tingene mine har det med å forsvinne, men de dukker gjerne opp igjen, men da helst når jeg ikke trenger det.  Vi fikk nå pakket, mine ting nystrøket og fine og Rosseen sine ikke så fint lagt ned i koffertn.  Huset ble ryddet, gammel mat ble kastet og kl 3 kjørte vi innover. Turen gikk fint, bortsett fra den elgen da, vi fikk satt igjen bila der den skulle stå, ble kjørt den sise bitn. Kl.4.15 satt vi på kafeen og kost oss, ja det var så koselig at tom jeg snakket med en fremmed mann, og det er jo ikke likt meg.  Flyturen gikk greit, vi dtt på hver side av midtngen, syns det var litt ensomt, hadde jo ingen skulder å lene meg på når jg skulle sove. hadde med oss bøker , men jeg rkk bare og lese ei side, var så mye og se på, ihvertfll han som satt vd siden av Rossen. Han hadde slike dige høl i ørflippene, tatovert et øye på den ene siden av hode og et skummelt ansikt på bakhode.
Det gikk greit å hene ut bila, den er bare lekker, svart tak og resten hvit. Audi. Vi  kjørte raskt inn til Altea, handlet og dro så opp til leiligheten. Der oppdaget jo Rosssen raskt at det ikke var noe gaagenøkkel, og v virket ikke slik den skulle. Ble litt mailing og litt kjeftbruk (ikke vet jeg hvm han kjeftt på), men etter en god lur tok han seg en tur nede i bassenget, mens jeg skrev ned denne epistelen.  Nå skal vi snart inn til Albir for å spise og kose oss, for nå har ferien begynt.
Tuddeldu

Bør Børson

Rosssen og jeg var på teatret i går kveld og så Bør Børson. Veldig artig. Modernisert og all ting. Vi fikk tom se et video-innslag om at Marvin og Flettfrid giftet.  Hvis du ser nøye etter så ser du han Bør oppe i venstre hjøren. Linselus.

Rossen hadde ikke vært på teatret på mange år, og så da han fikk høre at de skulle sette opp Bør, og han fikk i billetter på jobb, og hans fagre viv skulle fylle år, ja da kjøpte han likegodt billetter i bursdags gave da. Lettvindt og greit, og viven liker jo å gå i teatret, han hadde tom ordnet med penger slik at hun kunne få kjøpe noe nytt å ha på, så slappp han det gnåle,"har itt nokka å ha på mæ". Genialt.

Må jo bare si at jeg er av den sorten som liker å pynte meg litt når jeg skal i teatret. Det er jeg vant til siden jeg var lita jente, og hårsløyfa var større enn ungen. Finkjolen og stor sløyfe, da kunne man gå  hvor det måtte være. Da jeg var lita, ja det er jeg jo ennå, så vi begynner denne setningen på nytt. Da jeg var yngre var det bare barneforestilling en gang hvert år, og det var i jula. Der var vi, det var like sikkert som ammen i kirka det, hvert år var vi på barneforestillingen. Satt nede i parkett, lukker jeg øynene kan jeg ennå kjenne lukat og høre støyen og når det ringte, tre ganger.
lukter ikke det samme i ny salen, den er større, man ser bedre og man kommer som man er. Men Lilledora hadde brukt en dag hun på å finne fram, sko, smykker tunika og bukse, og veske selfølgelig. Man skulle jo i teatret må vite, og jeg er sikker på at mamma, nikket bifallende, til at jeg drev på som værst. Sort tunika, den jeg fikk av Rossen, svarte bukser, røde lekre skoletter, rød veske og smykker som sto i stil. Og selvfølgelig rosinen i pølsa, rødt hår, kort, men gamnske så rødt.
Rossen tok det mere lettvindt han, rene olabukser, blå t-skjorte med blå skjorte utapå og svarte sko.  Enkelt med greit. Men han skulle nå absolutt ut og sykle før vi dro av sted. Var borte i ca 2 timer, kom så hjem og sa at han hadde sykla seg av på isen. Har du skadet deg spurte jeg, som den fromme fruen jeg er. Neida, sa han, men har litt vondt i hokkekulen. Den var tredobbel så stor som den skulle være. Det går sikkert over sa jeg. Skynd deg nå.Vi kom oss avgårde.
Vi hadde fine billetter, inngang A rad 7, stol 93 og 94. Vi hengte i fra oss yttertøy, og gikk og så litt på folket, plutselig kom jeg på noe, har dumed deg brillene dine, spurte jeg Rosssen. Hadde vært sammen med han før og han hadde ikke sett noe. Nei, de ligger i bila sa han, skynd deg sa jeg og hent dem. Han ga meg det han hadde i hendene og spurtet avgårde. Han kom tilbake, drev og lette etter noe, jeg syns så tydelig at han sa nøkler, han lette i bukselommer, jakkelommer , ja tom i veska mi. Men det han lette etter var borte. Det ringte, og en stemme sa at det var ti min. igjen til forestillingen begynte. Skynd deg sa jeg let, gå den samme veien du kom, men let. Han så gjorde og jeg sto ved døra og ventet. Igjen kom han tilbake, men han så ganske slagen ut, jeg finner dem ikke sa han, tror du vi får gå innn alikevel. Inn kommer vi vel sa jeg, men kommer vi oss hjem. Han så på meg, sperret ennå mere øynene opp dag jeg ga han billettene, mens jeg ropte skynd deg.  Billettene sa han, er det du som har dem, ja sa jeg du ga jo dem til meg da du gikk etter brillene dine. Det er jo de jeg har drevet og lett etter sa han, så har du stått med dem her hele tia, trodde det var nøklene jeg sa jeg, men nå må vi gå. Og vi rakk akkurat å sette oss, så gikk teppet opp og Bør entret scenen.

Anker Sirus ankomm denne verden 21 mars kl. 22.22. Han er så skjønn en liten skapning

Nyfødd av Hans Sande

No opnar livet
munnen sin
og ut
kjem eg
... med hauet førts
så redd og tørst.
Eg skrik
til eg får knoppen min
og varmen ifrå kroppen din.
Eg syg og pustar inn
og ut
og er ein naken
nyfødd
gut.

 

 

Her har han nettopp forlatt moderlivet. ÅÅÅÅ, vi er så glad.

 

 

 

 

Farfar

Ennå er det litt igjen av 16 februar, og denne dagen var farfars dag. 
Syns dette var et bra fint bilde av farfar, tatt julaften 2011. Det var den siste jula han levde, og vi er veldig glade for at han feiret julaften sammen med oss. Han døde 25 april 2012, 94 år.
Han hadde hatt et langt og fint liv. De siste 10 årene som enkemann, tror nok at han var litt ensom, men han ville ikke innrømme det. Han hadde mange etter seg, tre barn, 7 barnebarn, 11 oldebarn og et tippoldebarn. Han var en likanes kar, kunne være veldig sjarmerende, men også det motsatte.
Det er et tomrom etter han, men minnene om han kommer alltid til å være med oss. R:I:P farfar, vi er alle glade i deg

Karnevals tider

                               
Februar mnd. er jo som  kjent som karnevals mnd. På 80 tallet var det ikke sånn her på bjerget, da hadde
vi karneval når det passet for oss å ha karneval. I Rio er det jo fint og godt og varmt, og da kan man jo bare gå lettkledd og fjong i store opptog, men her.... Stasen blir jo rent borte hvis man skulle gått i opptog med
bobledresser under alt utstyret.

Slik feiret vi karneval. Bildene er tatt på Homlas 6 eller 7 års dag. Her var det både geishaer, sjørøvere, kaniner Pipier, fin dame, cowboy og indianere. Bilde er tatt først på mai, og vi hadde det sikkert kjempegøy

Hårek

Må bare legge inn bilde av Hårek og Tuppelupp.  Staselig Hårek måtte forlate dette herlige kattelivet i dalen i går.  Det sies at han bare var en skygge av seg selv, ikke spiste han og ikke fikk han til å gå på do.  Man får vondt i hjerte når dyrene blir syke,  man får vondt av at dyret har det vondt, og man får vondt av de som er glade i ham har det vondt.
Herlige, stolte Hårek, R.I.P

Halloisen, jada jeg er her, men du skjønner jeg ble så lei av å ha rosa blogg, at jeg maktet ikke å skrive i den, men nå, nå da den er rød og fin blir det kanskje en annen dans