søndag 21. september 2008

Bilkjøring.....

.... det kan være både skummelt og dyrt det. Hør bare her;
Jeg har vært en uke på Østlandet jeg nå, og i går kjørte jeg hjem. Jeg liker å kjøre bil, og syns det er helt greit å kjøre helt alene. Jeg koser meg i bilen, enten med radio, spiller musikk, tlf. og spiser epler og drikke vann/pepsi. Jeg synger og danser med overkroppen. Kort sagt jeg koooooser meg.
Jeg kjører fort og jevnt, Syns selv jeg er en "exellent driver", og har kjørt bil siden jeg var 24 år og det er lenge siden det. Men så til saken.
Det hele begynte med at jeg var uoppmerksom et bittelite øyeblikk og ikke tok av veien ved riktig avkjørsel. Jeg pleier å kjøre Østerdalen, men denne gangen ble det Gudbrannsdalen. Grei nok den, masse og se , så både avkjørselen til Gausdal og avkjørselen til Heddalen, og alle andre avkjørsler, men den til Trysil, gikk jeg glipp av. (IRRITERENDE) Ok, der kom Lilleddora kjørende, hadde kjørt en god stund og tenkte at på Dombås skal jeg stopppe, strekke på beina og kjøpe en kaffekopp. Det var bra traffikk på veien, noen ganger var det noen som kjørte veldgi fort og tok noen skumle forbikjøringer, men dem om det. Men så, veien var slakk og fin, Lilledora var litt i sine egne tanker, så plutselig på speedometeret, å hjelp, bremset ned litt, tittet opp og hva så hun der et stykke i det fjerne.
Joda, midt i veien sto der en sånn svart mann med gule striper på og vinket meg inn, HERREMIN, sa jeg til meg selv og kjente at hjerte forsvann nede i magen. Den svarte smilte og hilste han, Lilledora dempet musikken, strøk hendene fort igjennom håret og tok på seg sitt mest søteste smil og sa HALLO.
Ja, du vet vel at du kjørte i raskest laget nå, sa han og smilte sjarmerende.
" Vil du se deg selv på opptak kan du få det", jeg takket høflig nei, og tok opp lommeboka. "Du kan ikke bestikke meg" sa han, "bestikkke, jeg skulle bare gi deg førekortet mitt jeg sa jeg, så søtt og blidt som bare Lilledora kan når hun er i det hjørnet. Men det hjalp ikke, der sto han og skrev ut en lapp, jeg tok imot den, den Svarte ønsket meg god tur videre. Takk, sa jeg og smilte mens jeg svingte meg ut på veien og sang; TRAMP; TRAMP; TRAMP PÅ HVER PURK; TRAMP DEM NED OG TØRK DET BORT; TRAMP; TRAMP; TRAMP PÅ HVER PURK
Det ble en lang tur hjem, jeg passet på som en smed at jeg holdt fartsgrensa.
Men nå er det en ny herlig dag og alt det vonde og leie er lagt bak meg. Men inni meg surrer TRond Viggos TRAMP TRAMP TRAMP PÅ HVER, ikke smurf men, PURK

1 kommentar:

Ugla sa...

Du Lilledora, du Lilledora. Du veit å skape spenning i kvardagen. Ei god historie vart det. Men kanskje litt dyrt??